Til Stortinget
Økt privat og aktivt eierskap er viktig for næringsutviklingen
og verdiskapingen i Norge, og derved grunnlaget for fremtidens private
og offentlige velferd. Det er nesten 237 000 bedrifter
i Norge. Mer enn 99 prosent av disse har færre enn 100
ansatte. 97 prosent av alle bedrifter har under 20 ansatte. Sistnevnte
gruppe står for 34 prosent av jobbene i næringslivet.
Om lag to av tre norske bedrifter er familiebedrifter. De står
for 40 prosent av den totale verdiskapingen. Med en så fremtredende
rolle i næringslivet og i sysselsettingen mener forslagsstillerne
at det er en klar egenverdi i familieeide bedrifter, og at det må arbeides
for å bedre vilkårene disse opererer under.
Mange familieeide bedrifter står overfor et generasjonsskifte.
En hovedårsak er den demografiske utviklinger med store
etterkrigskull som nærmer seg pensjonsalder. Mange levedyktige
bedrifter risikerer å bli nedlagt fordi det er vanskelig å finne
nye eiere til disse bedriftene, med tap av kompetanse og arbeidsplasser.
Det er en rekke årsaker til dette. Det er lite kunnskap
og informasjon om eierskifter, eierskifte startes ofte for sent,
og psykologiske og emosjonelle faktorer spiller en viktig rolle.
I tillegg kommer finansielle, skattemessige og juridiske forhold.
Kunnskapsparken Bodø AS utførte i 2006 på oppdrag
fra Innovasjon Norge, Kunnskapsfondet i Nordland, NHO, HSH, Norges
Rederiforbund og LO en analyse av konsekvensen av eierskifter. Analysen
viser til at en tredjedel av Europas små og mellomstore bedrifter
står foran et eierskifte i løpet av de neste 10 årene,
noe som berører om lag 2,8 millioner europeiske jobber
hvert år i denne perioden. De estimerer at ca. 120 000
norske bedrifter (aksjeselskap og personlig eide foretak) står
foran et eierskifte i løpet av de neste 10 årene
som følge av aldersbølgen. I tillegg kommer de
ordinære eierskiftene. Ifølge en svensk analyse
forventes det at 35 prosent av bedriftene som gjennomgår
eierskifter, legges ned. Overført til norske forhold kan
det tyde på at i de kommende 10 år kan om lag
42 000 levedyktige bedrifter i Norge bli lagt ned, med
resultat at mer enn 100 000 ansatte risikerer å miste
jobbene sine.
Å drive en bedrift og ha ansvar for arbeidsplasser og å tilfredsstille
kundenes behov er et stort ansvar - både økonomisk,
moralsk og emosjonelt. Mange familieeide bedrifter har ved generasjonsskiftet
behov for investeringer og omstillinger. Arveavgiften gjør at
penger som kunne vært brukt til å styrke, trygge
og videreutvikle bedriftene og arbeidsplassene i stedet må betales
inn til staten. Arveavgiften bidrar derfor til å øke
den økonomiske belastningen og risikoen generasjonsskiftet
kan være. I mange tilfeller våger den yngre generasjon
etter nøye vurdering ikke å overta. For noen er
salg av bedriften en mulighet når neste generasjon ikke ønsker
eller kan overta. For mange eksisterer ikke denne muligheten. Alternativ er
overtagelse av neste generasjon eller nedleggelse. Nedleggelsene
resulterer i tap av kunnskap, potensielt levedyktige bedrifter og
arbeidsplasser. Et betinget frafall i arveavgiften ved generasjonsskifte
i familieeide bedrifter vil bidra til å redusere de økonomiske
risikoene neste generasjon står overfor. Konkret foreslår
forslagsstillerne at arveavgiften opparbeidet ved generasjonsskifte
i familieeide bedrifter avskrives med 10 prosent pr. år
over ti år.
Nedleggelse er en naturlig del av en bedrifts livsløp.
Det er imidlertid en rekke lønnsomme bedrifter som bør
videreføres, og Europakommisjonen anbefaler medlemslandene å benytte
like mye ressurser på eierskifter som på nyskaping.
Norge har ikke fulgt Europakommisjonens anbefalinger og har ingen
aktiv næringspolitikk i henhold til eierskifter. Forslagsstillerne
mener Regjeringen bør utarbeide en aktiv plan for å støtte
opp under og stimulere til gode eierskifter.
Forslagsstillerne vil avslutningsvis vise til at ved siden av
arveavgiften er formuesskatten en skatt som hemmer veksten og utviklingen
for familiebedriftene, og andre bedrifter. Formuesskatten er ikke
tyngende for de virkelig rike, som normalt har god likviditet, men
for alle personer med vanlige inntektsforhold som forsøker å videreutvikle
bedriften og arbeidsplassene sine. Det eksisterer flere eksempler på at
formuesskatten er større enn den normale lønnen
eieren hever fra bedriften. Formuesskatten er spesielt tyngende
hvis bedriften er inne i nedgangstider, underskuddsår grunnet
ekspansjon, har behov for å bygge opp egenkapital, eller
kapitalen er langsiktig investert i prosjekter som ikke gir løpende
avkastning til eierne. Spesielt i situasjoner hvor aksjene i et
selskap prises høyt på forventninger om fremtidig inntjening,
mens selskapet ennå ikke tjener penger - typisk for mange
forsknings- og kunnskapsbaserte bedrifter - skaper formuesskatten
en likviditetsutfordring for mange gründere og
familiebedrifter. Formuesskatten kan i disse
tilfellene fremtvinge salg av eiendeler/selskapsandeler
eller tapping av kapitalen investert i selskapet for å dekke
formuesskatten. Effekten er redusert verdiskaping og færre arbeidsplasser
etablert - og over tid mindre inntekter til å sikre
offentlig og privat velferd enn en mer næringsvennlig skattepolitikk
ville gitt.
Regjeringen Stoltenberg II har i alle sine budsjettforslag siden
den tiltrådte, foreslått økning av formuesskatten
som rammer familieeide bedrifter og norsk eierskap. Dette bidrar
til å svekke incentivene for verdiskaping, og det er rimelig å vente
at konsekvensen på sikt blir færre arbeidsplasser
og vekstkraftige bedrifter.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre
en rett til arveavgiftsavskrivelse over 10 år ved generasjonsskifte
i familieeide bedrifter. Hvis bedriften avvikles innenfor en tiårsperiode,
skal det svares en arveavgift som er redusert med en tidel for hvert år
bedriften har vært drevet videre.
15. november 2007