Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til at politiet i flere år har hatt lave
driftsbudsjetter. Dette har medført at det ikke er økonomi til et
tilstrekkelig antall nyansettelser og utstyrsanskaffelser. Forslagsstillerne
viser videre til at stortingsrepresentant André Oktay Dahl fra Høyre
18. oktober 2005 sendte følgende skriftlige spørsmål til statsråd
Knut Storberget (Dokument nr. 15:31 (2005–2006):
«På hvilken måte vil justisministeren sikre at politiet har
hensiktsmessige og effektive IKT-løsninger?»
I sitt svar til representanten omtalte ikke statsråden de forholdene
som nå gjør at det gjennomføres en omfattende oppgradering av politiets
IKT-systemer. Den sentraliserte finansieringen av denne helt nødvendige
satsingen medfører at store midler holdes tilbake fra politidistriktenes
driftsbudsjetter. Dette går på bekostning av ansettelser av nyutdannede
og arbeidet med å beholde politifaglig personale.
Justisminister Knut Storberget har nylig varslet i media at finansieringen
av politiets IKT-oppgradering vil kunne innebære at man salderer
ved å kutte i «andre prosjekter». Samtidig skal nyutdannede politifolk
sikres jobb og opptrappingen i tråd med Politidirektoratets bemanningsrapport
«Politiet mot 2020» fortsette uten forsinkelser. Ved behandlingen
av inneværende års statsbudsjett var det ukjent for Stortinget at
180 mill. kroner ville bli trukket inn fra politidistriktenes driftsbudsjetter
for å finansiere IKT-oppgraderingen. Det er betenkelig at det heller
ikke i budsjettet for 2011 er klargjort i budsjettfremlegget hvilke
beløp som skal brukes i 2011. Formuleringen i budsjettet om at «Avsetningen
til IKT-tiltak vil bli videreført og styrket i 2011 …» gir Stortinget
ingen konkrete holdepunkter for å vurdere det totale investeringsbehovet
som følge av IKT-oppgraderingene.
I 2010 har midlene som har vært prioritert til IKT-oppgraderingene
medført store utfordringer for politidistriktenes evne til ansettelser,
herunder av nyutdannede. Politistillinger landet rundt har vært
holdt ledige når tjenestemenn slutter, i den hensikt å spare penger.
For 2010 ble det avsatt 180 mill. kroner, som dermed ble holdt
tilbake fra politidistriktenes disponible driftsbudsjetter, mens
i skrivende stund antas det å være 250 mill. kroner som vil avsettes
for 2011. Regjeringen har ikke redegjort for hvor store midler som
vil holdes tilbake for 2012 og 2013. Ulike anslag for totalkostnaden
har versert, ifølge diverse medier vil gjennomføringen av IKT-investeringene
totalt koste 2,2 mrd. kroner. Basert på erfaringer med andre omfattende
anskaffelses- og oppgraderingsprosesser frykter forslagsstillerne
at summen til slutt blir høyere.
Forslagsstillerne viser igjen til de manglende anslagene i det
fremlagte forslag til statsbudsjett for 2011 for den totale kostnaden
av IKT-oppgraderingene. For å fremskaffe den nødvendige informasjon har
opposisjonspartiene vært nødt til å fremprovosere statsrådens anslag
over hva man ser for seg av avsetninger for 2011. Det blir for forslagsstillerne
en smule paradoksalt at den sittende regjering med bred penn og
på blomstrende vis beskriver den minste budsjettmessige økning til
«gode formål» som kan gi god mediedekning, mens investeringer i
milliardklassen, og planer for å gjennomføre disse, ikke er gjort
tilgjengelig for landets parlament.
En styrking av politiets grunnbemanning er en forutsetning for
å opprettholde den vedtatte desentraliserte politistrukturen, et
lokalt forankret politi og en akseptabel respons- og saksbehandlingstid.
Uten tilstrekkelige midler vil politiets evne til å slå tilbake mot
kriminalitet gradvis bli svekket. Over tid medfører dette en situasjon
hvor samfunnet ikke er i stand til å møte utfordringene i kriminalitetsutviklingen. Forslagsstillerne
ser på målsettingene om politibemanning i «Politiet mot 2020» som
minimumsmål. Norges geografi og demografi, samt hensynet til nærhet
og responstid, tilsier at politidekningen bør være høyere enn i
land som er mindre i utstrekning. Politiet må til enhver tid ha
det utstyret som gjør at oppdragene kan løses med nødvendig grad
av hurtighet, presisjon og sikkerhet. Dette omfatter nødvendig kommunikasjonsutstyr,
IKT-utstyr, kjøretøy, båter, helikopter mv. Det er lite tilfredsstillende
at Stortinget ikke har vært, eller ser ut til å bli, involvert i
et så stort prosjekt som IKT-oppgraderingene innebærer. Det berører
hele politietaten, og ikke minst mulighetene for å nå målet om minst
2.0 politimenn per 1 000 innbygger. Antallet politiårsverk har økt
noe, særlig grunnet ny arbeidstidsavtale. Men politidekningen har
sunket når den sammenliknes med befolkningsveksten, ifølge beregninger
gjort av Politiets Fellesforbund. Det vises i denne sammenheng til
Dokument nr. 15:42 (2010–2011) hvor justisminister Knut Storberget
ikke vil konkretisere hva den forventede avsetningen på 250 mill.
kroner vil innebære av kutt på politiets driftsbudsjetter eller
hvilke konkrete «prosjekter» han ser for seg at det vil kuttes i.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremlegge
en plan for IKT-investeringer i politiet for Stortinget.
2. Stortinget ber regjeringen legge til grunn at de planlagte
IKT-investeringene ikke gjennomføres på bekostning av politiets
ordinære driftsbudsjett, herunder ansettelser av nyutdannede og
målet om 2.0 politifolk per 1 000 innbygger.
12. november 2010