Til Stortinget
Stabil og rimelig energiforsyning er grunnleggende for utviklingen
av et moderne velstandssamfunn. Bruk av energi til transport, varme
og elektriske apparater er svært viktig både for folk flest og for
næringslivet og industrien. Et moderne samfunn kan ikke fungere
stabilt uten bruk av, og sikker tilgang til, store mengder energi.
Norge er en energistormakt. Vi eksporterer nærmere 10 ganger
mer olje, gass, kull og strøm enn vi bruker selv. Det er derfor
et paradoks at man i Midt-Norge har stor risiko for å oppleve kraftkrise
i løpet av få år. Hordaland, Rogaland og Østlandet kan oppleve lignende
situasjoner de neste tiår dersom ingen grep tas.
Energi- og miljøutfordringer er ofte knyttet tett sammen. Utbygging
av kraftproduksjon innebærer ofte inngrep i natur og miljø. Ofte
er det inngrep uten store konsekvenser, andre ganger kan det være
meget konfliktfylt. Hovedutfordringen ligger i å mobilisere bredden
av privat og offentlig sektor til handling og samarbeid, samt bruke
markedsmekanismer til å stimulere til best mulig bruk av ressursene.
Norsk energipolitikk har de siste årene vært preget av en misforstått
føre-var-holdning. Man har trodd at den beste miljøløsningen i kraftsektoren
har vært å ikke bygge ut ny kraftproduksjon. Resultatet er at man
må importere betydelige mengder elektrisitet, basert blant annet
på kull- og kjernekraft. I Midt-Norge har staten (v/Statnett) brukt
2,3 mrd. kroner til å bygge to mobile gasskraftverk som kun skal
tas i bruk i nødsituasjoner, fremfor for å sørge for utbygging av
et fullskala gasskraftverk.
Inntil nylig er nesten 99 pst. av norsk strømproduksjon basert
på vannkraft. Tallet vil endre seg når gasskraftverkene på Mongstad,
Melkeøya og Kårstø settes i drift. Historisk har Norge vært selvforsynt med
strøm, gjennom store investeringer i vannkraft. I et år med gjennomsnittlig
nedbør ("normalår") har Norge hatt overproduksjon av strøm, med
betydelig eksport til utlandet over mange tiår. Dette har endret seg
de siste 10 årene.
Fra 1990-tallet har utbyggingen av ny kraft i stor grad stoppet
opp, samtidig som strømforbruket har fortsatt å øke. Overskuddet
er redusert til underskudd, selv om variasjonene er store på grunn
av svingninger i nedbør. Kraftproduksjon i et normalår tilsvarer
ca. 119 TWh, mens normalt forbruk beregnes å være 126 TWh. Underskuddet
dekkes gjennom import av kraft fra andre land. I perioder med mye nedbør
eksporterer Norge fortsatt kraft. Kraftproduksjonen har svingt fra
96 TWh (1996–1997) til 143 TWh (2000). Forbruket vil også svinge
avhengig av strømpris. Ved høye strømpriser vil spesielt industrien
redusere sitt strømforbruk ved å stenge ned produksjon eller bytte
til olje.
Enkelte debattanter hevder at vi har mer enn nok strøm i Norge,
og viser til gjennomsnittstall for de siste 5, 10 og 15 år. Dette
er meningsløs tallmagi, fordi det overser de årlige svingningene.
En slik tilnærming er dermed like relevant som å be folk kle seg basert
på årlige gjennomsnittstemperaturer. Statistikken for de siste 30
år viser at Norge stadig oftere må importere strøm. I seks av de
ti siste årene har Norge hatt netto import av strøm. I motsetning
til hva folk tror, eksporterte Norge 4 ganger mer strøm før 1991 enn
etterpå (liberaliseringen av kraftmarkedet ble gjort i 1991).
Kraftbransjen har fremmet en rekke nye kraftprosjekt til myndighetene,
men det er politikere som har sagt nei til mer kraftproduksjon.
Statsminister Jens Stoltenberg er i høyeste grad ansvarlig for denne
forverringen av situasjonen for vannkraft. I sin nyttårstale i 2001
sa han at "tiden for de store vannkraftprosjekt er forbi", og la
med det et effektivt hinder for alle kraftprosjekter av betydning.
Resultatet er at vannkraftprosjekt tilsvarende ca. 4 TWh er avslått
de siste årene.
