Til Stortinget
Forslagsstillerne mener at det over flere år har vært manglende
kostnadskontroll og budsjettdisiplin i sykehussektoren. Dette er
grundig og godt beskrevet i Dokument 3:3 (2009–2010). Riksrevisjonens undersøkelse
av økonomistyring i helseforetakene. Forslagsstillerne mener det
er et sterkt behov for endringer knyttet til struktur, langsiktighet
og kostnadskontroll knyttet til helseforetakenes virksomhet, og vil
fremme flere forslag som vil bidra til økt kostnadskontroll og bedre
økonomistyring ved helseforetakene.
Spesialisthelsetjenesten er et av de største kapittelområdene
på det årlige statsbudsjettet. Overføringene til de regionale helseforetakene
utgjør om lag 98 mrd. kroner for budsjettåret 2010.
Denne sektoren har vært, og er fortsatt, under store omstillinger
og endringer. Det vil alltid være store endringer i denne sektoren,
spesielt sett i lys av tekniske og medisinske fremskritt, samt endringer
i den geografiske og aldersmessige sammensetningen av befolkningen.
Politiske beslutninger fra år til år vil også ha stor påvirkning
med hensyn til hva et sykehus har mulighet til å tilby av tjenester,
vedlikehold og investeringer, enten beslutningene er av finansiell
art, eller av strukturelle karakter. Dette har, slik forslagsstillerne ser
det, medført at mulighetene for langsiktig planlegging og omstilling
har vært vanskelig å gjennomføre i praksis. En viktig grunn til
dette er den meget korte tiden mellom vedtatt statsbudsjett og budsjettperiodens
virkeperiode. Statsbudsjettet blir vedtatt i midten av desember,
med de endringer som der måtte ligge i finansiering og struktur,
mens virkeperioden for budsjettet starter 1. januar, altså få uker
etter vedtatt budsjett.
Forslagsstillerne mener det er behov for en egen sykehusproposisjon
som hvert år legges frem i samme periode som kommuneproposisjonen.
Det vil påvirke at helseforetakenes mulighet for, og evne til, å planlegge
de nødvendige og ønskelige endringer for det påfølgende år.
Forslagsstillerne ser klare paralleller mellom den langsiktighet
som er nødvendig i kommunesektoren og sykehussektoren, blant annet
dersom man ser på omstillingskrav, størrelse på sektoren og ikke
minst innbyggernes krav om gode tjenester.
Sykehusene har vært, og vil alltid være, under en kontinuerlig
omstillingsprosess. Dette som en naturlig konsekvens av endrede
muligheter på det medisinske området, befolkningsutvikling så vel
i alder som i geografi, og endrede politiske vedtak hva gjelder
prioriteringer og føringer. Problemene knyttet til omstilling blir,
slik forslagsstillerne ser det, forsterket av budsjetteringspraksisen
ved mange helseforetak. Blant annet vil det være vanskelig å planlegge behovet
for endringer i bemanningssituasjonen i løpet av en tidsperiode
av den karakter man har i dag. Konkret kan en sykehusproposisjon
på dette området bidra til at rekruttering til ledige stillinger,
eventuelt opphør av unødvendige stillinger for det påløpende år,
gjøres enklere. Dagens situasjon med rekrutteringsproblemer i sektoren,
samt en oppsigelsestid på 6 måneder, er faktorer som ville vært
mindre problematiske dersom man på forsommeren året før budsjettperioden
hadde fått de nødvendige signaler til å fatte de grep som kreves
for å imøtekomme det bemanningsbehovet man ser seg tjent med i det
kommende år.
Forslagsstillerne viser videre til behovet for langsiktighet
knyttet til forskning og forskningsbasert undervisning. En årlig
sykehusproposisjon vil i så måte være av god hjelp knyttet til å
videreutvikle og formidle forskning og forskningsbasert kunnskap
på en slik måte at man utnytter ressursene på en god måte, noe som
selvsagt også kommer pasientene, studentene og samfunnet til gode
over tid.
