Til Stortinget
I forbindelse med reform av rederiskattesystemet har stortingsflertallet
vedtatt full skattlegging av tidligere skattefrie inntekter i den
forrige rederiskatteordningen, i sum en skattebelastning mot egenkapitalen
på 21 mrd. kroner, men at en tredjedel av dette kan avsettes til
miljøformål. Denne tredjedelen utgjør en forpliktelse til investeringer
som tilfredsstiller visse miljøkrav på om lag 7 mrd. kroner. Finansminister og
nærings- og handelsminister har gjentatte ganger både overfor Stortinget
og den maritime næringen garantert at denne forpliktelsen skal kunne
bokføres som egenkapital. Bakgrunnen for dette er at investeringer
til miljøformål vil være en naturlig del av investeringsvirksomheten
i den maritime næringen, i og med at de fleste kontraheringer og
nyinvesteringer bidrar til en mer miljøvennlig flåte.
Det vises i denne sammenheng til behandlingen av Ot.prp. nr.
59 (2007–2008), Ot.prp. nr. 1 (2007–2008), Dokument nr. 15 (2007–2008),
spørsmål nr. 610 fra Svein Flåtten til finansministeren og interpellasjon
fra Svein Flåtten (H) til nærings- og handelsministeren om rammebetingelser
for skipsfartsnæringen.
Internasjonale og norske regnskapsregler avgjør spørsmålet om
hva som kan føres som egenkapital og hva som kan føres som gjeldsposter
i regnskapene til norske maritime bedrifter. Til tross for finansministerens
og nærings- og handelsministerens forsikringer er forskriftene for
miljøavsetningene på rundt 7 mrd. kroner innrettet slik at disse
i henhold til regnskapsreglene må føres som gjeld og ikke egenkapital. Effekten
av dette er en svekkelse av maritime bedrifters egenkapital på 7
mrd. kroner med effekt fra 1. januar 2007, og dette kommer på toppen
av den svekkelsen som inndragningen av de resterende 14 mrd. kronene
i skatt innebærer.
Norge er en ledende skipsfartsnasjon. Den maritime klyngen omsetter
for mer enn 100 mrd. kroner og har mer enn 100 000 ansatte alt i
alt. Finanskrisen har fått store konsekvenser for den maritime klyngen. Maritim
virksomhet er internasjonal, eksponert mot endringer i råvarepriser,
fraktrater og finansieringsbetingelser. Verft rapporterer om ordre
som blir kansellert grunnet finansieringsproblemer, transportratene
har falt dramatisk, skipsfartsbedrifter står i fare for å komme
i likviditetsproblemer og en del virksomheter vil trolig gå konkurs
eller bli konsolidert. Betydningen av soliditet og en trygg egenkapitalsituasjon er
blitt avgjørende for mange bedrifter. Svak bokført egenkapital kan
medvirke til finansieringsproblemer og til tap av aktivitet og arbeidsplasser.
Forslagsstillerne mener at Regjeringen på dramatisk vis har svekket
rammebetingelsene for den norske maritime klyngen gjennom det vedtatte
forslaget til overgangsordning til ny rederiskatteordning. Regjeringens
skipsfartspolitikk hvor realiteten er at skatteskjerpelser er hovedelementet,
vil føre til tap av arbeidsplasser og til svekkelse av Norge som
skipsfartsnasjon.
En lett tilgjengelig måte å forbedre vilkårene for skipsfartsvirksomhet
i Norge på under gjeldende situasjon med finanskrise, er å endre
forskriften for miljøavsetning i overgangsordningen til nytt rederiskattesystem,
slik at avsetningen åpenbart kan defineres som bokført egenkapital.
Situasjonen i mange norske maritime bedrifter er i dag slik at virksomhetene
uansett ikke kan gjøre store investeringer de nærmeste årene. Det
er viktig at avsetningen har en fleksibilitet over seg slik at den
kommer skipsfartsnæringen og miljøformålet til gode i stedet for
å bli krevd inn som skatt til statskassen. Realiteten i miljøfondsordningen
er at tidligere skattefritak på 7 mrd. kroner likevel kan bli gjort
endelig, også under Regjeringens vedtak til overgangsordning til
nytt rederiskattesystem, dersom midlene brukes til kvalifiserende
miljøtiltak innen utgangen av inntektsåret 2016.
Forslagsstillerne viser til at tidsfristen for miljøinvesteringene
sammen med regnskapsreglene medfører at avsetningen likevel ikke
kan regnes som egenkapital. Finanskrisen forsterker problemet med
tidsbegrensningen da investeringsevnen er kraftig redusert i hele
næringen. Forslagsstillerne mener på den bakgrunn at tidsbegrensningen
må fjernes. Videre er det åpenbart at en innkreving av de 7 mrd.
kronene i skatt vil svekke investeringsevnen til norske rederier.
De fleste nyinvesteringer i fartøy og utstyr vil medføre en oppgradering
miljømessig. Dermed er skatteinnkreving i seg selv en langsiktig
hindring for miljøforbedringer. Et tiltak som kan bøte på fraværet av
tidsbegrensning kan være at Regjeringen og den maritime næringen
etablerer et miljøforum som på regelmessig basis gjennomgår miljøforhold
i næringen, status for miljøinvesteringer og samarbeider om hvordan
Norge kan bidra til å heve miljøstandarden i internasjonal skipsfart.
Forslagsstillerne viser videre til Ot.prp. nr. 1 (2008–2009)
hvor rederiskatteordningens forbud mot lån og garantier for selskap
som ikke får fastsatt en skatt ved overgang fra den tidligere til
den nye rederiskatteordningen, eller som trer inn fra det ordinære
skattesystemet, blir avviklet. Rederiene vil være avhengige av å
kunne benytte den kapital som ligger innenfor rederiskatteordningen
for å kunne sikre nødvendige garantier overfor långivere, slik
at virksomhet og arbeidsplasser kan opprettholdes best mulig i en
nedgangskonjunktur. Det er derfor ikke tilrådelig at det i overgangsreglene
for rederiskatteordningen inntas et nytt forbud mot tilsvarende
lån og sikkerhetsstillelser som i den gjeldende § 8-12 i skatteloven,
jf. forslaget om nytt 10. ledd i overgangsreglene i lov 14. desember
2007 nr. 107. Forslagsstillerne mener at dette forbudet må fjernes,
både fordi det er unødvendig og fordi det legger sterk begrensning på
kapitaltilgangen i den maritime næringen.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om fond for miljøtiltak
slik at fondet åpenbart kan defineres som bokført egenkapital i
henhold til norske og internasjonale regnskapsregler, ved at tidsbegrensningen
for anvendelsen av midlene fjernes.
Stortinget ber Regjeringen endre overgangsreglene i lov 14. desember
2007 nr. 107 slik at forbudet mot tilsvarende lån og sikkerhetsstillelser
som i den gjeldende § 8-12 i skatteloven og som nå gjelder for selskaper
omfattet av overgangsordningen, kan bli opphevet.
27. november 2008