Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til de utfordringer norsk helsevesen
står overfor ved at det tar for lang tid fra mistanke om alvorlig
sykdom i form av kreft og iskemisk hjertesykdom oppdages, og til
pasienten har fått de nødvendige forundersøkelser og en diagnose
som avklarer videre og ofte livsnødvendig behandling.
Det er fra flere hold, blant annet i reportasjer på TV2, hevdet
at opptil 1 500 mennesker, hvert eneste år, kan ha fått økt risiko
i sykdomsforløpet grunnet for lang og ineffektiv prosess i denne
viktige fasen. Pasienter forteller om nye frister, nye henvisninger, avlysninger,
sen saksgang og svært lite informasjon underveis i utrednings- og
behandlingsforløp. Alt dette i en fase når man har fått beskjed
om at man har en mulig livstruende diagnose, med alt det fører med seg
av usikkerhet, angst og sårbarhet. Dette er en lite verdig situasjon
for pasient og pårørende, og i mange tilfeller direkte ødeleggende
for det videre medisinske og kliniske behandlingsforløp, da kreftsykdommen
kan ha spredt seg. Uker og måneder med ventetid og uvisshet gir
mange negative effekter, både knyttet til effekt av behandlingen,
men også gjennom at dette blir en stor belastning både for pasienter
og pårørende.
Det vises også til at de samme argumenter er gjeldende når det
gjelder undersøkelse, utredning og behandling av kreftsykdom.
Mye er bra i norsk kreftomsorg. Helsetilbudet innen kreftbehandling
har en god forankring i forskning som utgangspunkt for klinisk
behandling. Kommersielle aktører samt frivillige organisasjoner
som Kreftforeningen, Radiumhospitalets venner m.fl. bidrar til fokus
på denne sykdommen, noe som i sin tur bidrar til utvikling innen
behandlingsmetoder.
I Rogaland er det startet en aksjon/kampanje som heter «Innen
24 timer». Kampanjen tar utgangspunkt i den danske modellen hvor
det er slik at ved begrunnet mistanke om kreft skal videre undersøkelser
være påbegynt senest innen 48 timer. I Norge oppgis det ikke forventede
ventetider ved kreftbehandling, kun historiske data.
Kampanjen «Innen 48 timer» tar i tillegg til orde for et såkalt
pakkeforløp, også dette etter modell fra Danmark.
Forslagsstillerne mener dette er et fornuftig tiltak, men er
opptatt av at behandlingsgarantier som denne må gjelde fra begrunnet
mistanke er fanget opp av fastlege og ikke bare fra tidspunktet
når spesialisthelsetjenesten mottar pasienten.
På denne måten vil den reelle ventetiden for behandling av denne
typen sykdommer bli vesentlig lavere, uavhengig av hvor lang tidsfrist
man måtte sette på pakkeforløpet.
I Helsetilsynets rapport «Risikobilde av Norsk kreftbehandling
4/2010» fremgår det at diagnostikk er en viktig faktor for pasientbehandlingen,
samt at det understrekes at feil og forsinkelse kan få katastrofale
konsekvenser.
Forslagsstillerne understreker at dagens kreftbehandling i Norge
leverer høyere overlevelsesrater enn det som pr. i dag er tilfellet
i Danmark. Dette betyr likevel ikke at Norge ikke bør lære av de
tiltak som nå blir satt i verk i Danmark og som man ser gir effekt.
Den danske modellen inneholder en garanti for når man skal til
videre undersøkelser ved mistanke om kreft, samt et såkalt «pakkeforløp»
for deler av kreftdiagnosene og deler av iskemisk hjertesykdom.
Pakkeforløpet har en skjematisk oppbygging som er konkret og
dermed enkel å etterleve for dem som leverer den aktuelle behandlingen.
Pakkeforløpet i Danmark slår fast: Om en lege har mistanke om
at man har en kreftsykdom, skal pasienten henvises til et pakkeforløp
som starter med et undersøkelsesforløp og avklarer om pasienten
lider av en kreftsykdom. Pakkeforløpet starter med andre ord ved
begrunnet mistanke om kreft, og ikke etter at det er bekreftet.
I et pakkeforløp er de enkelte trinn i utredning og behandling
tilrettelagt som et veldefinert forløp, både hva angår tid og innhold.
De relevante undersøkelser og behandling er nemlig på forhånd planlagt
og bestilt. De såkalte «normtider» i forløpspakkene fastsetter presise
tidsfrister for hvor lang tid de nødvendige undersøkelser skal ta,
for å kunne stille diagnosen.
Pakkeforløpene innebærer at pasienten tilknyttes en fast helsefaglig
kontaktperson. Kontaktpersonen kan svare på spørsmål om undersøkelsene
og behandlingen, noe som gjør at pasienten følges opp tettere enn
man gjorde tidligere.
Retningslinjer og tidsfristene i pakkeforløpene gjelder i hele
landet. Det vil si at undersøkelser og behandling kommer til å foregå
på samme måte og innenfor de samme tidsfrister, uansett hvor i landet man
bor.
Formålet med pakkeforløpene er å fjerne «unødig ventetid» som
hittil har betydd at utredning og behandling har kunnet trekke ut
i uker og måneder. Ventetiden hadde, ifølge flere eksperter og Kræftens Bekæmpelse,
bidratt til en høyere kreftdødelighet i Danmark enn i Norge og Sverige.
Med unødig ventetid menes ventetid som ikke er medisinsk faglig
begrunnet.
Unødig ventetid er ventetid som skyldes manglende utstyr (for
eksempel scannere og strålekanoner) eller manglende personale.
Legefaglig begrunnet ventetid er ventetid som skyldes faglige
prosedyrer eller hensyn til pasientens generelle helsetilstand.
Dette kan for eksempel være den tid det tar å undersøke en vevsprøve,
eller om det er nødvendig å utsette en operasjon eller undersøkelse,
inntil pasienten er kommet i bedre fysisk eller psykisk form.
Den danske modellen for kreft- og hjertepakker kan skjematisk
og punktvis oppsummeres slik:
Definisjon:
Et pakkeforløp er et pasientforløp
hvor de enkelte trinn er tilrettelagt som tids- og innholdsmessig veldefinerte
begivenheter og som i utgangspunktet følger et på forhånd avtalt
forløp.
Omfatter hele forløpet fra begrunnet mistanke, gjennom utredning,
diagnose, behandling og rehabilitering.
Pakkeforløp:
Beskriver de nødvendige undersøkelser
og behandlinger samt samlede forløpstider.
Beskriver den informasjon som skal gis til pasientene underveis,
og de målepunkter som skal gjøre det mulig å vurdere om pakkeforløpene fungerer
etter hensikten.
Hvem deltar i utarbeidelsen av dette:
Pakkeforløp for stabil angina pectoris (hjertekrampe) i Danmark
er basert på de til enhver tid seneste oppdaterte landsdekkende
kliniske retningslinjer, som er utarbeidet av Dansk Cardiologisk
Selskab og revideres senest 2 år etter at de opprinnelig ble laget.
I praksis er det slik:
Henvisning sendes elektronisk – henvisende
lege og pasientens mobilnummer.
Pasient informeres om pakkeforløpet.
Ansvar.
Forløpstid.
Detaljert beskrivelse av forløpelementer.
Helseforetakets plikt til gjennomføring.
Monitorering.
I spørsmålet om raskere, mer effektiv og human behandling av
kreft og hjertesykdom er det ingen tid å miste.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen igangsette arbeid for å innføre et
«pakkeforløp» innen kreftomsorgen og deler av iskemisk hjertesykdom
etter dansk modell.
11. april 2011