Til Stortinget
Norge har store mineralske ressurser, faktisk så store at det
nordlige Skandinavia er et av de rikeste geologiske områdene i verden.
I løsmasser og fast fjell finnes det i Norge i dag kjente mineralressurser til
en potensiell verdi av mer enn 1 500 mrd. kroner.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) viste i sin rapport Mineralressurser
i Norge 2009 til at Norge har en variert geologi med et stort potensial
for mineralproduksjon. Lang kystlinje og nærhet til det europeiske
markedet er viktige konkurransefortrinn. Norge er kjent for flere
typer mineralressurser; som industrimineralene nefelinsyenitt og
olivin, malmene ilmenitt og rutil, natursteinene larvikitt og anortositt med
fargespill, samt devonske sandsteiner og hvit anortositt til pukk.
Dette er ressurser som ikke er lett tilgjengelige ellers i Europa.
Landet har et potensial for langt flere ressurstyper inklusiv også
andre som ikke er kjent i andre deler av Europa.
Potensialet er således enormt, og da Stortinget i 2010 behandlet
representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Høyre om en
strategi for norsk bergindustri, uttalte en samlet næringskomité
at:
«Komiteen er enig i at det er et stort behov for å meisle ut
en samordnet politikk for bergverksnæringa, der hensynene til sysselsetting,
verdiskaping og miljøhensyn blir avveid slik at næringa kan videreutvikles
på en bærekraftig måte. Komiteen er kjent med at verden er på vei
inn i en utfordrende situasjon når det gjelder tilgang til nødvendige
geologiske ressurser, og at det er stor etterspørsel etter en rekke
metaller på verdensbasis. Komiteen har videre merket seg at interessen
for leting etter metaller har økt over hele verden, også i Norge.»
I sitt brev datert 29. april 2010 til næringskomiteen skrev nærings-
og handelsministeren at departementet har bergverksnæringen som
et satsningsområde. Det ble videre uttalt at:
«Derfor vil vi fortsette arbeidet med å styrke bergverksnæringen
og utvikle en samordnet politikk på området. Om dette får form av
en nasjonal strategi, stortingsmelding eller annet er ennå ikke
besluttet.»
Regjeringen har, mer enn ett år etter at representantforslag
ble fremmet i Stortinget 23. mars 2010, ikke utviklet en samordnet
politikk eller utarbeidet en stortingsmelding, strategi eller annet.
Imidlertid varslet nærings- og handelsministeren i pressemelding fredag
13. mai 2011 at regjeringen har besluttet å utarbeide en strategi
for mineralnæringen og at det tas sikte på å ferdigstille strategien
våren 2012. Strategien vil blant annet omtale globale trender, norske
mineralressurser og norsk mineralnæring, kartlegging av norske mineralressurser,
koordinering av relevant regelverk, forskning, utvikling og kompetanse.
Forslagsstillerne mener det er positivt at regjeringen nå vil
fremme en strategi, slik Høyre foreslo i 2010. Forslagsstillerne
er også enig med nærings- og handelsministeren i at det må legges
vekt på at rammevilkårene for mineralvirksomhet gir god forutsigbarhet
for næringen.
Forslagsstillerne mener næringen nå har behov for bred politisk
tilslutning til tiltak som på den ene side kan iverksettes raskt
for å utnytte det mulighetsvindu næringen nå står overfor, særlig
fordi den sterke økonomiske veksten i Asia skaper muligheter gjennom
knapphet og høye priser på naturressurser, og som på den annen side
vil være bærekraftig ved eventuelle regjeringsskifter.
Forslagsstillerne mener behovet for tiltak som kan iverksettes
raskt må ses i lys av næringens potensial og mulighetsvinduet næringen
nå møter, men også i lys av utfordringene. I sin rapport Mineralressurser
i Norge 2009 la NGU vekt på at kvalitetskravene til mineralproduktene
stadig øker. Norges forskningsråd har bidratt til prosjektet «Fra
kvartssand til solceller» og det kreves en betydelig innsats innen næringens
forskning og utvikling for at andre mineraler og bergarter kan få
et tilsvarende kunnskapsløft. Samfunnet har hatt for lite fokus
på forvaltningsoppgavene knyttet til mineralressursene. Viktige
mineralforekomster har ofte ikke vært vurdert og tatt med i arealforvaltningen
til tross for at de kan ha stor fremtidig verdi.
NGU har utarbeidet en oversikt over mineralforekomster av nasjonal
interesse. De fleste av disse forekomstene har også internasjonal
interesse for eksport både til Europa og resten av verden. Det er
av stor betydning å sikre at viktige mineralforekomster blir tilfredsstillende
forankret i kommunenes arealdel. Direktoratet for mineralforvaltning
har i sin database registrert at det er satt av 2 314 områder for
råstoffutvinning i arealplansammenheng. NGU har pekt på at det bør
gjennomføres oppfølgende kartlegging av nye områder og kjente forekomster
og av områder som har et stort potensial for nye forekomster.
På 1960-, 1970-, og 1980-tallet var det en relativt omfattende
mineralleting/prosjektering i Norge. Leting etter nye forekomster
ble de siste 20 årene frem til rundt 2005 betydelig redusert, men
økte fra 40 mill. kroner i 2006 til ca. 100 mill. kroner i 2007.
I 2008 og 2009 ble mineralletingen/prosjekteringen betydelig redusert.
