Til Stortinget
Innvandrerbefolkningen i Norge består av personer med
bakgrunn fra over 200 forskjellige land. De er kommet hit som flyktninger,
som arbeidsinnvandrere eller gjennom familierelasjoner til andre
innvandrere eller nordmenn.
I dag består innvandrerbefolkningen av 387 000 personer.
Denne gruppa utgjør 8,3 prosent av befolkningen. Om lag
53 000 personer kommer fra andre nordiske land, 49 000
fra resten av Vest-Europa og Nord-Amerika, 68 000 personer
fra Øst-Europa og 217 000 fra Tyrkia og land i
Asia, Afrika og Sør-Amerika.
Antallet innvandrere varierer i takt med innvandringspolitikken,
med behovene i arbeidsmarkedet og med krisene i verden. De senere årene
har et økende antall kommet til landet for å gjenforenes
med familien som allerede er her, eller for å stifte familie med
andre innvandrere eller med nordmenn. I 2005 ble det registrert
40 100 innvandringer og 21 700 utvandringer. Det
ble registrert 13 048 familieinnvandrere i Utlendingsdirektoratet
(UDI) sine statistikker samme år. I 2005 kom flest familieinnvandrede
fra Thailand. Deretter følger Somalia og Polen i antall. Fra
Pakistan ble det registrert 461 personer som fikk opphold på dette
grunnlaget. Et stort antall av dem som innvandrer til Norge på dette
grunnlaget, gifter seg med etnisk norske kvinner og menn.
Høyre fører en politikk som gir den enkelte
frihet til å ta egne valg. Forslagsstillerne mener at alle
har krav på å få velge egen livsledsager.
Forslagsstillerne ønsker ikke å føre
en politikk som legger hindringer i veien for dette. Samtidig tar
forslagsstillerne sterkt avstand fra foreldre eller andre som tvinger
barn til å gifte seg mot sin vilje. Tvangsekteskap er forbudt
og bør straffes hardt.
Det går en hårfin grense mellom arrangerte
ekteskap og tvangsekteskap. Forslagsstillerne er kritiske til foreldre
som påfører neste generasjon sine tradisjoner
mot deres vilje, men har også respekt for at neste generasjon
kan velge å følge sine foreldres tradisjoner om
de ønsker det. På disse områdene forsvarer
forslagsstillerne kompromissløst de unges rett til å velge.
Lover og regler skal gjelde for alle. Det skal også forslagsstillernes
tro på individenes frihet og ansvar.
Forslagsstillerne mener at tilknytningskrav og 21-årsgrense
ikke er et målrettet tiltak for å forhindre tvangsekteskap.
Disse kravene vil ramme alle unge mennesker i Norge, som finner
kjærligheten utenfor landegrensene våre. Det er
over fire millioner mennesker som får sin frihet svekket
ved dette regelverket. Til sammenligning er det 13 048
familieinnvandringer hvorav 6 850 kommer fra ikke-vestlige land.
Av disse blir en stor andel gift med etnisk norske kvinner og menn.
Antall tvangsekteskap i denne gruppen finnes det ingen tall på,
men Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet
i Oslo har fått i oppdrag å foreta en kartlegging
av tvangsekteskapssaker i hjelpeapparatet. Resultatene
av kartleggingen skal foreligge innen utgangen av 2006.
Forslagsstillerne ønsker å legge til rette
for å gi mennesker mulighet til å lykkes i vårt
samfunn. Det er viktig å lære språket
og kunne forsørge seg selv og sin familie. Forslagsstillerne
er imot at staten skal bestemme hvem en skal gifte seg med. Samtidig
mener forslagsstillerne at det ikke er en offentlig oppgave å finansiere
menneskers valg av ektefelle. Derfor foreslås det strengere
vilkår for å kunne innvandre til Norge gjennom
familieetablering og gjenforening.
Samfunnet skal legge forholdene til rette slik at mennesker får
mulighet til å lykkes, men det skal også stilles
krav til hver enkelt av oss. En god integreringspolitikk må ha
dette aspektet. Å stille krav til at herboende kan forsørge
seg selv og familien som kommer til Norge, er en viktig del av integreringspolitikken.
Familien som kommer til Norge vil bli raskere integrert ved at den
som tar imot, har et kontaktnett. Vilkårene oppmuntrer
også til aktivitet for den som allerede bor i Norge.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen endre vilkårene for familieetablering/gjenforening
med følgende utgangspunkt:
Den som søker familiegjenforening/etablering, skal
ikke ha mottatt sosial støtte eller annen kommunal økonomisk
støtte ett år før søknaden.
Den som søker familiegjenforening/etablering, skal
ikke ha mottatt statlig eller kommunal bostøtte ett år
før søknaden.
Den som søker familiegjenforening/etablering, skal
dokumentere at han/hun reelt kan forsørge seg
selv og ektefelle. Unntaksbestemmelsene snevres inn.
14. desember 2006