Til Stortinget
Adopsjon av barn er ikke en menneskerett, men så lenge
det finnes mange barn som ikke har omsorgspersoner, er det grunn
til å legge til rette for adopsjoner fra flere land. Det
er imidlertid viktig å understreke at adopsjon ikke er
noe alternativ til bistand. Å adoptere barn fra en annen
kultur er et stort ansvar som ikke er uproblematisk, og som alltid
må være i samsvar med FNs barnekonvensjon. Norge har
i dag samarbeidsavtaler med en rekke land for adopsjon. Hovedvekten
av barna kommer fra Kina, Nepal, India og Etiopia. Landene som frigir
barn til adopsjon, bestemmer selv reglene. Kina har innført nye
regler gjeldende fra 1. mai 2007 som bl.a. utestenger enslige
søkere, angir at søkere må ha vært
gift i to år, dersom nytt ekteskap må søkere
ha vært gift i fem år. Begge ektefeller må ha
fylt 30 år og være under 50 år. Begge
ektefeller må være psykisk og fysisk friske og
ikke overvektige. Samlet nettoformue bør være
på over 500 000 kroner. Begge må ha fullført videregående
skole. Reglene er et uttrykk for at Kina velger blant det de anser
for å være de beste foreldrene, noe de selvfølgelig
er i sin fulle rett til. Dette betyr ikke at man i Norge behøver å anta
de samme reglene, men selvfølgelig må organisasjonene
opplyse om at man derved ikke kan være søker til
Kina om man ikke oppfyller kravene. Tre organisasjoner er i dag
godkjent av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: Verdens barn,
InorAdopt og Adopsjonsforum. Det er naturligvis slik at man må følge
de reglene som det enkelte giverland legger opp til, og som disse organisasjonene
forvalter.
Det er en trend som går mot adopsjon av barn til utlandet
i takt med nasjonalstatens bedrede forhold innad. Dette betyr at
dersom man ønsker å legge til rette for adopsjon,
må det stadig inngås nye avtaler med land der
det er behov.
Forslagsstillerne ønsker et mindre rigid regelverk for
potensielle adoptivforeldre. Man opplever i dag at reglene blir
stadig strengere og at muligheter for adopsjon kobles sammen med
ulike faktorer som i fremtiden kan gi helserisiko.
Det er, etter forslagsstillernes mening, urimelig å legge
opp til et regelverk som automatisk utelukker store deler av befolkningen.
Forslagsstillerne er bekymret over en samfunnsutvikling hvor rammene
for hva som anses som normalt blir stadig trangere, og som ikke
aksepterer noen former for risiko hva angår helse. Her
er det viktig i større grad å se paret som helhet
og ikke utelukke paret fordi en av dem ikke fullt ut oppfyller dagens
forutsetninger.
Foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er
satt til verden, må få like gode økonomiske
vilkår som biologiske foreldre. Adoptivforeldre bør
få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Det
bør heller ikke være en økonomisk byrde å adoptere.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:I
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at prosessen rundt adopsjon skal bli mindre byråkratisk og mer forutsigbar, og ber samtidig Regjeringen legge til rette for at Norge skal søke å inngå samarbeidsavtaler med flere land og at staten skal ha en mer aktiv rolle i forberedelse av nye avtaler.
II
Stortinget ber Regjeringen øke adopsjonsstøtten til 1 G.
23. mai 2007