Til Stortinget
Etter vedtak i det britiske parlamentet innførte Storbritannia
fra 2010 en Anti-Slavery Day for å rette oppmerksomhet mot og øke
bevisstheten om moderne slaveri, og for å vise behovet for at mange
individer og organisasjoner engasjerer seg i arbeidet for endring.
18. oktober 2010 og 2011 ble dagen markert med konserter, paneldebatter,
filmvisninger, kampanjer og andre arrangementer mot moderne slaveri.
Forslagsstillerne mener Storbritannias Anti-Slavery Day er et
eksempel som bør etterfølges, og at Norge også bør innføre en antislaveri-dag.
Dersom regjeringen og Stortinget kan samle seg om dette, vil det
kunne gjøres til en viktig markering i kampen mot det moderne slaveriet.
Menneskehandel er å utnytte barn, kvinner og menn til å utføre
arbeid og tjenester – herunder prostitusjon og tigging – ved bruk
av vold, trusler og andre kontrollmekanismer. Mennesker behandles
som varer som kan kjøpes og selges for å settes i arbeid. I Norge
er menneskehandel definert i straffeloven § 224: Forbud mot handel
med mennesker.
Forslagsstillerne mener det på mange måter er hensiktsmessig
å snakke om menneskehandel som vår tids slaveri. Både fordi det
faktisk er slavearbeid man snakker om, og fordi begrepet slaveri
på en bedre måte enn menneskehandel fokuserer på situasjonen for
dem det gjelder. Menneskehandel beskriver bare en del av hele problemet.
Når man snakker om menneskehandel, er fokuset på handel over grenser, men
det er ikke bare der problemet ligger. Det store problemet ligger
i selve slaveriet og utnyttelsen av mennesker.
Ifølge den internasjonale antislaveriorganisasjonen, Free the
Slaves, finnes det mer enn 27 millioner mennesker som lever i slaveri
i verden i dag. Dette er mennesker som er fanget, og som mot egen
vilje tvinges til å arbeide – uten betaling, og uten muligheter til
bare å dra sin vei. Det er flere mennesker enn alle dem som ble
ofre for den transatlantiske slavehandelen som varte i 350 år. Dette
er virkeligheten – på tross av at slaveri er forbudt i alle land
i verden i dag. Man vet at barn holdes som sexslaver i Kambodsja og
som barnesoldater i Uganda. Man vet at mennesker lever i tvangsarbeid
i India, som prostituerte i Moldova og som husslaver i Frankrike.
Forslagsstillerne vet at kvinner, unge og minoriteter er spesielt utsatt.
Romfolket er blant dem som er mest utsatt for menneskehandel i Europa.
Og forslagsstillerne vet at menneskehandler foregår også i Norge.
Barn, kvinner og menn utsettes for tvangsarbeid, utnytting til prostitusjon,
utnytting til tigging og kriminalitet, også i Norge.
Siden den første handlingsplanen mot menneskehandel ble utarbeidet
av Bondevik-regjeringen i 2003, har norske myndigheter løpende vurdert
og justert tiltakene som er igangsatt for å motarbeide menneskehandel
og assistere dens ofre. Handlingsplanen ble i 2005 fulgt opp av
en ny handlingsplan mot menneskehandel (2005–2008). Det er bra at
regjeringen nå har fulgt opp med enda en oppdatert plan (2011–2014).
Budskapet er fortsatt at regjeringen vil bekjempe alle former for
menneskehandel, nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen er klar
på at menneskehandel er i strid med grunnleggende menneskerettigheter,
herunder forbudet i artikkel 4 mot slaveri og tvangsarbeid i den
europeiske menneskerettskonvensjonen. Flere departementer og samfunnssektorer
arbeider med de ulike utfordringene, og regjeringen uttrykker at
arbeidet skal styrkes og forbedres ytterligere. I disse dager er
Stortinget også i ferd med å endre barnevernloven slik at det blir
adgang til å tvangsplassere barn i inntil seks måneder i tilfeller
der det er mistanke om menneskehandel, og Stortinget har nylig vedtatt
å bevilge 17 mill. kroner til å lage tilpassede institusjonstilbud
til disse barna. Sexkjøpsloven er også svært viktig i denne sammenhengen.
Det faktum at Stortinget har bestemt at det å kjøpe sex er en kriminell
handling, enten man gjør det i Oslo, i Riga eller i Bangkok, har
en svært viktig symbolsk og strafferettslig betydning. Kriminalisering
av kjøp av seksuelle tjenester er kun ett av flere tiltak som skal
til for å bekjempe prostitusjon og menneskehandel, men det er et
vesentlig bidrag for å hindre rekruttering av kunder. Og ikke minst
markerer loven samfunnets holdning om at det er uakseptabelt å kjøpe
et annet menneske. Det handler til syvende og sist om å ta vare
på menneskeverdet.