Forslagsstillerne mener myndighetene har et overordnet ansvar
for forsyningssikkerheten av kraft. Dette ansvaret må tas på alvor,
og det fordrer en grundig gjennomgang av det kraftpotensialet som finnes
i Norge. I tillegg er det viktig at man også ser på potensialet
for energieffektivisering, slik som tidligere representantforslag
i Stortinget har tatt opp.
Forslagsstillerne mener miljøtilpasset utbygging av både vannkraft
og småkraft er god energipolitikk og god miljøpolitikk. Representanter
fra Fremskrittspartiet har flere ganger fremmet forslag om å sikre mer
utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter.
I disse CO2-tider er det oppsiktsvekkende at Regjeringen ikke har et
større ønske om å utnytte potensialet som fortsatt finnes i vannkraft
i Norge, da vannkraft er totalt CO2-fri.
I en tid hvor mange politikere konkurrerer om å utvikle nye kompetansesentre
innen energiteknologi, må man ikke glemme vannkraften, hvor Norge
har alle forutsetninger for å være ledende. Kraftbransjen har anslått
potensialet i ny vannkraft til flere titalls TWh, inkludert småkraftverk,
nye prosjekter og opppussing/oppgradering av eksisterende anlegg.
Forslagsstillerne vil med dette representantforslaget ta initiativ
til at det utarbeides en omfattende og grundig stortingsmelding
om en satsing på vannkraften i Norge.
En slik melding bør inneholde vurderinger av potensialet for
ny vannkraftutbygging samt opprusting og utvidelse av eksisterende
anlegg. Forslagsstillerne mener man bør ta en gjennomgang av konsesjonsbehandlingen
av store og små vannkraftprosjekt, med sikte på forenklinger og
økt lokal saksbehandling av små-/mini-/mikrokraftverk. Man bør videre
se på verneplanen for vassdrag og gjøre en vurdering om ny vannkraftteknologi
tilsier at enkelte vassdrag kan få en oppmykning av vernet uten
at det går utover verneverdiene.
Meldingen bør også gjennomgå konsesjonsvilkårene vedrørende reguleringsbestemmelser
om minstevannstand, minstevannføring og magasinfylling i det norske
vannkraftsystemet, samt se på mulighetene for å innføre nye krav
til minste fyllingsgrad i magasinene ut fra forsynings- og sikkerhetsmessige
årsaker.
Man bør også utrede og vurdere muligheten for å øke grensen for
konsesjonsbehandling av småkraftverk i vernede vassdrag fra 1 til
3 MW installert kapasitet, samt å ikke stille krav til begrensninger
på bruk av middelvannføring i slike kraftverk dersom ikke allmenne
interesser og det biologiske mangfold berøres i vesentlig grad.
Forslagsstillerne mener meldingen må ta en ny vurdering av avslåtte,
tilbaketrukne eller reduserte kraftutbygginger som Svartisen, Øvre
Otta, Sauda og Vefsna.
Forslagsstillerne viser til seniorrådgiver Haakon Thaulow i Norsk
institutt for vannforskning (NIVA), som i Teknisk Ukeblad på nett
den 19. mai 2008 hevder at ny kunnskap om vassdragsreguleringer
og miljø må føre til at gamle vannkraftplaner må vurderes på ny,
inkludert prosjektmuligheter i de eldste verneplanene. I Teknisk
Ukeblad på nett 20. mai 2008 hevder Are Tomasgard, spesialrådgiver
i LO-forbundet Industri Energi, at Norge kunne bygd ut minst 50 TWh
i ny vannkraftproduksjon uten synlige endringer i naturlandskapet.
Mange eksperter er riktignok usikre på om de støtter et så høyt
anslag.
Dersom Regjeringen er i nærheten av å realisere sin "visjon"
om storstilt utbygging av havvindmøller, vil det kreve enorme mengder
ny reguleringskraft i form av ny vannkraft. Hvis ikke vil store
mengder uforutsigbar kraftproduksjon gjøre det nær sagt umulig for
en systemoperatør å sikre balanse i nettet uten at man lar gass-
og kullkraftverk svive på tomgang i perioder med mye vind til havs.
Bare den siste måneden har flere aktuelle saker minnet oss på
behovet for en fullstendig gjennomgang av målsettinger og virkemiddel
for vannkraften. På sine nettsider konstaterer Energibedriftenes
landsforening (EBL) at det fremdeles er mindre lønnsomt enn før
å investere i vannkraft. Teknisk Ukeblad kunne melde 19. mai 2008
at: "Vi kan ikke ha noen hellige kuer, heller ikke i vannkraften.