Regjeringen har bevilget 100 mill. kroner over fire år for å kartlegge
mineralforekomster i Nord-Norge. Det er etter forslagsstillernes mening
viktig å få dette gjort også for resten av landet. For at leting
skal komme i gang er det også viktig at kommunene stimuleres til
å gi næringen rom til å vokse. I en slik sammenheng er kommunenes
anledning til å beholde deler av selskapsskatten viktig.
Det er grunn til å stille spørsmål ved om konsekvensutredninger
i bergverkssaker er for komplekse for enkeltkommuner og om Direktoratet
for mineralforvaltning igjen bør få dette ansvaret. NGU har pekt på
at samfunnet har hatt for lite fokus på forvaltningsoppgavene knyttet
til mineralressursene. Forslagsstillerne vil understreke at kommuners
ressurser er svært varierende, men at mange av ressursene ligger
i små kommuner. Forslagsstillerne mener det er viktig at avgjørelser
tas på lavest mulig nivå, men at dette er noe annet enn spørsmålet
om hvem som skal foreta konsekvensutredninger i bergverkssaker.
Forslagsstillerne mener det er viktig å få fart på norsk bergindustri,
og at det mest hensiktsmessige nå er at dette er en oppgave som
løses av direktoratet.
Forslagsstillerne er kjent med at næringen også opplever andre
utfordringer knyttet til planregelverket, som det vil være viktig
å få avklart i forbindelse med en strategi. Det kan for eksempel
pekes på situasjonen i Finnmark. Her har uklarhet om Sametingets rolle
allerede skapt usikkerhet om mulighetene for langsiktige industriprosjekter.
Finnmark er et viktig fremtidsfylke for næringen. I forbindelse
med planprosesser for etablering av vindkraftprosjekter, opplever
flere kommuner at den nye plan- og bygningsloven har gitt Miljøverndepartementet
nye muligheter til å komplisere prosessene. I et brev fra Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE) av 6. april 2011 til Olje- og energidepartementet
uttaler NVE at:
«NVE vil med dette orientere Olje- og energidepartementet om
at vi ikke kan etterkomme Miljøverndepartementet sine utredningskrav
og merknader om å endre etablert praksis for konsesjonsbehandling
av vassdrags- og energianlegg. Enkeltsaker kan ikke utsettes i påvente
av prinsipielle avklaringer i departementene om eventuelle vesentlige
endringer av utredningsomfang og praksis.»
Og videre:
«Kravene fra Miljøverndepartementet gjelder informasjon som
ikke er beslutningsrelevant, og som fører til økt ressursbelastning
og utsettelser av konsesjonssaker.»
Forslagsstillerne vil understreke at dette er en situasjon det
er viktig å unngå at også bergindustrien havner i.
NGU har fremhevet at kvalitetskravene til mineralproduktene stadig
øker. Bedriftene kan enten heve kvaliteten på sine produkter gjennom
prosessforbedringer eller de må finne nye forekomster med høyere
renhet på råstoffene. Utviklingen krever økt kompetanse i bedriftene
og i forskningsinstitusjonene. Forslagsstillerne vil fremheve at
det i denne sammenheng er særlig uheldig at næringen er særbehandlet
i SkatteFUNN-ordningen. Forskrift (FOR 1999-11-19 nr. 1158) til
utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 16-40-2 (1) fastslår
at med forsknings- og utviklingsprosjekt i skatteloven § 16-40 forstås:
«et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe
ny kunnskap eller nye ferdigheter som antas å være til nytte for
bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre varer,
tjenester eller produksjonsprosesser. Dette omfatter tilegnelse,
kombinasjon og bruk av eksisterende kunnskap og ferdigheter for
å utarbeide planer, prosjekter eller utkast til nye, endrede eller
forbedrede varer, tjenester eller produksjonsprosesser. Eksperimentell
produksjon og prøving av varer, tjenester eller produksjonsprosesser
er tilsvarende støtteberettiget, forutsatt at de ikke kan brukes
eller endres for å brukes til industrielle eller kommersielle formål.»
Når det fastslås at alminnelig bedriftsorientert produktutvikling
uten forskningspreg ikke omfattes, slår bokstav i fast at:
«kartlegging av og leting etter mineralske forekomster, naturressurser
eller lignende»
ikke omfattes, med mindre det dreier seg om å:
«utvikle nye eller forbedrede metoder og teknikker».
Bergindustri er en næring som krever store investeringer. For
at særlig private eiere skal greie slike løft, er det viktig at
bedriftene har en sunn egenkapital. Forslagsstillerne mener særlig
formuesskatten på arbeidende kapital er uheldig for denne næringen,
der det ofte eies større arealer og anlegg, og at den hemmer utviklingen
av næringen. Investeringsløftene er også store, noe som betyr at
betydningen av gode avskrivningssatser er større.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi presentere
et nasjonalt kartleggingsprogram for å få fulgt opp kartleggingen
av nye områder, kjente forekomster og av områder som har et stort
potensial for nye forekomster.
II
Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi redegjøre
for fordeler og ulemper ved å la konsekvensutredninger foretas av
Direktoratet for mineralforvaltning.
III
Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi vurdere rammebetingelsene
for bergindustrien, herunder hvordan skattesystemet slår ut for
bergindustrien i lete- og driftsfasen og virkningene for næringen
dersom skatten på arbeidende kapital fjernes og avskrivningsreglene
for næringen forbedres.
IV
Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i SkatteFUNN-ordningen
som gjør at det ikke stilles større og andre krav til bergindustrien
enn til annen industri.
8. juni 2011