Til Stortinget
Norge er i dag inne i en økonomisk nedgangsperiode, og på verdensbasis
snakker man om krise, og pessimismen råder. Det er i denne sammenheng
viktig ikke å glemme at nettopp kriser kan skape grunnlaget for
nyskapning og ny vekst, slik særlig økonomen Joseph Alois Schumpeter
påpekte. Men da er det også viktig at vi har et regelverk som "backer"
opp, og ikke hindrer gründerbedrifter. Når valget er mellom arbeidsledighet
og det å starte opp egen virksomhet, må regelverk og økonomiske
utsikter stimulere til sistnevnte alternativ.
En person som driver virksomhet og får sin inntekt gjennom enkeltpersonforetak,
stiller i mange tilfeller svakere enn en som er ansatt i en bedrift,
eller personer som driver gjennom andre foretaksformer. Nå er det
selvsagt frivillig om man vil opprette og drive et enkeltpersonforetak,
eller skaffe seg inntekt på annen måte, men et overordnet prinsipp
bør likevel være likebehandling av organisasjonsformene så langt
det er hensiktsmessig.
Når man i tillegg vet at enkeltpersonforetak er en enkel måte
å starte virksomhet på innenfor loven, samt at mange gründere velger
denne foretaksformen, burde ikke regelverket virke diskriminerende.
Driver man et enkeltpersonforetak, må man årlig tjene om lag
100 000 kroner mer enn en vanlig lønnsmottaker for å sitte igjen
med det samme kronebeløpet. Dette rimer dårlig med Stortingets ønske
om at det skal lønne seg å satse på nyskapning i Norge.
Ved skattereformen fikk enkeltpersonforetak dårligere vilkår
enn aksjeselskap. Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon som
del av pensjonsreformen ga en betydelig økonomisk belastning for
småbedriftene. De senere år er etableringen av norsk utenlandsk
foretak (NUF) økt sterkt. Om lag 20 000 foretak er nå registrert
i Brønnøysund. NUF er en rimelig etableringsform blant annet fordi
en gjennom denne virksomhetstypen slipper krav til aksjekapital
og revisor. Eieren/gründeren blir ansatt i eget selskap og får minstefradrag
og fulle trygderettigheter på lik linje med andre lønnsmottakere.
Enkeltpersonforetaksformen har en rekke fordeler, men også noen
ulemper. Den enkleste formen for etablering av virksomhet skjer
gjennom å starte et enkeltpersonforetak. Er man myndig og ikke har
konkurskarantene, er det ingen krav til egenkapital ved oppstart
av denne typen virksomhet. Man skal kun fylle ut et eget skjema
for registrering i Enhetsregisteret. Registrering i Enhetsregisteret
er gratis og gir virksomheten et organisasjonsnummer. Det er ellers få
formelle krav, man slipper arbeidsgiveravgift og man slipper kostnader
til revisor, om man ikke kommer opp i en størrelse hvor man i løpet
av året samlet har hatt eiendeler med verdi over 20 mill. kroner
eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk.
Ulemper ved enkeltpersonforetak er høy risiko og fullt ansvar
for selskapets forpliktelser. Virksomhet i enkeltpersonforetak gir
ikke arbeidsledighetstrygd for eier. Enkeltpersonforetak gir grunnlag
for sykepenger fra folketrygden, men bare med 65 pst. fra dag 17.
Enkeltpersonforetak gir ikke eieren rettigheter tilsvarende det
virksomhetsutøver ville fått dersom vedkommende etablerte et aksjeselskap
eller et NUF. Gjennom virksomhet i et enkeltpersonforetak vil man
også gå glipp av følgende fordeler som vanlige ansatte har krav
på:
Minstefradrag på selvangivelsen
Skattefri behandlingsforsikring
Skattefri etter- og videreutdanning
Skattefrie sluttvederlag
Lønnsgarantiordningen
Skattemessig lignes virksomhet i enkeltpersonforetaksformen sammen
med eieren personlig. Dette betyr at overskudd er skattepliktig,
underskudd fradragsberettiget og at resultatet sees sammen med eierens
andre inntekter.
