Til Stortinget
Det er et bredt politisk ønske om å bygge ut mer fornybar energiproduksjon
i Norge. I Stortinget har det i mange år vært enighet om at en ordning
med grønne sertifikater vil være et godt tiltak for å stimulere
til en slik satsing. Det er derfor gledelig at det har blitt enighet
om et felles el-sertifikatmarked med Sverige med sikte på at det
skal iverksettes fra 1. januar 2012.
Det har også vært generell enighet om at man må unngå investeringstørke
i tiden frem mot innføringen av en sertifikatordning. Dette var
tema i Stortingets debatter om grønne sertifikater allerede i 2003/2004, da
man opplevde at mange småkraftprosjekter ble lagt på is i påvente
av en ordning med grønne sertifikater. Med den bakgrunn ble det
gitt klare løfter om en god overgangsordning for dem som investerte
tidlig. Investorer innen fornybar energi ble forsikret om at de
kunne gjennomføre sine prosjekter i trygghet om at de vil være med
i en sertifikatordning når den trer i kraft.
Da Stortinget diskuterte ordningen med grønne sertifikater i
2004, uttalte en enstemmig energi- og miljøkomité følgende i Innst.
S. nr. 181 (2003–2004):
«Komiteen mener det er avgjørende viktig at investeringer
i ny fornybar energi ikke stopper opp i påvente av et slikt marked,
og komiteen legger til grunn at alle som investerer i prosjekter
fra og med 1. januar 2004, og som ellers vil bli tilkjent grønt
sertifikat, får det. Komiteen viser i denne sammenheng til pressemelding
fra olje- og energiminister Einar Steensnæs der han uttaler:
'Jeg vil understreke at de som bygger ut kraftproduksjon
nå ikke skal tape på det ved en innføring av et marked for grønne
sertifikater. Sertifikatberettigede anlegg for elektrisitetsproduksjon med
byggestart etter 1. januar 2004 vil ha mulighet til å delta i et
system for grønne sertifikater, selv om et slikt system måtte bli
etablert etter dette tidspunktet.'
Komiteen støtter dette.»
Forslagsstillerne vil understreke at en samlet komité viste til
at alle som investerer i teknologier som vil motta grønne sertifikater,
skal få være med i en overgangsordning. Det antydes ingen begrensninger.
Forslagsstillerne vil også vise til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet fremmet følgende forslag:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har merket seg den usikkerheten som
har oppstått ved at Regjeringen har utsatt innføringen av et grønt
sertifikatmarked til 2006. Disse medlemmer viser til at et flertall
på Stortinget flere ganger har understreket viktigheten av å få
innført et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi,
og mener at det bør innføres tidligere enn 1. januar 2006.
Disse medlemmer mener dette bør kunne iverksettes, om mulig ett
år tidligere, fra 1. januar 2005. Disse medlemmer foreslår:
'Stortinget ber Regjeringen legge frem det nødvendige
lovforslag om innføring av et pliktig norsk-svensk sertifikatmarked
så snart som mulig. Alle anlegg med byggestart etter 2004 og som
kvalifiserer for det, må kunne omfattes av ordningen.'»
Forslaget bekrefter at også de rød-grønne partiene mente en overgangsordning
måtte være identisk med de teknologier som til slutt skulle være
med i et grønt sertifikatsystem.
Disse prinsipper og politiske løfter ble likevel ikke fulgt opp
da regjeringen høsten 2009 presenterte sitt forslag til overgangsordning
i forbindelse med et norsk-svensk grønt sertifikatmarked fra 2012.
I regjeringens ordning vil kraftverk med byggestart etter 7. september
2009 bli med i et el-sertifikatmarked, med fradrag for tiden de
har vært i drift. Men for dem som er bygget mellom 1. januar 2004
og 7. september 2009, er det nå bare mini- og mikrokraftverk (altså
mindre enn 1 MW) som får ta del i overgangsordningen, med fradrag
for den tiden de har vært i drift.
Forslagsstillerne vil understreke at regjeringen Bondevik åpenbart
hadde til hensikt å inkludere småkraft i grønne sertifikater, og
at dagens regjering derfor bryter løfter dersom de ikke inkluderer
småkraftverk i overgangsordningen. I St.meld. nr. 18 (2003–2004)
Om forsyningssikkerheten for strøm mv., side 90-91, pkt. 5.5, omtales
grønne sertifikater. Her er ingen hint om at småkraftverk ikke skal
få være med. Det argumenteres tvert imot om en bredest mulig ordning,
og at vann og vind er de beste teknologiene.
Lov om elsertifikater fra dagens regjering har nå vært ute på
høring. Responsen på lovforslaget var formidabel, med innspill fra
blant annet 70 kommuner, i tillegg til en rekke organisasjoner og
andre høringsinstanser. Felles for høringssvarene er stort sett at
de ber regjeringen holde tidligere politiske løfter, og inkludere
180 kraftverk som er bygget etter 2004, i overgangsordningen.
Aktørene i småkraftbransjen har gitt klart uttrykk for at de
føler seg lurt av regjeringen. For kraftverk bygget mellom 1. januar
2004 og 7. september 2009 er dette en ordning som er betydelig dårligere
enn det bransjen hadde grunn til å forvente. Det samme gjelder kraftverk
som er under bygging eller er satt i drift etter at Soria Moria
2 ble lagt frem, og som småkrafteierne helt til det siste trodde
ville bli med i el-sertifikatmarkedet. Den massive responsen i høringsrunden
på lovforslaget viser at det er stor enighet ute i det ganske land
om at regjeringen går vekk fra tidligere lovnader ved ikke å inkludere
kraftverk bygget mellom 1. januar 2004 og 7. september 2009.
«… at overgangsordningen er et nasjonalt anliggende,
så det er selvsagt ikke noe den svenske regjeringen har presset
den norske regjeringen til å gjøre.»
Det er altså ikke svenskene som har ønsket eller presset regjeringen
til å gå vekk fra tidligere lovnader.
Staten må være pålitelig og villig til å bære deler av den økonomiske
risikoen når en bestemt utvikling er ønsket. Denne saken, på samme
måte som biodieselsaken, bidrar til å redusere tilliten mellom myndigheter
og investorer innen grønn teknologi. Denne tilliten har ligget til
grunn når mange enkeltpersoner og bedrifter har investert i småkraftverk
etter 2004. Man har stolt på at Stortingets enstemmige holdning ville
bli fulgt. I stedet ser man at staten løper fra sitt ansvar.
En rekke enkeltpersoner og bedrifter har gjort store investeringer
og tatt betydelig økonomisk risiko for å bygge ut fornybar energi.
De har gjort det et samlet storting har bedt dem om. De som satset
og tok mest risiko, blir straffet. Regjeringens overgangsordning
premierer ikke foregangsmenn, entreprenørskap eller utvikling. Den
premierer tilbakeholdenhet og dem som «sitter på gjerdet». Det mener
forslagsstillerne er uheldig.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen sikre at alle anlegg med byggestart
fra og med 1. januar 2004, og som kvalifiserer for grønne sertifikater
fra 2012, inkluderes i overgangsordningen.
21. mars 2011