Når det gjelder behovet for vedlikehold, nyinvesteringer og strukturendringer
på eksisterende bygningsmasse og utstyr, så vil dette også være
enklere å gjennomføre dersom man får på plass en egen proposisjon
som avspeiler de politiske forventningene til oppnådd resultat det
påfølgende år, noe som igjen vil komme pasientene til gode i form
av at tilbudet som gis, avspeiler de forventninger som er i befolkningen. Opprettelse/utvidelse
av nye avdelinger, nytt medisinsk utstyr, flytting av funksjoner,
kan være noen av endringene som lettere lar seg gjennomføre dersom man
gir de nødvendige føringer på et tidligere tidspunkt i form av en
egen sykehusproposisjon, noe som igjen vil medføre at prosessene
går på en bedre og smidigere måte, noe som er til det beste for
pasientene, ansatte og helseforetakenes økonomiske situasjon.
Et annet viktig element er de stadig nye oppgavene som er tillagt
de regionale helseforetakene og det enkelte sykehus. Politiske vedtak
som fattes i desember, for så å gjennomføres fra 1. januar det påfølgende
år, medfører store utfordringer for sykehusenes mulighet til langsiktighet
og god økonomistyring. Av de oppgaver som er blitt tillagt sykehusenes
budsjetter og ansvarsområder, uten en fullfinansiert dekning av
kostnadene fra statens side, kan man nevne syketransporten, TNF-hemmerne
og MS-medisinen Tysabri. I tillegg bør store sektorer som rusomsorg
og rehabilitering nevnes, da dette er viktige oppgaver som er tillagt
de regionale helseforetakene uten å være fullfinansierte. Dette
er bare noen av eksemplene på nye oppgaver som i løpet av en kort
tidsfrist fra politisk vedtak til praktisk gjennomføring er tillagt sykehusene
de siste årene. Det er, slik forslagsstillerne ser det, uheldig
at sykehusene ikke blir gitt det nødvendige tidsrom til å planlegge
for de nye oppgavene, særlig når det ikke medfører en fullfinansiering fra
statens side. Forslagsstillerne mener det er et politisk ansvar
å tydeliggjøre prioriteringene i helsevesenet, spesielt i de tilfeller
hvor nye oppgaver tilføres uten fullfinansiering.
En sykehusproposisjon bør videre inneholde en gjennomgang av
den reelle situasjonen for det inneværende år, utført av et teknisk
beregningsutvalg. Det vises til at det i budsjettrammene blir foretatt
en rekke kostnadsanslag, blant annet hva gjelder lønnsutgifter,
medisinutgifter, øvrige pris- og kostnadsendringer, samt pasientanslag.
Et teknisk beregningsutvalg bør derfor opprettes for å påvise hva
de faktiske kostnadene blir, slik at man fra politisk side blir gitt
muligheten for de nødvendige korrigeringer av det løpende års budsjett.
Forslagsstillerne vil videre vise til Riksrevisjonens Dokument
3:3 (2009–2010), hvor følgende står å lese:
"Undersøkelsen viser at både de regionale helseforetakene
og helseforetakene etterlyser mer forutsigbarhet, tydeligere krav
og mer langsiktig fokus i styringen fra eier".
Og videre:
"Et kjennetegn ved helseforetak med høy realisering av omstillingstiltak
er at de starter budsjettprosessen tidligere sammenlignet med mange
andre helseforetak. Dermed har de tilstrekkelig tid til både å identifisere,
planlegge, og iverksette omstillingstiltak før budsjettårets begynnelse.
Etter Riksrevisjonens mening må budsjettprosessen starte så tidlig
at den bidrar til en tilstrekkelig forankring av omstillingstiltakene
i de kliniske enhetene, og etter Riksrevisjonens vurdering er dette
området spesielt egnet for erfaringsoverføring mellom helseforetakene."
Forslagsstillerne er enig i dette, og mener derfor at en årlig
sykehusproposisjon ivaretar Riksrevisjonens vurderinger om budsjettprosesser
og effekter av omstillingstiltak.