Forslagsstillerne mener imidlertid at menneskehandel som vår
tids slaveri kan og må settes enda høyere på dagsordenen i Norge,
og at det er et forbedringspotensial når det gjelder kunnskap, bevissthet, satsing
og prioritering fra norske myndigheters side. De uløste problemene
er store. Omfanget av menneskehandelen er økende, og få av ofrene
får den hjelpen de trenger. Det må gjøres mer enn det man gjør i
dag slik at det moderne slaveriet blir historie.
11. oktober 2011 gjennomførte Stortinget en grundig og omfattende
debatt om menneskehandel. Debatten viste en bred enighet om at man
skal bruke begrepet «slaveri» om den eksisterende menneskehandelen.
Justisminister Knut Storberget bidro med gode og klare innlegg i
debatten og stilte seg bak målsettingen om et slaverifritt Norge.
Statsråden inntok en åpen og positiv holdning til nye tiltak som
ble nevnt i debatten, blant annet ideen om å innføre en antislaveri-dag
også i Norge. Justisminister Storberget uttalte at:
«Når det gjelder spørsmålet om å innføre en antislaveridag,
har britene gjort det. Vi ser at den 18. oktober er blitt en dag
da man markerer sin motstand mot menneskehandel i EU. Jeg syns det
er helt naturlig at vi også fra norsk side vurderer spørsmålet om
å slutte oss til det arbeidet som særlig skjer i EU, og bruker den
18. oktober til dette. Derfor vil jeg ta opp spørsmålet om vi skal
bruke den dagen til en slik markering, med koordineringsenheten
som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg – ikke minst for å få tilbakemelding
og innspill om hvordan vi skal bruke en slik dag. Jeg tror at det
kunne være viktig for å få fram alvoret og for å mobilisere.»
Forslagsstillerne vil understreke at en rekke tiltak er nødvendige
i kampen mot vår tids slaveri, både eksisterende tiltak og nye tiltak.
Forslagsstillerne vil i denne sammenheng vise til at Kristelig Folkeparti
har utarbeidet en liste med 10 konkrete forslag i kampen mot det
moderne slaveriet:
1. Norge innfører en antislaveri-dag.
2. Norge etablerer en målsetning om å bli verdens første
slavefrie land.
3. Ratifisering av Europarådets konvensjon om beskyttelse
av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk.
4. Nasjonal informasjonskampanje gjennomføres om menneskehandel.
5. Moderne slaveri innføres som tema i skolens pensum.
6. Kunnskap om identifisering av menneskehandel og forebygging
mot at barn kan menneskehandles, innføres som pensum for lærer-
og barnevernsstudenter.
7. Opplæring for å identifisere offer for menneskehandel:
Tollere og sikkerhetsansatte på flyplasser, sosionomer, helsepersonell,
ansatte ved asylmottak, i barnevern mm.
Åpne for tvangsplassering av barn som er utsatt for menneskehandel
eller hvor det er mistanke om menneskehandel.
8. Forskning på gruppen mindreårige asylsøkere som forsvinner
fra asylmottak.
9. Opprettholdelse og styrking av politiets spesialgrupper
som jobber med menneskehandel.
10. Det oppnevnes en uavhengig nasjonal rapportør på menneskehandel
og slaveri i Norge.
Innføringen av en antislaveri-dag i Norge kan, etter forslagsstillernes
mening, få stor betydning fordi den kan bidra til bevisstgjøring
og spredning av kunnskap. Det moderne slaveriet muliggjøres blant annet
av mangel på kunnskap og bevissthet. Når bevissthet og kunnskap
spres, og når enkelttilfeller avsløres i offentligheten, kan målet
om en slaverifri verden nås og frihet for alle sikres.
Omfanget av menneskehandelen er økende, og få av ofrene får den
hjelpen de trenger. Forslagsstillerne mener man må gjøre mer enn
det som gjøres i dag slik at det moderne slaveriet blir historie.
Hvis vi virkelig vil og setter av tilstrekkelig med ressurser, kan man,
etter forslagsstillernes mening, bekjempe handelen med mennesker.
Dette er i bunn og grunn et spørsmål om menneskeverd.
Forslagsstillerne mener Norge må sette som mål å bli det første
slaverifrie land. Det handler om frigjøring av mennesker som er
fanget i slaveri.
Innføring av en markeringsdag alene kan ikke løse problemet,
men en slik markeringsdag kan være et viktig bidrag til bevisstgjøring
og gi ny inspirasjon og kraft til arbeidet med slaveribekjempelse.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en
antislaveri-dag i Norge.
7. februar 2012