Til Stortinget
Forslagsstillerne mener at tiden nå er overmoden for
en grunnleggende gjennomgang av rammevilkårene for konkurranse
i det norske meierimarkedet, slik at det blir skapt forutsigbarhet
og likhet for alle aktører. Kun på den måten
kan virksom konkurranse sikres, noe som vil være en stor
fordel både for bønder og for forbrukere.
Dagens markedsreguleringssystem gir markedsregulator, TINE BA,
muligheter til å utnytte markedsreguleringen til egen fordel
så lenge markedsregulator også er en kommersiell
aktør i markedet. Ved å modernisere regelverket
vil det legges grunnlag for likeverdige konkurranseforhold og for
større effektivitet i landbruket. Det er en uttalt målsetting
fra Stortinget at det skal skapes grunnlag for en virksom konkurranse
i det norske matvaremarkedet med rom for mangfold av markedsaktører.
Slik er dessverre ikke situasjonen i det norske meierimarkedet i
dag, med en aktør med dominerende markedsmakt. Alle de
aktører som forsøker å etablere seg i
konkurranse med Tine, hevder at dagens rammevilkår ikke
gir grunnlag for reell konkurranse og at dagens system gir TINE
BA som markedsregulator betydelige fordeler.
TINE BAs største utfordrer i konsumentmelkmarkedet,
Q-meiereine, har nå varslet at dersom dagens rammevilkår
ikke endres, og at alle aktører i markedet stilles likt,
vil de måtte vurdere å avvikle sin virksomhet,
fordi det er særdeles vanskelig å få lønnsomhet
med dagens rammevilkår. Etter forslagsstillernes oppfatning,
vil dette være svært beklagelig for norske bønder
og forbrukere fordi det da igjen vil oppstå en monopolsituasjon
med kun en aktør igjen på markedet. I vårt
samfunn er vi vant til at det er en reell konkurranse innen alle
markeder, men innen landbrukssektoren henger mye av gammelt tankegods
igjen, slik at konkurranse hindres av landbruksbyråkratiet,
politiske myndigheter og av de store aktørene i næringen.
Lederen i Norges Bondelag har sågar uttalt at det ikke
er ønskelig med konkurranse i denne sektoren (Dagens Næringsliv
30. november 2005). Dette viser at landets politiske myndigheter
nå må ta tak i problemstillinger knyttet til konkurransen i
meierisektoren, slik at reell konkurranse innføres og at
aktører utenfor landbrukssamvirket får incitamenter
til å satse i meierisektoren.
Markedsreguleringen av melk har som formål å sikre
produsenter av melk stabil avsetning og stabile priser i tråd
med jordbruksavtalens bestemmelser. Samtidig skal den sikre en stabil
forsyning av varer i alle markeder til en tilnærmet lik
pris. Markedsreguleringen utøves gjennom ulike tiltak i
markedet, og finansieres over omsetningsavgiften for melk.
Markedsreguleringen av melk består av avsetningstiltak,
faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. Avsetningstiltak er strakstiltak
som iverksettes for å regulere markedet, mens faglige tiltak
og opplysningsvirksomhet er knyttet til forebyggende og mer langsiktige
tiltak.
TINE BA er markedsregulator i melkesektoren. TINE BA opererer
innenfor alle nivåer av verdikjeden for meieriprodukter,
fra innsamling av råmelk fra bonde til kjøp og
salg av de fleste typer meieriprodukter. Flere av de konkurrerende
meieriprodusentene er avhengige av å kjøpe råvare
fra konkurrenten TINE BA. Fra og med 2004 ble det foretatt en deling av
TINE BAs råvarehåndtering og industrivirksomhet.
Det er TINE BA Råvare som har ansvaret for innsamling av
råmelk fra melkeprodusentene og sørger for leveranser
til industrien på ikke-diskriminerende vilkår.
Nettopp denne plikten kan det være vanskelig å håndheve
med en så betydelig markedsaktør som TINE BA er
i meierisektoren. Andre momenter som taler for et problem med konkurransevridning,
er den informasjon som markedsregulator innehar når det
gjelder markedsbalanse og prisutvikling som kan utnyttes strategisk.
Selve kompensasjonen for regulatoroppgavene kan også innebære
en konkurransevridning. Konkurransesituasjonen innenfor
meierisektoren er svak med TINE BA som en dominerende aktør
i samtlige kjerneområder i meieriproduksjonen.
Q-meieriene er eneste konkurrent om leveranser fra bøndene
og dette bare i begrensede lokale områder. I konsummelkmarkedet
har Q-meieriene en markedsandel på ca. 13 pst.. Når
det gjelder markedet for ost, er det Synnøve Finden som
har en markedsandel på 20 pst. hva gjelder hvitost og 10
pst. på brunost. I denne spesielle og skjøre konkurransesituasjonen
er det lite som skal til før TINE BA kan bruke sin betydelige
markedsmakt for å holde sine mindre konkurrenter ute av
markedet, noe som gjør at man må vurdere innholdet
av dagens spilleregler innenfor markedet på meieriprodukter.
For å skape en virksom konkurranse i meierisektoren
er det nødvendig at aktører får kjøpe
leveranser av råmelk på like markedsmessige vilkår
som TINE BAs egen foredlingsbedrift. Dette er en problemstilling
som har vært tatt inn for rettsapparatet gjennom Synnøve
Finden, som i 2004 fikk medhold i Oslo tingrett i spørsmålet
om betaling av for høy melkepris til TINE BA.