I enkeltpersonforetak er man selv personlig ansvarlig for all
gjeld selskapet opparbeider. Det er ikke noe skille mellom eieren
og selskapet hva gjelder økonomiske forpliktelser. Kan ikke selskapet
betjene sin gjeld, står eieren i fare for å miste både hus og bil.
En undersøkelse fra Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
(NARF) for en tid tilbake viste at selvstendig næringsdrivende i
enkeltpersonforetak straffes med opptil 40 000 kroner i ekstra kostnader årlig
sammenliknet med personer i et ansettelsesforhold. Dette tallet
er høyere i dag, blant annet som følge av at minstefradraget er
økt med mer enn en konsumprisindeksregulering av minstefradraget
skulle tilsi.
Utregningene ble gjort ved å sammenlikne de økonomiske vilkårene
for en ansatt med en årlig nettoinntekt på 380 000 kroner med vilkårene
til en person som eier et enkeltpersonforetak og har tilsvarende
inntekt. Regnestykket tar blant annet hensyn til minstefradraget,
forsikring mot inntektstap på grunn av sykdom og kostnadene ved
å videreføre egen pensjonsordning.
Minstefradraget er et fradrag som kun gis lønnsmottakere. Det
kan maksimalt utgjøre 70 350 kroner, hvilket reduserer skatten til
de ansatte med 19 700 kroner årlig. Dette fradraget innrømmes ikke
enkeltpersonforetakene.
I tillegg må personer med enkeltpersonforetak selv bære tapet
hvis de blir syke. Eller de kan velge å tegne en forsikring mot
inntektstap ved sykdom. En gjennomsnittlig premie kostet ifølge
NARFs undersøkelse 12 000 kroner. I tillegg beregnet NARF en premie
på 13 000 kroner for å videreføre kollektiv pensjonsordning tilsvarende
det man hadde i et ansattforhold dekket av arbeidsgiver.
Selvstendig næringsdrivende som driver enkeltpersonforetak betaler
imidlertid lav arbeidsgiveravgift, men de går samtidig glipp av
en rekke andre goder som fri utdanning og forsikring for behandlingsutgifter,
som kan mottas skattefritt av lønnsmottakere. Enkeltpersonforetakene
har også lønnsfradrag som settes til 15 pst. av ansattes lønn.
Gjennom selskapsformen enkeltpersonforetak har man færre sosiale
rettigheter enn om man f.eks. velger aksjeselskap. Da får man rettigheter
tilsvarende en ansatt, selv om man eier hele selskapet selv.
Selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonforetak har kun krav
på sykepenger med 65 pst. av sykepengegrunnlaget fra og med den
17. dagen (ventetid). De har ingen rettigheter i reglene om yrkesskade
og yrkessykdom, men kan tegne frivillig yrkesskadetrygd og yrkesskadeforsikring.
Arbeidsgiver, i for eksempel aksjeselskap, kan dekke skolerelaterte
utgifter uten beløpsbegrensning for sine ansatte, uten at den ansatte
blir skattlagt for fordelen. Dette gjelder når utdanningen gir kompetanse
i stilling hos arbeidsgiver og i forbindelse med opphør av arbeidsforhold
(inntil 1,5 G). Dette kan ikke de som driver enkeltpersonforetak
dra nytte av.
De næringsdrivendes egeninnsats regnes ikke med i kostnadene
som danner grunnlag for skattefradrag gjennom SkatteFUNN-ordningen.
Til sammenligning får samme person skattefradrag dersom vedkommende
organiserer driften som aksjeselskap og betaler seg selv lønn.
Næringsdrivende har som hovedregel ikke krav på dagpenger ved
arbeidsledighet. For næringsdrivende over 64 år er det gjort unntak,
men da må visse vilkår oppfylles.
Finansdepartementet fremmet i forbindelse med behandling av lov
om obligatorisk tjenestepensjon i 2005 forslag om at adgang til
å ha innskuddspensjonsordning for næringsdrivende i enkeltpersonforetak
skulle begrenses oppad til minimumsgrensen i lov om obligatorisk
tjenestepensjon. Dette innebærer at innskuddet ikke kan utgjøre
mer enn 4 pst. av lønn mellom 1 og 12 G for enkeltpersonforetak,
mens andre foretak kan sette av inntil 8 pst. av lønn mellom 6 og
12 G (og 5 pst. av lønn mellom 1 og 6 G) med fullt skattefradrag
for sine ansatte. Eiere begrenses dog på samme måte som enkeltpersonforetak
med hensyn til skattefradrag.
