Til Stortinget
16. januar 2008 ble det inngått et bredt forlik om norsk klimapolitikk
på Stortinget. Stortingsflertallet ble enige om en mer ambisiøs
og mer forpliktende politikk på klimaområdet enn det som opprinnelig var
lagt til grunn i klimameldingen (St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk
klimapolitikk). Forliket innebærer at norsk klimapolitikk skal innrettes
etter følgende langsiktige mål:
at Norge frem til 2020 skal påta seg
en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser
tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990, og at utslippene
i Norge som en del av dette skal reduseres med 15–17 millioner tonn
CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er presentert
i Nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert.
at Norges Kyoto-forpliktelse skjerpes med ti prosentpoeng
til 9 prosent under 1990-nivå, og at en betydelig del av reduksjonene
skal skje gjennom nasjonale tiltak. Ekstraforpliktelsen skal i stor
utstrekning innfris gjennom finansiering av utslippsreduserende
tiltak i andre land, i hovedsak i utviklingsland.
at Norge skal være karbonnøytralt senest i 2050 – og allerede
i 2030 dersom også andre industriland tar på seg store forpliktelser
som en del av en global og ambisiøs klimaavtale.
at det er et langsiktig mål at Norge skal bli et lavutslippssamfunn.
Til tross for ambisiøse målsettinger fortsetter Norges utslipp
av klimagasser å øke år for år. Statistisk sentralbyrås utslippsregnskap
for 2007 viser at klimagassutslippene dette året var de høyeste
noen gang, hele 3 prosent høyere enn året før, og nesten 11 prosent
over 1990-nivå. Klimagassutslippene økte i fire av fem norske kommuner
i perioden 1991–2007. Oppgangen skyldes i hovedsak økte utslipp
fra olje- og gassvirksomheten, veitrafikk/mobile kilder og landbruket.
Mye tyder på at trenden fortsatte inn i 2008, noe som vil bli bekreftet
eller avkreftet når det endelige utslippsregnskapet for 2008 foreligger.
I den nylig fremlagte "Perspektivmeldingen 2009" (St.meld. nr.
9 (2008–2009)) fremgår det at Norges utslipp av klimagasser, med
dagens virkemiddelbruk, vil øke innenfor samtlige sektorer frem mot
2020, med unntak av petroleumssektoren som vil få reduserte utslipp
som følge av redusert produksjon. Dette betyr at de samlede utslippene
vil fortsette å øke år for år, med mindre nye tiltak og virkemidler iverksettes.
Norges forpliktelse i Kyotoprotokollen tilsier at de nasjonale
utslippene av klimagasser i gjennomsnitt i perioden 2008–2012 skal
være 1 prosent høyere enn de var i 1990. Lovnaden om overoppfyllelse tilsier
at utslippene i gjennomsnitt skal være 9 prosent lavere enn 1990-nivå.
Ett år ut i Kyoto-perioden kan det allerede konkluderes med at
Norge ikke vil greie å innfri disse forpliktelsene i tråd med intensjonene
i Kyoto-avtalen. Norges klimagassutslipp er høyere enn noensinne,
og hele Kyoto-forpliktelsen, og lovnaden om overoppfyllelse, vil
måtte innfris gjennom finansiering av utslippsreduserende tiltak
i andre land, i hovedsak i utviklingsland.
Norge har internasjonalt støttet opp om 2-gradersmålet, som innebærer
at den globale klimapolitikken skal ha som formål å unngå global
oppvarming på mer enn 2 grader i forhold til før-industriell tid.
Skal dette målet være noe annet enn en fjern visjon, må rike vestlige
land som Norge vise vilje til å iverksette kraftfulle nasjonale
tiltak som virker, samtidig som vi bidrar til finansiering av utslippsreduserende
tiltak i fattige land.
Forslagsstillerne vil peke på at Regjeringens oppfølging av klimaforliket
så langt har vært mangelfull. Eksempelvis kan det nevnes at det
ikke er fremlagt noe dokument om elektrifisering og nye klimatiltak
i petroleumssektoren slik Regjeringen forpliktet seg til innen utgangen
av 2008. Det er heller ikke fremmet noen handlingsplan for overgang
fra fossile energikilder til fornybare energikilder til oppvarming
som også var lovet innen utgangen av 2008. Regjeringen har droppet
å legge frem en energimelding, og det ser også ut til at meldingen
om rikets miljøtilstand uteblir.
Forslagsstillerne mener det nå er behov for nye og sterkere grep
i arbeidet med å oppfylle de målsettingene som er vedtatt i klimaforliket.
Klimaforlikets målsettinger om nasjonale utslippsreduksjoner er sektorovergripende
og har betydning for fremtidig atferd og utvikling på de fleste
samfunnsområder. Det er derfor viktig at offentlige myndigheter
innenfor alle sektorer som har betydning for klimapolitikken, styrer
etter de nasjonale klimapolitiske målsettingene. Pr. i dag skjer
dette i altfor liten grad, noe som ifølge forslagsstillerne også
er årsaken til mangelen på resultater. De årlige budsjettproposisjonene viser
at det ikke foreligger noen instruks om å følge klimaforliket. Forslagsstillerne
mener Regjeringen må sørge for at alle relevante underliggende etater styrer
etter målsettingene i klimaforliket, herunder Oljedirektoratet,
Vegdirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Målsettingene i klimaforliket stiller store krav til endringer
innen energipolitikken i årene frem mot 2020 og 2050. Utfordringen
for Norge og verden i årene fremover er å opprettholde eller øke
energiforsyningen i tråd med etterspørselen, samtidig som utslippene
fra energisektoren kuttes til et minimum. Norge er allerede i dag
en stor energinasjon med betydelig produksjon av både fossil og
fornybar energi. Potensialet for økt produksjon av fornybar energi
er enormt, noe som tilsier at Norge i fremtiden bør bli en stor
eksportør av ren energi til Europa.
Energibruk er hovedårsaken til utslipp av klimagasser. Mesteparten
av klimagassutslippene er knyttet til forbrenning av fossil energi.
Skal Norge greie å redusere egne utslipp i tilstrekkelig grad, må
det bygges opp alternativ energiforsyning. Det må satses sterkere
på utbygging av fornybar energiproduksjon, og overføringskapasiteten
i strømnettet må styrkes betydelig. Forslagsstillerne mener det
bør utarbeides en nasjonal energi- og klimahandlingsplan for perioden
frem mot 2020 basert på målsettingene i klimaforliket.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle relevante underliggende
etater forpliktes til å følge opp nasjonale klimapolitiske målsettinger
vedtatt i klimaforliket.
II
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal energi- og klimahandlingsplan
for perioden frem mot 2020 basert på målsettingene i klimaforliket.
18. mars 2009