Til Stortinget
Det heter seg at vi lever i en verden der kunnskap er den viktigste
ressurs, og læring den viktigste prosess. Idéen
bak en slik tenkemåte er at det ikke er kunnskapen i seg
selv som er viktigst for å bli konkurransedyktig i en global
konkurransesituasjon, men evnen den enkelte person og den enkelte
organisasjon har til å anvende denne kunnskapen på konkrete
situasjoner, og i samarbeid med andre mennesker. Skal Norge være
konkurransedyktig i fremtiden og øke vår produktivitet,
er vi derfor avhengig av organisasjoner og en arbeidsstokk som hele
tiden oppgraderer sin humankapital.
I denne sammenheng er voksenopplæring viktig, og ikke
minst den opplæringen som skjer både gjennom utdanningssystemet
og gjennom arbeidsplassen. OECD-undersøkelsen Literacy
and Life skills survey fra 2003 viser blant annet at over 400 000
voksne i Norge har så svake leseferdigheter, eller dårlig
tallforståelse, at de kan ha problemer med å fungere
i arbeidslivet. Disse menneskene er spesielt sårbare i
en hverdag preget av stor omstillingstakt og endringskrav. I tillegg
har alle voksne, uansett utdanningsbakgrunn og ferdigheter, store
behov for å oppgradere sin humankapital.
I statsbudsjettet for 2007 legges det opp til å bruke 189 496 000
kroner til diverse voksenopplæringstilbud; blant annet
tilskudd til studieforbund, tilskudd til fjernundervisning og tilskudd
til voksenopplæringsorganisasjoner. Det brukes også 52 300 000 kroner
til VOX - nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, og
35 421 000 kroner til program for basiskompetanse
i arbeidslivet. Det er stort behov for kompetansehevende tiltak
blant den voksne befolkning, og det er ingen tvil om at store deler
av midlene blir brukt til fornuftig opplæring, men forslagsstillerne
er av den oppfatning at man bør se på innretningen
av virkemidler for voksenopplæring og kanalisere en større
del av disse midlene via det kompetansehevende arbeidet som skjer
i arbeidslivet.
SkatteFUNN-ordningen, som gir bedriftene skattefradrag for forskning
og utviklingstiltak i bedriftene, har vært en stor suksess.
Det er ingen tvil om at innovasjon og nyskaping i hovedsak foregår
i bedriftene, i interaksjon mellom ulike mennesker og ulike arbeidsmåter.
For at norske bedrifter skal bli mer konkurransedyktige er det sannsynlig
at tiltak som skatteFUNN er viktig for å motivere bedriftene
til å satse på forskning og utvikling. Det er
imidlertid viktig å se forskning og utvikling (FoU) og
innovasjon i sammenheng med kompetansen og humankapitalen hos den
eksisterende arbeidsstokken, og derfor er stadig kompetanseheving
internt i bedriftene viktig.
I forbindelse med kompetansereformen fra 2001 ble det et spesielt
fokus på fjernundervisning for å øke
mulighetene for å kombinere eller integrere utdanning og
arbeid, og slik stimulere til det som betegnes som livslang læring.
Reformen hadde som mål å gi voksne bedre muligheter
til å delta i etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling
i arbeidslivet. Det ble også lagt vekt på at det
er store uutnyttede muligheter i forhold til å utnytte
arbeidsplassen som læringsarena, og gi den kunnskap som
tilegnes utenfor de ordinære utdanningsinstitusjonene verdsettelse.
Det er viktig at myndighetene og arbeidsgiverne er så fleksible
som overhodet mulig for å sikre at voksne mennesker har
mulighet til å oppgradere sin kunnskap og kompetanse.
I St.meld. nr. 16 (2006-2007) - og ingen stod igjen ... pekes
det på at voksnes læring i hovedsak foregår utenfor
det formelle utdanningssystemet, og som oftest er knyttet til former
for kompetanseutvikling i arbeidslivet. I tillegg vises det til
at rundt 60 prosent av de sysselsatte har et læringsintensivt
arbeid; det vil si at arbeidet krever opplæring og at arbeidstakeren kontinuerlig
lærer i det daglige arbeidet.
På bakgrunn av at norske bedrifter i stor grad er å betrakte
som lærende organisasjoner som er avhengig av å kontinuerlig
oppgradere sin humankapital, er forslagsstillerne av den oppfatning
at en ordning med skattefradrag også bør innføres
for kompetansehevende tiltak i bedrifter eller for etterutdanning
av de ansatte. I stedet for å overføre penger
over offentlige budsjetter til studieforbund, mener forslagsstillerne at
resultatet av virkemiddelbruken vil være bedre ved å innføre
skattefradrag for voksenopplæring for de ansatte i den
enkelte bedrift. I 1999 ble skatteloven endret slik at arbeidstakere
som får fri til utdanning, kan få skattefritak
for dette.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at skattefritak også bør
gis til arbeidsgivere som setter i gang egne kompetansehevende tiltak
for sine ansatte, eller som finansierer etterutdanning for sine
ansatte, forutsatt at arbeidstakerne oppnår formalkompetanse
som et resultat av disse tiltakene. Det er den enkelte bedrift som
vet best hva nettopp deres ansatte trenger for å utvikle
bedriften og bedriftens produkter, og det er den enkelte bedrift
som best kan skreddersy opplæringstiltak tilpasset sine
fortrinn og utfordringer. Når bedriftene får skattefradrag
for kompetansehevende tiltak, vil det erfaringsmessig satses mer
på oppgradering av de menneskelige ressursene. Erfaringer
med skatteFUNN-ordningen har vist oss at skattefradrag for innovasjonsfremmende
tiltak er noe bedriftene ønsker, og det er naturlig å tro
at en skattefradragsordning for kompetanseheving hos de ansatte
vil bli like godt mottatt. Og ikke minst vil en slik ordning trolig
føre til at bedriftene fokuserer mer på kompetanseheving
for de ansatte, og dette vil på sikt gjøre Norge
og Norges bedrifter mer konkurransedyktig i en tid preget av hyppige
omstillinger og endrede konkurransevilkår. Forslagsstillerne
mener en ordning med skattefradrag kan gjennomføres på mange
ulike måter, og med ulike satser, og vil be Regjeringen
gjennomgå flere alternative modeller og legge frem konkrete
forslag for Stortinget som gir skattestimulans for større
kunnskapsfokus i norske bedrifter.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget med sikte på å innføre en ordning med skattestimulans/skattefradrag for norske bedrifter som gjennomfører videre- og etterutdanningstiltak som gir formalkompetanse til sine ansatte.
14. juni 2007