Forslagsstillerne har merket seg de uheldige utslag pasientklassifiseringssystemet
diagnoserelaterte grupper-ordningen (DRG) har hatt knyttet til manglende
balanse i vekting. Forslagsstillerne ser derfor et behov for en
gjennomgang av DRG-systemet, med sikte på å finne løsninger som
ivaretar et innsatsbasert finansieringssystem, men som samtidig
sørger for en rettferdig og fleksibel vekting av DRG-koder. Forslagsstillerne
mener også det er behov for å se på DRG-systemets påvirkning knyttet
til tidsbruk av interne prosesser ved helseforetakene, med sikte
på en betydelig effektivisering. Et av elementene det må ses nærmere
på i denne sammenheng, er muligheten for å utdanne og ansette merkantilt
personale til å ta seg av disse prosessene, slik at leger og annet
helsepersonells ressurser i størst mulig grad blir benyttet til
pasientrelatert virksomhet.
Forslagsstillerne har videre merket seg Riksrevisjonens påpekning
om at den interne organiseringen knyttet til DRG-systemet ved mange
helseforetak er problematisk. Dette gjelder både fastsetting av
riktig DRG og bevisst eller ubevisst feilrapportering av DRG-koder.
Det er derfor nødvendig med en gjennomgang av de interne prosessene,
med det siktemål å sørge for en effektiv og god struktur knyttet
til DRG-fastsetting og andre organisatoriske forhold som i dag er
kostnadsdrivende.
Forslagsstillerne mener derfor det er nødvendig å sette ned en
evalueringsgruppe som får i mandat å foreta en gjennomgang av DRG-ordningen,
med sikte på å fremme forslag i tråd med intensjonene som er beskrevet
foran.
Forslagsstillerne viser til Riksrevisjonens Dokument 3:3 (2009–2010),
hvor følgende står å lese:
"Etter Riksrevisjonens vurdering er det bekymringsfullt at
over halvparten av helseforetakene skiftet direktør i perioden 2006
til 2008. Videre har 15 av 19 helseforetak i undersøkelsen skiftet
økonomidirektør i samme periode."
Og videre:
"Riksrevisjonen mener at kontinuitet og langsiktig fokus i
ledelsen er en forutsetning for å lykkes med omstilling."
Forslagsstillerne deler Riksrevisjonens bekymring og mener derfor
det er behov for å iverksette tiltak som sørger for en langsiktig
og strukturert ledelse av helseforetakene.
Forslagsstillerne viser videre til Riksrevisjonens Dokument 3:3
(2009–2010), hvor følgende står å lese:
"Manglende realisering av omstillingstiltak er en svært viktig
årsak til at de regionale helseforetakene ikke tilfredsstilte eiers
økonomiske styringskrav i 2008."
Forslagsstillerne mener god ledelse, gode styringsstrukturer
og rutiner er avgjørende for gode omstillingsprosesser, kostnadskontroll
og budsjettdisiplin. Det er, slik forslagsstillerne ser det, grunn
til å sette spørsmålstegn ved om disse forholdende er ivaretatt
på en tilstrekkelig god måte.
Forslagsstillerne mener derfor det må foretas en ekstern gjennomgang
av ledelsen ved helseforetakene, med tanke på sertifisering, prosjektledelse,
økonomistyring mv. Dette kan utføres av Det Norske Veritas (DNV),
eller andre aktører som utfører denne typen tjenester.
Forslagsstillerne mener det mest hensiktsmessige er om man lager
en struktur på dette som omfatter alle helseregionene, for på den
måten å fange opp forbedringsmuligheter i helseforetakene som helhet.
Forslagsstillerne er kjent med at blant annet USA og Storbritannia
utfører denne typen ekstern kontroll av rutiner og prosesser i sykehussektoren.
Forslagsstillerne vil videre vise til gjentatte forslag om nedleggelse
av de regionale helseforetakene, noe som vil være nødvendig for
å få en god og effektiv drift av sykehusene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen innføre en egen årlig sykehusproposisjon.
II
Stortinget ber Regjeringen nedsette en evalueringsgruppe med
sikte på å gjennomgå og forbedre pasientklassifiseringssystemets
diagnoserelaterte gruppeordninger (DRG).
III
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det iverksettes en ekstern
gjennomgang av helseforetakene, med tanke på blant annet sertifisering,
administrativ styring og økonomikontroll.
18. november