Til Stortinget
Hovedmålet med vern etter naturvernloven er å sikre
et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende
generasjoner. Rundt 12,5 pst. av Norges fastland er pr. dato vernet
etter naturvernloven.
I Stortingets spørretime 11. oktober 2006 gjorde statsråd
Helen Bjørnøy det klart at Regjeringen er i ferd
med å behandle vern av Trillemarka-Rollagsfjell, og at
Regjeringen vil ta stilling til verneomfanget mot slutten av året.
Regjeringen har sagt at de vil legge vekt på gode verneprosesser
basert på debatt med lokale krefter, og god dialog med
Stortinget for å skape bredest mulig flertall for sin politikk
og et lavest mulig konfliktnivå.
Nasjonalparker og andre verneområder må utvikles
til å bli en ressurs for lokalsamfunnene, og ikke et hinder
for næringsaktivitet og bosetting. Det er nødvendig å legge
til rette for økt lokalpolitisk medvirkning og innflytelse.
Vern av områder og utvikling av nærliggende lokalsamfunn
må ses i sammenheng, og det må legges opp til å ta
vare på områder gjennom bærekraftig bruk.
Vernes et stort område, legges det hindringer for lokal
næringsdrift, og fraflytting kan bli en konsekvens.
§ 8 i lov om naturvern 19. juni 1970
gir hjemmel for verneinngrep. I loven står det at et område
"kan", under visse forutsetninger, fredes som naturreservat. Ved
lovbruk som gir forvaltningsorganer mulighet til å vedta
inngrep i den private eiendomsretten, skal det foretas grundig avveining
av verneverdiene målt opp mot de næringsmessige
ulempene vernet kan medføre.
I forrige runde om vern i Trillemarka ble hele 60 grunneiere
berørt. Dette vakte både frustrasjon og harme.
Noe av det som skapte frustrasjon, var at grunneierne følte
seg overkjørt og dårlig behandlet av verneinteressene.
I den pågående runden har grunneiere og de
berørte kommuner gått sammen om et forslag som
går ut på vern av 30 000 mål
skog og 70 000 mål annen utmark. Direktoratet
for naturforvaltning har i sitt forslag gått inn for vern
av 147 000 mål, herav 73 000 mål
skog.
Dette vil være et stort inngrep og båndlegging
av store arealer med produktiv skog, noe forslagsstillerne er skeptiske
til. I tillegg er dette privat grunn, og flere grunneiere blir berørt.
For at dette inngrepet ikke skal få uheldige konsekvenser,
er det viktig at alle parter blir hørt.
I St.meld. nr. 40 (1994-1995) om barskogvern, er det lagt klare
premisser for i hvilke tilfeller verneinngrep bør unngås.
Det står blant annet følgende: "… noen
områder er uaktuelle på grunn av høy
konfliktgrad". Med andre ord slås det fast i stortingsmeldingen
at i områder hvor det oppstår høy konfliktgrad, skal
verneinngrep unngås.
Forslagsstillerne mener derfor at:
For å sikre en best mulig
behandling av verneforslaget i Trillemarka må det legges
frem for Stortinget, slik at Stortinget får muligheten
til å fremme sitt syn på størrelsen av
et eventuelt vern.
Stortingets intensjoner i barskogmeldingen må følges
opp.
Grunneiere og andre berørte parter må høres.
Blir grunneiere igjen overkjørt og ikke hørt i
en slik prosess, er det fare for liten vilje til fremtidig samarbeid
i verneprosesser.
Det bør utarbeides kriterier for hvor mye embetsverket
kan verne uten at forslaget legges frem for Stortinget.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vern av Trillemarka-Rollagsfjell for Stortinget.
26. oktober 2006