Til Stortinget
I år samles verdens nasjoner i København i et forsøk på å komme
fram til en ny internasjonal avtale som skal avløse Kyoto-avtalen.
Det er av stor betydning at denne avtalen blir omfattende og ambisiøs, slik
at vi får rask reduksjon av utslippene. Rådene fra det store flertallet
av forskerne er entydig. Skal vi unngå de mest alvorlige konsekvensene
av klimaendringene, må reduksjonene i de globale utslippene starte
allerede fra 2015.
I forbindelse med klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007),
Innst. S. nr. 145 (2007–2008), sluttet et bredt flertall på Stortinget
seg til en styrking av målene og virkemiddelbruken i klimaarbeidet.
Et mål med klimapolitikken er å stimulere andre land til å sette
seg høye klimamål. Norges troverdighet som pådriver er avhengig
av at vi reduserer egne utslipp, bidrar til utvikling av teknologi
og bidrar til å vise at det er mulig å frikoble økonomisk vekst
med vekst i klimagassutslippene. Forslagsstillerne vil peke på at
flere punkter i klimaforliket ikke er fulgt opp av Regjeringen og
at det er av stor betydning at dette kommer på plass så fort som
mulig.
Forslagsstillerne mener Norge bør ligge i front internasjonalt
gjennom å vise at det er mulig å kombinere et høyt velferds- og
velstandsnivå med å være et moderne samfunn med lave klimagassutslipp.
Det forutsetter løsninger som forener hensynet til sysselsetting,
næringsutvikling og lavere utslipp. Dette vil være et viktig utgangspunkt
for å motivere andre land til å gå i samme retning. Forslagsstillerne
vil peke på at Norge har alle forutsetninger for å lykkes i dette
arbeidet. Vi besitter kunnskapen, kapitalen og har kapasitet til
gjennomføring av tiltak på flere viktige områder.
Som en følge av tilbakeslaget i verdensøkonomien er det blitt
knyttet større usikkerhet til hvor langt partene på klimatoppmøtet
i København er villige til å gå. For å få på plass en bred, forpliktende
og ambisiøs internasjonal klimaavtale kan det være av stor betydning
at Norge i oppkjøringen til klimatoppmøtet signaliserer økt vilje
til å gjennomføre planlagte og nye tiltak i tråd med målene i klimapolitikken.
Forslagsstillerne har registrert at det i den nye politiske plattformen
for Regjeringen "Soria Moria 2" er en ambisjon om å skjerpe Norges
klimamål slik at de tilsvarer kutt i utslippene på 40 pst. innen
2020 i forhold til 1990-nivå, dersom det kan bidra til enighet om
en ambisiøs klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete
utslippsforpliktelser. Etter forslagsstillernes syn er dette en
vente-og-se-holdning i klimapolitikken som er for passiv. Dessuten
vil en skjerping av det norske klimamålet utover 30 pst. i all hovedsak
gjennomføres ved økte kvotekjøp og flere tiltak i utlandet.
Forslagsstillerne viser videre til at miljø- og utviklingsminister
Erik Solheim i Aftenposten 11. august 2009 inviterte Venstre og
Kristelig Folkeparti til et nytt klimaforlik etter valget og i forkant
av FNs klimakonferanse i København. Denne invitasjonen er imidlertid
avlyst av Jens Stoltenberg som i Dagsavisen 27. august 2009 slo
fast at det er helt urealistisk. I "Soria Moria 2" har denne uenigheten
fått utslag i en rimelig uforpliktende formulering om at
"Regjeringen vil legge fram for Stortinget en vurdering av
klimapolitikken og behov for endrede virkemidler, herunder de sektorvise
klimahandlingsplanene. En ny internasjonal klimaavtale nødvendiggjør en
revisjon av nasjonale mål og virkemidler og en ny vurdering av hvordan
Norges samlede innsats bør innrettes for å bidra best mulig til
å redusere de globale utslipp av klimagasser."
For forslagsstillerne er det helt avgjørende at nye opplysninger
om både norske CO2-utslipp og at klimaendringene vil få større konsekvenser
enn tidligere antatt, følges opp med nye virkningsfulle tiltak gjennom
et nytt klimaforlik i Stortinget.
Dersom Norge skal ha realistiske muligheter til å oppfylle en
klimaavtale som er mer ambisiøs enn Kyoto-avtalen, er det viktig
at vi allerede nå kommer i gang med tiltak som får ned de norske
klimautslippene. Særlig er dette viktig sett på bakgrunn av nye beregninger
forskere ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen har utført,
som tyder på at klimaendringene kan slå inn langt raskere og med
større kraft enn det FNs klimapanel har anslått.
Forslagstillerne vil peke på at det vil være en styrke ved norsk
klimapolitikk at det brede tverrpolitiske samarbeidet om klimapolitikken
videreføres, jf. arbeidet med avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst.
S. nr. 145 (2007–2008).
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om en opptrapping
av norsk klimapolitikk før klimatoppmøtet i København.
12. oktober 2009