Til Stortinget
Eiendomsskatt er en av de få skatter som ilegges uten hensyn
til skattyters betalingsevne og lønnsomhet. Kapitaltunge virksomheter
får en spesielt stor belastning uten at dette har noen forankring
i virksomhetens lønnsomhet eller soliditet. For virksomheter som
sliter med lønnsomheten, oppstartsvirksomhet med svak finansiering
og virksomheter som må omstille, vil eiendomsskatten tappe virksomheten
for sårt tiltrengt kapital. I næringssvake kommuner der annenhåndsmarkedet
for investert kapital er svak og risikoen ved å investere dermed
er ekstra stor, svekker eiendomsskatten investeringsevnen og viljen
ytterligere.
Også for privatpersoner med boligeiendom tar eiendomsskatten
ikke hensyn til betalingsevne. Forslagsstillerne vil påpeke at Høyre
er imot eiendomsskatt og arbeider for at den ikke innføres i kommunene.
I kommuner som har eiendomsskatt, vil Høyre arbeide for at den trappes
ned og helst avvikles.
I byskatteloven fra 1911 var hovedbegrunnelsen for eiendomsskatt
i byene at eiendommene krevet og nøt godt av utgifter til vei, vann,
kloakk og elektrisitet. Ved lov om kommunale vass- og kloakkavgifter fikk
kommunene anledning til å kreve inn avgifter etter selvkostprinsippet,
og mye av det opprinnelige grunnlaget for eiendomsskatt falt bort.
I tillegg har kraftkommunene ilagt kraftselskapene eiendomsskatt,
som kan sees på som en kompensasjon for de inngrep som skjer i naturen
lokalt. Med en kraftig utvidelse av eiendomsskattegrunnlaget er
eiendomsskatten i ferd med å gå fra å være en skatt på kraftverk og
infrastruktur i byer til en allmenn skatt på alle eiendommer.
Tabell 1: Eiendomsskatt i perioden 2001–2010,
millioner kroner
År | Mill kr |
2001 | 2 746 |
2002 | 2 875 |
2003 | 3 214 |
2004 | 3 530 |
2005 | 4 323 |
2006 | 4 886 |
2007 | 5 571 |
2008 | 6 119 |
2009 | 6 494 |
2010 | 6 778 |
Kilde: SSB
Forslagsstillerne mener at eiendomsskatt er en hemsko for vekst
og utvikling av nye arbeidsplasser og verdiskaping. Eiendomsskatten
er imidlertid en skatt som det er opp til hver enkelt kommune å
vedta. Det er dog statlig fastsatte rammer for hvor høy eiendomsskatten
kan være og hvor raskt den kan trappes opp etter at en kommune har
vedtatt å innføre den. I lys av en rekke rettssaker den siste tiden
er det behov for også å sette en maksgrense for hva verdiene kan fastsettes
til, som grunnlag for eiendomsskatt. Kommunene får ikke lenger en
andel av selskapsskatten og har ingen direkte insentiver til å fremme
næringsutvikling. Den enkelte kommune opplever derfor heller ikke
nødvendigvis de direkte skadevirkninger av å innføre eiendomsskatt.
Det er staten som vil merke det manglende fokus på næringsutvikling
mest, og det er derfor grunn til å begrense kommunenes mulighet
til å sette altfor høye verdier som grunnlag for eiendomsskatt.
Det har vært en rekke rettssaker hvor kommuner i Distrikts-Norge
har ilagt eiendomsskatt basert på substansverdi (teknisk nyverdi
med fradrag for slit, elde og utidsmessighet), mens bedriftene har
påberopt seg eiendomsskattelovens hovedregel om at omsetningsverdi
skal benyttes. I saken mellom Tschudi Kirkenes AS (tidligere A/S
Sydvaranger) og Sør-Varanger kommune kom Høyesterett i sin dom av 24. januar
2011 til at kommunen etter loven hadde rett til å kreve inn eiendomsskatt
basert på substansverdi. Det ventes at denne dommen skaper presedens og
gjør at flere kommuner i Distrikts-Norge vil ilegge eiendomsskatt
basert på substansverdi der hvor den er høyere enn omsetningsverdien.
Forslagsstillerne vil påpeke at dette innebærer en ekstra belastning
for næringslivet i distriktene, og særlig de områder som allerede
er næringsfattige. Ved taksering av boliger for beregning av formuesskatt
er det en sikkerhetsventil på 30 pst. av markedsverdien, og det foreslås
at en tilsvarende sikkerhetsventil innføres ved verdsettelse for
eiendomsskatt.
Eigedomsskattelova § 4 og byskatteloven § 5 har en avgrensning
mot maskiner og utstyr som oppfattes som svært uklar av kommuner
og næringsdrivende, og som derfor har ført til en rekke rettssaker.
Eksempelvis er hjørnestensbedriften I P Huse AS i Sandøy kommune
i Møre og Romsdal blitt ilagt eiendomsskatt for en rekke maskiner
som er enkelt flyttbare, men som også er en viktig del av produksjonsprosessen
og som står på sin faste plass i produksjonslokalet. At alle disse
maskinene havner i en gråsone, er ikke ønskelig. Forslagsstillerne
mener at den alminnelige oppfatning av eiendom som tomt med bygninger
må være grunnlaget for eiendomsskatt og det må presiseres at maskiner
og utstyr ikke skal være grunnlag for eiendomsskatt.
Kommuner som søker om skjønnsmidler for kommuner med en vanskelig
økonomisk situasjon er blitt pålagt å innføre eiendomsskatt som
en forutsetning for å få tildelt skjønnsmidler. Dette er bl.a. erfaringen
i Råde, hvor ordføreren fra Arbeiderpartiet ble presset av fylkesmannen
til å bryte sitt løfte til velgerne om ikke å innføre eiendomsskatt.
Dette er et kraftig brudd med prinsippet om at kommunene selv skal
avgjøre om de ønsker å innføre eiendomsskatt. Skjønnsmidlene blir
da et redskap for tvangsinnføring av eiendomsskatt fra statens side.
Frem til 2006 het det i Kommunaldepartementets retningslinjer at «Fylkesmannen
skal ikke stille krav om innføring av eiendomsskatt som forutsetning
for å få skjønnstilskudd». Denne formuleringen ble fjernet av regjeringen
Stoltenberg II, og oppleves som et statlig pålegg om å innføre en
kommunal skatt. Forslagsstillerne mener at det skal stilles krav
til kommunene om å skape balanse i budsjettene, men at det må være
opp til kommunene om de skaper en forsvarlig budsjettpolitikk gjennom
endringer på utgiftssiden eller på inntektssiden. Kommuner som ikke
innfører eiendomsskatt skal ikke straffes økonomisk, og formuleringen
som ble fjernet i 2006, foreslås gjeninnført.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen sørge for at verdsettelse av eiendom
begrenses oppad til 30 pst. av omsetningsverdi ved beregning av
grunnlaget for eiendomsskatt.
II
Stortinget ber regjeringen foreta en klarere avgrensning mot
eiendomsskatt på maskiner og utstyr med sikte på å redusere omfanget
av skatt på maskiner og utstyr og å få et klarere regelverk.
III
Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner som ikke krever
inn eiendomsskatt, ikke straffes økonomisk for dette ved tildeling
av skjønnsmidler.
6. april 2011