Bakgrunn

Norges energiforbruk økte jevnt frem til slutten av 1990-tallet, men har de senere år flatet ut. Samlet energibruk er i dag på ca. 220 TWh per år, hvorav litt over halvparten er elektrisitet. Mens forbruket av olje har avtatt de siste 30 årene, har elektrisitetsforbruket økt. Det økte forbruket av elektrisitet har medført til dels store underskudd på kraftbalansen flere steder i landet, spesielt i Midt-Norge. Kraftunderskuddet har gjort det nødvendig å importere store mengder forurensende kullkraft fra utlandet, spesielt i perioder med lite nedbør.

Energieffektivisering

Klimautfordringen vil i fremtiden gjøre det nødvendig å fase ut fossil energibruk gjennom omlegging til fornybare energikilder som vann-, vind-, bølgekraft og bioenergi. I tillegg til økt produksjon av fornybar energi vil energieffektivisering og energifrigjøring være et av de viktigste tiltakene for å redusere forbruket av fossil energi og redusere utslippene av klimagasser. For eksempel kan frigjort elektrisk energi fra husholdninger, industri og næringsliv i fremtiden brukes til å erstatte fossil energibruk i transportsektoren.

EUs ambisjoner

EU har i sin klima- og energihandlingspakke vedtatt en målsetting om å spare energi tilsvarende 20 pst. i forhold til det en normal utvikling av energibruket skulle tilsi innen 2020. Målsettingen er bygget på et sett av potensialstudier for energieffektivisering innenfor ulike sektorer om formål. I Norge har vi ikke satt oss noe bestemt mål for energieffektivisering til tross for at potensialet ansees å være svært stort.

Energi 21

Vinteren 2007 nedsatte olje- og energistatsråd Odd Roger Enoksen en strategigruppe kalt Energi 21 som skulle utarbeide en bred samlet FoU-strategi for energisektoren. Gruppen avsluttet sitt arbeid og overleverte sluttrapporten til Olje- og energidepartementet 5. februar 2008. Energieffektivisering er definert som et av seks satsingsområder i Energi 21 med en egen delrapport om energibruk.

Sluttrapporten fra innsatsgruppen for energibruk slår fast at potensialet for energieffektivisering er svært stort i Norge. Gruppen konkluderer med at det kan frigjøres minimum 20 til 25 TWh innen 2020. Dette anslaget er imidlertid ganske usikkert på bakgrunn av manglende kunnskap for å identifisere potensialet. Rapporten sier følgende om behovet for styrking av kunnskapsgrunnlaget:

"Manglende data og forståelse av de observerte endringene i etterspørselen gjør det problematisk å foreta kvalifiserte fremskrivninger og prognoser av energibruken […] Det er behov for at det satses på utvikling av helhetlige analyser for hvor det er mest fornuftig å sette inn innsatsen for energieffektivisering […] Det må etableres en metodikk for slike analyser, gjerne basert på EUs metoder for potensialvurderinger. Potensialstudiene må synliggjøre hva som er realiserbart på kort sikt og lang sikt, og til hvilke kostnadspremisser […] Jevnlig oppdatering av analysene vil sikre at det blir tatt hensyn til andre tiltak, blant annet implementering av nye byggeforskrifter…[…] Et viktig grunnlag for å oppnå en effektiv energireduksjon er en og kartlegging av dagens situasjon. En må vite hva energien brukes til og hvor mye som benyttes til ulike formål."

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en helhetlig potensialstudie for energieffektivisering innenfor samtlige relevante sektorer og formål i Norge. Studien bør bygge på en oppdatert kartlegging av dagens situasjon, og fremlegges for Stortinget til orientering i løpet av våren 2009.