Til Stortinget
Forslagsstillerne er av den oppfatning at tiden er overmoden
for en tannhelsereform i Norge. Formålet med en slik reform må,
slik forslagsstillerne ser det, være å sørge for at økonomiske hensyn
ikke er utslagsgivende når det gjelder hvorvidt enkeltmennesker
har mulighet til å benytte seg av denne typen helsetjenester. Forslagsstillerne
er av den oppfatning at tennene skal behandles som en del av kroppen,
og at det derfor må eksistere refusjonsordninger for denne typen
helsetjenester, slik det er med den øvrige helsetjenesten.
Det vises til St.meld. nr. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet, kompetanse
og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester. Følgende merknad
var å finne i Innst. S. nr. 155 (2007–2008):
"Komiteen viser til at det er historiske og økonomiske årsaker
til at tannhelsebehandling og sykdommer i munnhulen er atskilt fra
resten av helsevesenet. Denne ulikheten i tilnærming til sykdommer
i munnhulen kontra annen behandling av sykdom gjør at enkelte grupper
av befolkningen får svært høye utgifter til behandling."
Forslagsstillerne viser i denne sammenheng til at følgende forslag
fra Fremskrittspartiet og Venstre ble nedstemt av de øvrige partiene
under behandlingen av den ovennevnte stortingsmeldingen:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en opptrappingsplan for
innføring av offentlig finansiering av tannhelsetjenesten."
Forslagsstillerne er av den oppfatning at det er behov for en
offentlig finansiering av tannhelsetjenesten, og at dette ville
vært et meget viktig tiltak, spesielt for den delen av befolkningen
som er dårligst stilt økonomisk.
Det vises i denne sammenheng til følgende komitémerknad i Innst.
S. nr.155 (2007–2008):
"Komiteen viser til at andelen tannløse i voksenbefolkningen
er mindre for hvert år. Til tross for denne gledelige utviklingen
er det fortsatt grupper som har dårlig tannhelse. Dette gjelder
spesielt personer med funksjonsnedsettelse, medfødte sykdommer, kreftsykdom,
enkelte grupper av innvandrere, eldre og enkelte kronikergrupper.
For dem som ikke oppsøker tannlege, skyldes dette flere forhold,
blant annet: økonomi, livssituasjon, angst eller andre årsaker.
Komiteen deler tannhelsemeldingens konklusjon om at den sosiale
ulikhet i tannhelse i stor grad følger sosial ulikhet i helse. Komiteen
støtter behovet for å redusere sosial ulikhet i helse og anser at
skarpere fokus på tannhelseområdet for dem som trenger det mest,
bør være et hovedanliggende."
Forslagsstillerne viser i denne sammenheng til en undersøkelse
utført av Dorthe Holst, Irene Skau og Jostein Grytten, gjengitt
i Tannhelsemeldingen, som viser at tilfredshet med egen tannhelse
følger utviklingen knyttet til inntekt. Undersøkelsen viser at 14 pst.
av de med inntekt under 200 000 kroner er av den oppfatning at egen
tannhelse er meget dårlig, mens kun 2 pst. av de med inntekt over
en million kroner er av samme oppfatning.
Forslagsstillerne vil videre vise til Innst. S. nr. 194 (2000–2001)
hvor en samlet sosialkomité skrev følgende:
"Komiteen mener at det skille som eksisterer mellom tannhelse
og øvrig helse, framstår som kunstig, fordi sykdommer i munnhulen
påvirker den allmenne helsetilstanden på linje med, og noen ganger
også i større grad, enn ved annen sykdom."
Forslagsstillerne mener derfor at det er på tide å fatte de vedtak
som er nødvendige for å ivareta det som det tilsynelatende er tverrpolitisk
enighet om.
Dagens lov om tannhelsetjenester definerer enkelte grupper som
har rett til gratis tannhelsetjenester. Dette gjelder blant annet
barn og unge, personer i institusjonsopphold, funksjonshemmede og
rusmiddelmisbrukere. Det vises videre til at personer med definerte
diagnoser og/eller sykdomstilstander i munnhulen kan få offentlig
finansierte tannhelsetjenester etter trygdens regelverk. I 2005
ble det utbetalt ca. 0,75 mrd. kroner som refusjon over trygdens
budsjett til tannbehandling (0,85 mrd. kroner i 2006).
Det vises videre til St.meld. nr. 35 (2006–2007) hvor det kommer
frem at gjennomsnittlig utgift per person som har vært til tannlege
i 2006 er 2 679 kroner.
Forslagsstillerne mener det er behov for en omfattende tannhelsereform
i Norge, der den enkeltes økonomiske situasjon ikke er avgjørende
for hvorvidt man har råd til å skaffe seg nødvendige tannhelsetjenester.
Forslagsstillerne mener dette bør gjøres gjennom å etablere et øvre
egenandelstak for hva den enkelte selv må betale for tannhelsetjenester
som er sykdomsrelaterte. Videre er det, slik forslagsstillerne ser
det, behov for en forbedring av tannhelsetjenestetilbudet til de
grupper som i dag har rett til gratis tannhelsetjenester i tråd
med lov om tannhelsetjenester.
Forslagsstillerne mener departementet må utarbeide kriterier
for nødvendig og forsvarlig tannlegebehandling, hvor man skiller
mellom hva som er kosmetisk behandling og sykdomsrelatert behandling. Videre
må det etableres et avtaleverk mellom myndighetene og Den norske
tannlegeforening knyttet til refusjonstakster og andre rammevilkår
for en slik ordning.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag for Stortinget,
innen utgangen av 2009, om en takordning for hvor mye den enkelte
selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling.
29. april 2009