Til Stortinget
Karriereveiledning av god kvalitet er ett av de viktigste virkemidlene
for å nå målet om å redusere frafallet i videregående opplæring.
I et samfunn der kompetansebehovet endres stadig raskere vil det være
økt behov for kompetanse om karrierer, yrkes- og utdanningssystemet
og samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft. Forslagsstillerne
mener en egen profesjonsutdanning i karriereveiledning vil være
ett av svarene på disse utfordringene og målsettingene.
Opplæringslova § 9-2 Rådgiving og skolebibliotek første
ledd slår fast at:
«Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod
og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter.»
I forskrift til opplæringslova, kapittel 22 Retten
til nødvendig rådgivning ble det ved endring i forskrift 19. desember
2008 understreket at rådgivning består av to disipliner 1) sosialpedagogisk rådgivning og 2) utdannings-
og yrkesrådgivning. Det er også presisert at rådgivningen
skal utføres av personale med relevant kompetanse i de to områdene.
Forskriften presiserer at retten til nødvendig yrkes- og utdanningsrådgivning
innebærer:
rådgiving og rettleiing som
er knytt til val av yrke og utdanning
oppdatert informasjon om utdanningsvegar i Noreg og andre
land
oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden
lokalt, nasjonalt og internasjonalt
opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i
bruk av rettleiingsverktøy
informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar
opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar.»http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-062.
html (lest 4. april 2012). )
Det presiseres videre at rådgivningen skal legges opp som en
prosess fra 8. til 13. årstrinn i utdanningen og at det skal samarbeides
med interne og eksterne samarbeidspartnere for å oppnå en så god
rådgivningstjeneste som mulig.
Forslagsstillerne er kjent med at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet
i samarbeid med skoleeierne arbeider med ulike tiltak for å heve kvaliteten
i skolens rådgivning.http://www.udir.no/Spesielt-for/Radgivere1/Bedre-
radgiving-i-skolen/ (lest 4. april 2012)) Blant annet
arbeider Utdanningsdirektoratet med etablering av fagene utdanningsvalg,
prosjekt til fordypning og forsøkene med arbeidslivsfaget og utarbeidelsen
av anbefalte kompetansekrav og veiledende kompetansekriterier for
personalet som utfører rådgivningsoppgaver i skolen.
Som en del av etter- og videreutdanningssystemet «Kompetanse
for kvalitet» er det også satt i gang videreutdanning for lærere
som arbeider, eller vil arbeide med karriereveiledning. Fra 2012
er det spesielt vektlagt at utdanningen skal gi kompetanse knyttet
til kjønnsutradisjonelle valg og det flerkulturelle perspektivet.
Forslagsstillerne viser til flere forslag der Venstres representanter
har arbeidet for å øke rammen for etter- og videreutdanningssystemet, blant
annet Dokument 8:87 S (2011–2012), Dokument 8:145 S (2009–2010),
jf. Innst. 26 S (2010–2011), samt Venstres representanters budsjettmessige
disponeringer i 2012 slik disse fremkommer av Innst. 12 S (2011–2012).
Det er forslagsstillernes oppfatning at behovet er større enn både
etterspørselen og tilbudet til videreutdanningstilbudet innen studie-
og utdanningsrådgivning kan synes som. Forslagsstillerne mener også
det er behov for et videre perspektiv i videreutdanningene enn de
feltene som blir vektlagt i inneværende år.
Utdanningsdirektoratet anbefaler som norm minst 60 studiepoeng
i rådgiverrelevante fag for å kunne inneha rådgiverstillinghttp://www.udir.no/Upload/Brev/5/Anbefalt_formell_kompetanse_og_veiledende_kompetansekriterier_brev.pdf?epslanguage=no
(lest 4. april 2012)). Forslagsstillerne støtter dette
som et minimumskrav og mener direktoratet har gjort riktige vurderinger
med tanke på kompetansekrav og kompetansekriterier, ut fra dagens
utdannings- og bemanningssituasjon.