Det er mange momenter som taler for at det etablerte
markedssystemet ikke tilfredsstiller kravene til en virksom konkurranse,
men er konkurransevridende til fordel for den dominerende aktøren
TINE BA som også er tillagt offentlig myndighet.
Forslagsstillerne mener det er på høy tid å få gjort noe
med konkurransevridningsproblemene mellom TINE BA og andre aktører
innenfor meierisektoren slik at man for fremtiden unngår
det samfunnsøkonomiske tapet konkurransebegrensningene
medfører.
Et alternativ som vil fjerne mye av problemet med konkurransevridning,
er et fullstendig skille mellom TINE BA Råvare og TINE
BA Industri. Dette vil fjerne TINE BA-konsernets incentiver og muligheter til å kryssubsidiere
mellom råvare- og industrimarkedet. En beslutning om oppdeling
vil fremkomme naturlig når omsetningsloven endres slik
at markedsreguleringsoppgavene legges til et uavhengig organ. De
anlegg og eiendeler som er finansiert av omsetningsavgiften, kan
overføres til det uavhengige organet sammen med det administrative
apparat som står for markedsreguleringsarbeidet, slik at
virksomheten kan fortsette som tidligere. Det forutsettes gjennomført
forhandlinger mellom myndighetene og eierne av TINE BA Råvare
om nærmere detaljer.
Dagens ordning med et administrativt og regnskapsmessig skille
er ikke tilstrekkelig for å få til mer like konkurranseforhold
mellom foredlingsaktørene. En mellomløsning som
i stor grad vil løse konkurransevridningsproblemene er å skape
både et juridisk og reelt eierskille mellom markedsregulatoren
og TINE BA Industri. Dette vil fjerne TINE BAs incentiver til å kryssubsidiere
mellom råvare- og industrimarkedet.
Den 8. november 2006 ble det fremlagt to uavhengige rapporter som konkluderer med at både Synnøve Finden og Q-meieriene har rett i de påstander om feil bruk av regelverket som de lenge har hevdet. Rapportene fra analyseselskapet ECON og fra en ekspertgruppe under ledelse av Norges Handelshøyskole (NHH) professor Trond Bjørnenak konkluderer med at både fastsettelsen av kapitalgrunnlaget og krav til avkastningen i TINE BA er feil, slik at prisen på melk er for høy, noe som rammer både de som kjøper melk fra TINE BA og de som kjøper melk direkte fra "egne" bønder. Rapportene konkluderer videre med at både Synnøve Finden og Q-meieriene har lidt store tap på grunn av dette.
For at det skal bli innført reell konkurranse, er det avgjørende
at alle aktører stilles likt. Det innebærer at markedsregulatorordningen
må tas fra TINE BA og legges til et uavhengig organ, eventuelt
oppheves. Det er mange løsninger som kan velges for å sikre
at det blir reell konkurranse i dette markedet, men for å få løst
opp i dette gjennomregulerte systemet er det viktig at det nå tas
noen betydelige grep så alle aktører i markedet
kan få tillit til det regelverket som er, slik at man nå kan
få langsiktige rammebetingelser som bidrar til konkurranse
og til ro rundt rammebetingelsene. En mulighet er at det opprettes
et uavhengig ekspertutvalg som kan gjennomgå regelverket
og komme med forslag til et nytt system som alle parter kan ha tillit
til. En forutsetning for en slik gjennomgang er imidlertid at den
blir gjennomført av personer som ikke har noen tilknytning
til verken landbruksbyråkratiet eller til landbrukssamvirket.
Det kan også stilles spørsmål ved
om Landbruks- og matdepartementet i det hele tatt er i stand til å håndtere
konkurransesituasjonen i meierisektoren. At departementet så langt
ikke har vist noen vilje til å bidra med like rammebetingelser,
kan tyde på dette.
Det er også et betydelig behov for å gjøre
melkeprodusentene mer effektive ved at det legges til rette for
større produksjoner og at regelverket for samdrifter gjøres
enklere.
Dette dokumentet viser at det er et stort behov for å få nye
rammebetingelser i meierisektoren som likestiller alle aktører
i næringen. Det er alvorlig når enkelte aktører
mener seg systematisk motarbeidet av landbruksmyndighetene og av
Norges Bondelag. Q-meierienes eier; Kavli, har hittil tapt kr. 250
mill. kroner på å etablere seg som konkurrent
til TINE BA. Synnøve Finden har i en årrekke kjempet
en innbitt kamp for å få like konkurransevilkår
med TINE BA, og har vunnet flere tvister i retten for å ha
betalt for høy pris på den melken de kjøper
fra TINE BA. Spørsmålene om verdsettingen av TINE
BA må snart finne en løsning. Dette er en sak
som burde være enkel å gjennomføre, dersom
uavhengige miljøer benyttes.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen nedsette et uavhengig utvalg som kan
komme med forslag til en ny markedsordning for melk, samt forslag
til kompensasjon til de aktører i meierisektoren som har
lidt tap på grunn av dagens regelverk.
II
Stortinget ber Regjeringen frata TINE BA rollen som markedsregulator
og legge dette til en uavhengig aktør.
23. november 2006