Dersom du går konkurs, har du ingen garanti fra Lønnsgarantifondet.
"Lov om statsgaranti for lønnskrav" gjelder kun for ansatte, herunder
virksomhetseier som samtidig er ansatt enten i et aksjeselskap eller
i et NUF.
Enkeltpersonforetak er veldig ofte gründerbedrifter. Sett i sammenheng
med dagens nedgangskonjunktur er det nettopp nå man burde legge
til rette for den nyskapning og innovasjon gründerbedriftene kan representere.
Bedrede rammebetingelser for enkeltpersonforetak kan bidra til å
skape grunnlaget for ny fremtidig vekst basert på gode ideer og
ny tenkning.
Forslagsstillerne mener man burde vurdere en ordning der den
som driver et enkeltpersonforetak, kan velge mellom et minstefradrag
lik minstefradraget for vanlige lønnstakere eller fradrag for faktiske utgifter.
Dette vil forenkle systemet, og minstefradraget vil fungere på samme
måte som for lønnstakere, hvor minstefradraget utgjør 36 pst. av
inntekten, begrenset oppad til 70 350 kroner. Nedre grense er 4 000
kroner. Det vil oppstå spørsmål i de tilfeller hvor en person både
er ansatt i en bedrift, og driver enkeltpersonforetak på si, om
hvorvidt vedkommende har krav på to minstefradrag.
Forslagsstillerne mener det alternativt burde vurderes en ordning
der enkeltpersonforetakene gis et næringsfradrag tilsvarende skattelettelsen
som ligger innbakt i minstefradraget for vanlige lønnstakere. Dette
vil utjevne diskrimineringen som enkeltpersonforetakene er utsatt
for i dag ved at de med moderate eller lave næringsinntekter ikke
har samme skattelettelser som lønnsmottakere. Dette spørsmålet har imidlertid
vært behandlet i Representantforslag nr. 52 (2007–2008) der et mindretall
stemte for videre utredning i Innst. S. nr. 199 (2007–2008). Stortingsbehandlingen
ble foretatt før finanskrisen gjorde seg gjeldende. Forslagsstillerne
mener dagens situasjon med økonomisk nedgangsperiode tilsier at
denne vurderingen burde gjøres på nytt med sikte på å legge bedre
til rette for gründervirksomhet.
Når det gjelder skattefradrag for pensjon, mener forslagsstillerne
at enkeltpersonforetak burde ha samme rett til fradrag som andre
ansatte i en bedrift, dvs. 5 pst. av inntekt mellom 1 og 6 G og
8 pst. av inntekt mellom 6 og 12 G.
Forslagsstillerne mener også man burde se på om ikke enkeltpersonforetak
og lønnstakere i større grad burde likebehandles med tanke på sosiale
rettigheter som sykepenger, arbeidsledighetstrygd og lønnsgarantiordning.
Dette vil imidlertid innebære en økt trygdeavgift som samsvarer
med folketrygdens økte kostnader. En løsning kunne være frivillig
medlemskap i folketrygden, slik norske borgere i utlandet har adgang
til.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen vurdere å la minstefradraget gjelde
også for enkeltpersonforetak, eventuelt vurdere å la skattelettelsen
som ligger innbakt i minstefradraget også gjelde for enkeltpersonforetak
i form av et næringsfradrag.
II
Stortinget ber Regjeringen vurdere større grad av likebehandling
av enkeltpersonforetak med et ansettelsesforhold når det gjelder
sosiale rettigheter etter folketrygden. Dette må ses med hensyn
til finansiering og mulighet for frivillig medlemskap.
III
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke skattefradraget
for innskuddspensjon til 5 pst. for inntekt mellom 1 og 6 G og til
8 pst. for inntekt mellom 6 og 12 G.
IV
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang med sikte på
større likebehandling av enkeltpersonforetak i forhold til et ansettelsesforhold
når det gjelder andre skattemessige forhold og mulighet til trygghet
ved uforutsette hendelser.
2. april 2009