Siden 2006 har norske bønder på Vestlandet hatt tilbud om mobilt
husdyrslakteri. Tidligere har det kun vært tilbud om mobile slakteri
til slakt av vilt og oppdrettsvilt.
Tillatelse ble gitt til Mobilslakt AS i 2006 av Mattilsynet for
slakt av husdyr. Nå vil Mattilsynet stoppe virksomheten til Mobilslakt
AS grunnet hygieneforhold. Forholdene knytter seg i hovedsak til
krav om toalett og garderobefasiliteter for de ansatte på slaktebilen.
De mobile slakteriene har ikke slike fasiliteter verken i eller
som tillegg til slaktebilen. Muligheten for at de ansatte kan bruke
permanente toalett og garderobefasiliteter på gårdene der de skal
utføre slaktingen, er ifølge Mattilsynets krav ikke godt nok. Mobilslakt
AS har siden 2006 hatt dispensasjon til å benytte garderobefasiliteter
i de permanente lokalene til Strilalam BA. Denne dispensasjonen
er nå utløpt, og Mattilsynet er ikke villig til å fornye dispensasjonen.
Stortingsrepresentant Torgeir Trældal stilte skriftlig spørsmål
om saken til landbruks- og matministeren, Dokument 15:738 (2010–2011).
Imidlertid ble spørsmålet besvart av helse- og omsorgsministeren.
Regler vedrørende mobile slakteri er hjemlet i lov 19. desember
2003 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).
Konstruksjon, utrustning og utstyr til bruk ved mobile slakteri
skal være godkjent av Mattilsynet ut fra dyrevernhensyn.Forskrift
28. august 1995 nr. 775 om dyrevern i slakterier § 5
Hygienekrav til næringsmiddelvirksomheter og krav om registrering
eller godkjenning av slike virksomheter er hjemlet i loven.
Forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene
(næringsmiddelhygieneforskriften) fastsetter allmenne krav til alle
typer næringsmiddelvirksomheter.
Forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler
for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliahygieneforskriften)
fastsetter tilleggskrav til virksomheter som fremstiller mat fra
dyr, for eksempel slakterier.
I forbindelse med St.meld. nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og
dyrevelferd ble det blant annet bemerket følgendeSt.meld.
nr. 12 (2002–2003) under punkt 9.5.4.1.:
«All slakting av dyr for humant konsum skal skje ved
bedøvelse før avblødning. Det pekes på følgende positive sider ved
forholdene på slakteriene:
Norske slakterier skal før de tas
i bruk, være godkjent ut fra hensynet til dyrevelferden.
Det er gjennomgående et godt samarbeid mellom kontrollmyndighet
og bedriften.»
Det ble videre bemerket:
«Det er imidlertid en økende interesse og bekymring blant
forbrukerne om hvordan forholdene er for dyrene på slakteriet og
under selve slaktingen. Landbruksdepartementet vil fokusere på en
del forhold hvor forbedring er ønskelig og mulig:
I slakteprosessen kan hygienekrav
og velferdshensyn komme i konflikt.
Ut fra hensynet til dyrevelferd synes det å være en fordel
med en desentralisert og differensiert slakteristruktur.
Godt drevne feltslakterier, mobile slakterier og gårdsslakterier
ivaretar hensynet til dyrevelferd på en god måte.»
Etter dagens regelverk stilles det like strenge krav til mobile
slakteri som til permanente slakteri.
Forslagsstillerne er av den formening at hygienekrav til næringsmiddelsektoren
bør være strenge grunnet mattrygghet og matkvalitet. Dette må også gjelde
for håndtering av slakt av så vel husdyr som vilt. Imidlertid er
forslagsstillerne av den formening at det bør kunne lempes på krav
til innretning av mobile slakteri når det gjelder toalett, og garderobefasiliteter
i forhold til permanente slakteri, da mobile slakteri vil ha anledning
til å bruke nevnte fasiliteter ved de permanente gårdsanlegg hvor
slaktingen skal utføres.
Forslagsstillerne viser til St.meld. nr. 12 (2002–2003) hvor
det ble bemerket følgende:
Transporttid (under pkt 5.6.2)
«Konsekvensen av færre slakterier er at transporttiden
har gått vesentlig opp. Selv om Norge fortsatt har et stort antall
slakterier sammenliknet med mange andre land, gjør ferger og store
avstander med til dels dårlig veistandard at transporttiden likevel
blir lang. På begynnelsen av 1990-tallet ble det vurdert slik at innføring
av maksimale transporttider for slaktedyr var unødvendig. Nå er
det krav om maksimalt åtte timer for slaktedyr, men med mulighet
for dispensasjon på inntil 11 timer i enkelte områder i Nord-Norge.
For fjørfe som skal sendes til slakt er det en maksimaltid på 12
timer. I områder der transporttiden ligger på grensen av det tillatte,
kan krav om maksimaltid føre til oppdrevet tempo ved driving og
lasting og dermed økt stress for dyrene. Flere slaktedyr enn før
kommer nå fram til slakteriet på kveldstid, og må stalles opp til
dagen etter.
For å redusere stressbelastningen for slaktedyr har det vært
enkelte forsøk på å etablere gårdsslakterier og mobile slakterier.
Disse har imidlertid møtt vanskeligheter i forhold til offentlig
bestemmelser. For tiden finnes bare ett godkjent mobilt slakteri,
som slakter rein. Det søkes etter løsninger for småskala slakting
og lokal foredling.»
Oversikt over husdyr som dør under transport
før slakting (2001–2007)1
| Storfe | Sau | Gris |
År | Dyr i alt | Døde dyr | Prosent | Dyr i alt | Døde dyr | Prosent | Dyr i alt | Døde dyr | Prosent |
2001 | 344 562 | 17 | 0,005 | 1 182 982 | 172 | 0,015 | 1 335 954 | 292 | 0,022 |
2002 | 346 697 | 26 | 0,007 | 1 167 706 | 141 | 0,012 | 1 339 865 | 348 | 0,026 |
2003 | 336 953 | 12 | 0,004 | 1 235 809 | 133 | 0,011 | 1 345 243 | 287 | 0,021 |
2004 | 335 816 | 9 | 0,003 | 1 299 880 | 130 | 0,010 | 1 550 206 | 298 | 0,019 |
2005 | 324 368 | 13 | 0,004 | 1 205 817 | 128 | 0,011 | 1 480 049 | 350 | 0,024 |
2006 | 296 837 | 10 | 0,003 | 1 206 076 | 130 | 0,011 | 1 369 562 | 383 | 0,028 |
2007 | 349 247 | 16 | 0,005 | 1 130 917 | 92 | 0,008 | 1 471 326 | 336 | 0,023 |
Kilde: Mattilsynet
1 Tallene er hentet fra rapporten Kjøttets tilstand 2008: Statistikk
kapittel 4
Forslagsstillerne vil for det første bemerke at reisetiden for
slakt blant annet er med på å øke stressfaktoren hos dyrene – som
igjen er med på å øke sannsynligheten for at dyr dør under transport.
For det andre vil forslagsstillerne bemerke at stress hos dyr under
transport frem til slakteri er med på å forringe matkvaliteten av
kjøttet.
Forslagsstillerne mener at dyrehelse og dyrevelferd kan ivaretas
på en bedre måte ved at bønder som driver med husdyrhold med lang
reisetid til nærmeste permanente slakterianlegg, har muligheten
til å benytte seg av tilbudet et mobilt slakteri er. Forslagsstillerne
anser ikke mobile slakteri som en konkurrent til permanente slakterianlegg,
men mer som et hensiktsmessig supplement.