Vannkraftproduksjonen bør økes." Det mener Haakon Thaulow i NIVA.
"Politikerne må vurdere å øke taket på samlet vannkraftproduksjon",
ifølge Thaulow.
Fædrelandsvennen meldte 28. mai 2008 at Otra Kraft dropper utbygging
av Brokke nord og sør som kunne gitt strøm til 8 000 boliger. Grunnen
er høye byggepriser og økt skatt. Avisen Driva meldte 29. mai 2008
at kommunestyret i Sunndal vedtok å be Regjeringa "snarest legge
fram planer for hvordan Hydro Sunndal kan få tilgang på mer kraft.
Samtidig vil politikerne at de nasjonale verneplanene for vassdrag
blir revidert." Avisen viser til at "en utbygging av Aura-vassdraget,
som delvis er vernet, vil kunne gi 700 GWh ekstra produsert kraft,
halvparten av det ekstra kraftbehovet Hydro Sunndal har, om selskapet skal
bygge ny produksjonshall og utvide produksjonen vesentlig." NRK
Sogn og Fjordane meldte 7. mai 2008 at formannskapet i Stryn ønsket
en utbygging av Strynevassdraget, og at det "kan vere med å førebyggje
problemstillinga med oppvarming og klimaet." Adresseavisen meldte
2. juni 2008 at " Oppgradering av eksisterende vannkraftverk kan
gi like mye ny kraft som utbygging av vindkraft." Stavanger Aftenblad
meldte derimot 16. mai 2008 at " Planen om å bygge ut Jørpelandselva
står nå i fare." Årsaken er Regjeringens skatteskjerpelse overfor
vannkraften fra høsten 2007, og hvor snuoperasjonen i revidert budsjett
ikke var tilstrekkelig til å rette opp skaden.
Forslagsstillerne viser også til uttalelser i VG 8. juni 2008
fra Kåre Willoch, hvor han tar til orde for en ny gjennomgang av
vannkraftpolitikken. "Ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges
ut langt mer skånsomt enn før" sa Willoch til VG.
Påfølgende dag får Willochs utspill betydelig støtte fra rød-grønne
politikere. "Det er fornuftig å se på om det finnes flere vassdrag
der vi kan utnytte kraften på en skånsom måte. Vi kan ikke være
så firkantet at vi sier nei til alt, når vi har en så stor klimautfordring",
sier Oslo Arbeiderpartis leder, stortingsrepresentant Jan Bøhler,
til VG. "Motstanden mot mer vannkraft er merkelig, det er miljømessig hykleri
å ikke bruke den reneste og mest effektive energiformen vi har",
sier Bøhler. I samme artikkel sier stortingsrepresentant Per Rune
Henriksen "Det finnes mange måter å bygge ut ny kraft på, uten å måtte
gjøre så store naturinngrep som man måtte tidligere", og ønsker
Willoch velkommen etter. "Det som er lagt dødt av utbygginger, bør
vurderes på nytt. Det ble gjort ut fra datidens teknologi. Når ny
teknologi gir rom for utbygging som ivaretar miljøet, må vi vurdere
det med tanke på den kraftsituasjonen vi har", sier fylkesleder
Jon Ole Aspli i Møre og Romsdal Arbeiderparti til VG. Leder i Nordland
Arbeiderparti, Gunnar Skjellvik, sier til VG: "Det er mer enn nok
som er vernet her hos oss, i enkelte kommuner 70 pst. av vassdragene.
Vi kan ikke ha automatikk i å si nei til nye utbygginger, vi er
et stort fylke, og det er mange steder vi kunne ha bygget ut uten
store naturinngrep."
Potensialet for vannkraft er stort, slik også rød-grønne politikere
bekrefter, men vannkraftsatsingen krever at Stortinget meisler ut
en ny kurs. Etter mange år med redusert satsing på vannkraft, samtidig som
kraftbehovet har økt og ønsket om CO2-fri kraft er sentralt i energipolitikken,
bør Stortinget ta en grundig diskusjon om målsettinger og virkemidler innenfor
vannkraften. Det er et paradoks at man i vannkraftnasjonen Norge
har tallfestede mål for vindkraft, bioenergi, fjernvarme og energieffektivisering/-omlegging,
men ingen tallfestede mål for vannkraft.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding om norsk
vannkraftpolitikk.
16. juni 2008