SINTEFs evaluering av rådgivningstjenestenehttp://www.udir.no/Upload/Rapporter/2011/5/Sluttrapport_radgiving.pdf?epslanguage=no
(lest 4. april 2012)) peker på at etter- og videreutdanningen
har blitt bedre og at rådgivningstjenesten opplever mangel på ressurser.
Forslagsstillerne har spesielt lagt merke til at informantene i
SINTEFs evaluering mener rådgivning bør være organisert og forankret
på skolen, og at rådgiveren bør ha større kontakt med faglærere,
kontaktlærere og ledelse. Likevel peker noen av informantene på
at det faglige grunnlaget for rådgivningen ville blitt styrket ved
å flytte rådgivningen ut av skolen. En egen profesjon som karriereveileder
vil, etter forslagsstillernes syn, både ivareta kontakten med skolen
og behovet for å styrke det selvstendige faglige grunnlaget.
Forslagsstillerne vil understreke at behovet for en egen profesjonsutdanning
innen utdannings- og yrkesrådgivning er større enn for en egen utdanning innen
sosialrådgivning, all den tid det fins bachelor- og masterstudier
innen sosialpedagogikk, spesialpedagogikk og pedagogikk. Dermed
er muligheten til profesjonsspesialisering til stede i denne retningen. Det
er det ikke innen utdannings- og yrkesrådgivning. Samtidig er arbeidsfeltet
for en med utdanning innen karriereveiledning ikke begrenset til
skolesektoren. Denne kompetansen vil også være etterspurt hos Nav,
bemanningsbyråer, høyere utdanning og forskning, voksenopplæringen
og større arbeidsplasser og konserner.
I Sverige tilbys «studie- och yrkesvägledarprogrammet» ved Umeå
universitet, Stockholms universitet og Malmö Högskola. Programmet
er treårig, utgjør 180 studiepoeng og har som mål å legge til rette for
at individer og grupper i alle aldre og til ulike tidspunkt i livet
skal kunne velge rett yrke, utdanning og/ eller karriere.
Programmet har status som «yrkesexamen», og er en av 29 utdanninger
som gir denne statusenhttp://www.hsv.se/densvenskahogskolan/utbildningpauniversitetochhogskolor/utbildningpagrundniva/
examinapagrundniva.4.5ed111281136ce97c148000475.html (lest 4. april
2012)). Dette tilsvarer profesjonsutdanning, og har samme
status som lærerutdanningene, sykepleie eller andre velferdsyrker.
En fullført bachelorgrad gir også grunnlag for masterutdanning innen
pedagogikk. Utdanningen er i hovedsak innrettet mot skoleverket,
og særlig grunnskole og videreutdanning. Arbeidsformidlingen, universiteter
og høgskoler, kommunalforvaltning, bemanningsbyråer og rehabiliteringssektoren
er andre områder der de uteksaminerte kandidatene har fått fagrelevant
arbeid.
Utdanningen er et tverrvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig utdanningsprogram.
Det er også praksis som en integrert del av utdanningen og utdanning i
samtalemetodikk. Högskoleverket, som motsvarer NOKUT, har utarbeidet
felles nasjonale mål for utdanningsprogrammethttp://www.umu.se/digitalAssets/78/78741_utbildningsplan-
syv-fromht07.pdf (lest 4. april 2012)).
Forslagsstillerne er av den oppfatning at den svenske modellen
for denne utdanningen er velfungerende og i stor grad overførbar
til norske forhold, dersom det bygges opp ett eller flere samlede
fagmiljøer i karriereveiledning. «Studie- och yrkesvägledareksamen»
skal evalueres av Högskolevärket i 2013. Forslagsstillerne mener
derfor at å starte prosessen med å opprette en egen profesjonsutdanning
i Norge bør sees i sammenheng med denne evalueringen, og at disse
to prosessene gjerne bør gå parallelt.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen utarbeide
nasjonal rammeplan for en treårig profesjonsutdanning innen karriereveiledning,
inkludert et tilpasset løp for personer med annen yrkesutdanning
som ønsker videreutdanning innen karriereveiledning.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om bevilgning
av midler til utarbeidelse av studieplan for og opprettelse av plasser
til en treårig profesjonsutdanning innen karriereveiledning.
3. mai 2012