Til Stortinget
I et kunnskapssamfunn er det viktig at alle gis mulighet til å få en
god utdanning. Språklige ferdigheter er en grunnleggende
forutsetning for å kunne lykkes i skolen. Forslagsstillerne
mener det er et mål for norsk skole å bli en kunnskapsskole
der ingen barn blir hengende etter. Det er dokumentert at norsk
skole i stor grad bevarer og forsterker de sosiale forskjeller som
reproduseres mellom generasjoner, i stedet for å minske
dem. Språket utvikles i stor grad før skolestart,
og det er mulig å avhjelpe de barn som ikke behersker språket
vårt på en god måte med målrettede
og varierte tiltak.
Mye tyder på at det ikke er god nok oppfølging
av barn med mangelfulle språkferdigheter før de
begynner på skolen. Forskning viser at det kan være
viktig å iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt,
både der hvor barn ikke har ferdigheter i norsk språk,
og der hvor barn ikke har kommet langt nok i sin språklige
utvikling av andre årsaker. Slike tiltak kan virke forebyggende
i forhold til lese- og skriveferdigheter på skolen, og
motvirke at noen barn henger etter fra første dag. Med
gode lese- og skriveferdigheter legges grunnlaget for muligheter
til å lykkes i skolen og siden i arbeidslivet.
Det ble med den forrige regjeringen igangsatt en rekke tiltak
knyttet til større fokus på språkferdigheter
i førskolealderen. Med utgangspunkt i fireårskontrollen
på helsestasjonen er det mulig å nå nesten
100 prosent av barna og deres foreldre i førskolealder. Det
er derfor med denne kontrollen som utgangspunkt, mulig å lage
et tilbud om tiltak i forhold til de barna som trenger noe mer hjelp
for å sikre en god språklig utvikling. Helt siden
2000 har det vært gjennomført kartlegging av fireåringer
i Oslo gjennom den såkalte Grorud-modellen, de siste årene
også i andre kommuner. Dette arbeidet har bidratt til mange erfaringer
både hva angår kartlegging, tiltak og tverrfaglig
samarbeid. Helsesøster har fått utvidet sin kompetanse
på området som angår språkutvikling,
og det er blitt satt i gang et arbeid med å utvikle godt kartleggingsverktøy
og utprøving av ulike tiltak som kan settes inn.
I forlengelsen av dette iverksatte forrige regjering et prosjekt
hvor flere kommuner skulle gis anledning til å søke
om midler til utprøving av kartlegging og språkstimulerende
tiltak i forhold til fireåringer.
Forslagsstillerne ser det som særlig viktig at Regjeringen
følger opp dette arbeidet. Forslagsstillerne ber derfor
Stortinget anmode Regjeringen om at det utarbeides en opptrappingsplan
slik at alle fireåringer kan nyte godt av et slikt tilbud
innen 2009.
I dette arbeidet er det viktig å sikre at helsesøsters kompetanse
utvides både hva gjelder forståelse av språklig
utvikling, innsikt i fremmedspråkliges utfordringer,
bruk av kartleggingsverktøy og kunnskap om hvilke tiltak
som bør iverksettes for å avhjelpe de problemer
som avdekkes, herunder kompetanse til å vurdere når
det bør henvises til ytterligere utredning.
Før et slik tilbud blir landsdekkende er det en forutsetning
at det kartleggingsverktøyet man velger som nasjonal standard,
kvalitetssikres. Det bør brukes kompetanse fra uavhengige
forskningsmiljøer for å sikre arbeidet med utvikling
av eksisterende verktøy og eventuelt kvalitetssikre nytt
verktøy.
De tiltak som skal iverksettes, skal være tilpasset barnets
behov. I mange tilfeller kan foreldrene selv bidra med språkstimulerende
tiltak hjemme etter veiledning fra helsesøster. I andre
tilfeller kan det være behov for at barnet får
stimulering av andre utenfor familien, noe som særlig barn
med annet morsmål enn norsk vil kunne nyte godt av. Her
kan egne språkstimuleringsgrupper eller barnehageplass
være viktige tiltak. I enkelte tilfeller kan det være
riktig å benytte profesjonell hjelp, oftest gjennom Pedagogisk-psykologisk
tjeneste (PPT).
Det er viktig at tilbudene er mangfoldige og i overensstemmelse
med foreldrenes ønsker. Man skal møte foreldre
i tillit til at de ønsker det beste for sine barn, og en
viktig oppgave blir da å gi god veiledning i forhold til
egeninnsats og grundig informasjon om hvilke muligheter og tiltak
som bidrar til en god språkutvikling for barnet. En del
foreldre ønsker ikke barnehage til sine barn, og i respekt
for foreldres valgfrihet bør det sikres tilbud til barn
utenfor barnehagen. Forslagsstillerne ber Stortinget anmode departementet
om å være seg bevisst denne problemstillingen.
I arbeidet med kvalitetssikring av slik kartlegging og tilbud
om tiltak er det naturlig å koble inn ulike kompetansemiljøer
og ulike forskermiljøer, herunder eksempelvis Bredtvet
kompetansesenter, Torshov kompetansesenter og Nasjonalt senter for
leseopplæring og leseforskning - Lesesenteret ved Universitetet
i Stavanger. Det er videre viktig at man i vurderingen av nasjonale
tiltak på området ser egen erfaring i lys av den
erfaring man har internasjonalt, særlig fra de andre nordiske
land, og at man gjerne knytter seg til ulike kompetansemiljøer
utenfor Norge.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en opptrappingsplan frem
mot 2009 med sikte på at det på landsbasis innføres
språkkartlegging av fireåringer på helsestasjonens
fireårskontroll, og tilbud om tiltak og veiledning der
det er behov for det.
15. juni 2006