Til Stortinget
Regjeringen har ved flere anledninger varslet en omlegging av
kjøpsavgiftene for kjøretøy til et mer fremtidsrettet avgiftssystem.
Det er høyst nødvendig. Dagens avgiftssystem er ikke godt tilrettelagt
for den teknologiske utviklingen som skjer stadig raskere innenfor
bilindustrien. Dessverre har regjeringens arbeid hittil kun medført
«flikking» på det gamle systemet for å tilpasse seg, blant annet
den nye typen plugg-inn hybridbil. Skattesystemet er dermed reaktivt
i stedet for proaktivt. Det bør endres.
Det er viktig å stimulere til en moderne, miljøvennlig og sikker
bilpark, som er tilpasset transportbehovet for folk flest. Det norske
bilmarkedet er lite i global målestokk, men kan likevel være et
interessant marked for bilprodusenter med ny teknologi. Dagens kjøpsavgifter
for biler er bygd opp gjennom en del CO2-avgift, en del vektavgift,
en del effektavgift, i tillegg til NOx-avgift. I hvert av disse
leddene er det en betydelig progresjon som slår kraftig ut allerede
for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt store barnefamilier
som er avhengige av litt større biler. Mange barnefamilier tvinges
derfor til å velge en liten bil, fremfor en bil som dekker deres
behov.
Det er betydelig aktivitet i bilindustrien for å utvikle nye
bilmodeller og ta i bruk andre energibærere enn bensin og diesel.
Det skjer betydelig teknologiutvikling innen bilmotorer som drives
av gass, strøm og hydrogen. Tidligere har biler som utelukkende
går på elektrisk kraft vært små tosetere med betydelig begrensning
i kjørelengde. Utviklingen innenfor dette området, blant annet med
ny batteriteknologi, går stadig raskere. Både potensiell kjørelengde
og bilens vekt økes gradvis. Det er nå mulig å kjøpe større familiebiler,
med stor rekkevidde, som kun går på strøm. Dette gjør at denne type
bil blir mer anvendelig for den store massen som kjøper bil. Andre
bilmerker har løsninger hvor man har elektrisk bil, men med fossilt
drevet hjelpemotor. Forslagsstillerne mener utviklingen av elektrisk
drevne biler er positiv, da slike biler er meget energieffektive
og reduserer utslipp av miljøskadelige stoffer i bystrøk. Elektrisk drevne
personbiler har i dag fritak for avgifter som andre personbiler
har, men det er fra flere hold, blant annet fra regjeringen, blitt
skapt usikkerhet rundt dette avgiftsfritaket.
Det er også flere typer hybridbiler i markedet, f.eks. ordinære
hybridbiler som drives av en elektrisk motor og en forbrenningsmotor.
I tillegg er det kommet «plugg-inn» hybridbiler som kan lades via strømnettet,
hvor noen har eget strømaggregat som lader batteriet. Alle disse
hybridbilene har et visst avgiftsfritak.
Felles for alle bilene som enten har avgiftsfritak eller delvis
avgiftsfritak, er at det hersker stor usikkerhet om hvor lenge slike
fritak vil gjelde. Dette skaper stor usikkerhet for importører,
forhandlere og kunder. Biler med slik ny teknologi er ofte mer kostbare
enn konvensjonelle bensin- og dieselbiler. Siden bilhold for mange
styres av økonomiske disposisjoner, er det viktig at man har forutsigbarhet
for ulike kostnader, både ved kjøp og i driftsperioden. Økt usikkerhet
om fremtidige rammer for nye biler med «alternativ teknologi» kan
fort medføre at interesserte bilkjøpere setter seg på gjerdet.
Flere miljø- og bilorganisasjoner, blant annet Bellona og Norges
Automobil-Forbund, har tatt til orde for langsiktighet i fritaket
for elektriske biler frem til 2020. Forslagsstillerne mener myndighetene
må bidra til at en slik langsiktighet i rammeverket etableres.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen legge frem en plan om et langsiktig
avgiftsregelverk for kjøretøy basert på ny teknologi, deriblant
el-biler.
25. april 2012