Fremtiden for norsk næringsliv vil i stigende grad være preget
av økt internasjonal konkurranse. Tall fra Statistisk sentralbyrå
(SSB) for 2010 viser at størstedelen av norske eksportvarer gikk
til europeiske land, for det meste EU-land. Norge har også en betydelig
tjenestehandel med andre land. Her står olje- og gassnæringen, oppdrettsnæringen
og utenriks sjøfart i en særstilling. Norge er også avhengig av
en betydelig import og trenger relevant kompetanse for å håndtere
dette på en god måte.
Dette bildet viser at globaliseringen gjør Norge stadig mer avhengig
av samhandling med andre land, både for import og eksport av varer
og tjenester. Dette er en utfordring forslagsstillerne mener norsk
utdanning må ta på alvor. Norge må utdanne elever som kan være i
stand til å håndtere disse utfordringene til det beste for norsk
næringsliv og samfunnet i sin helhet. Fremtidens vekst og velferd
avhenger i stor grad av at samfunnet evner å nyttiggjøre de mulighetene
økt internasjonal konkurranse utgjør.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at internasjonalisering
av utdanningen er en helt sentral strategisk utfordring for Norge.
Stortinget behandlet i 2009 St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering
av utdanning. Mye gjenstår før man kan si at internasjonalisering
av utdanning er tilfredsstillende i Norge. Høyres representanter
etterlyste under behandlingen av nevnte stortingsmelding en mer
strategisk tilnærming til hva man ønsker å oppnå med internasjonalisering
av utdanning i Norge. Forslagsstillerne kan ikke se at regjeringen
har lagt til grunn en slik tilnærming i sin oppfølging av stortingsmeldingen.
Under behandlingen av stortingsmeldingen samlet komiteen seg
om forslaget:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at virksomheten til Senter
for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) blir gjenstand
for en evaluering tilsvarende den som ble foretatt for NOKUTs virksomhet.»
I Prop. 1 S (2010–2011) rapporterer Kunnskapsdepartementet følgende
som oppfølging av anmodningsvedtaket:
«Ei gruppe leidd av NIFU STEP har i 2010 evaluert SIU på oppdrag
frå Kunnskapsdepartementet. I rapporten gir gruppa SIU i hovudsak
gode tilbakemeldingar, samtidig som ho gir forslag om korleis institusjonen
kan utviklast vidare. Departementet vil komme tilbake til Stortinget
om oppfølging av evalueringsrapporten.»
I Prop. 1 S (2011–2012) er følgende rapportert:
«Ei gruppe leidd av Nordisk institutt for studier av innovasjon,
forskning og utdanning (NIFU) evaluerte i 2010 SIU på oppdrag frå
Kunnskapsdepartementet. I rapporten gir gruppa SIU i hovudsak gode tilbakemeldingar,
samtidig som ho gir forslag til korleis institusjonen kan utviklast
vidare. Evalueringsrapporten har vore ute til høring hos relevante
aktørar. I oppfølginga har departementet endra styreordninga for
SIU. (…) I oppfølginga av evalueringa arbeider departementet òg
med å revidere vedtektene til senteret. Arbeidet skjer i nær dialog
med SIU.»
Senterets virksomhet ble evaluert i 2010 av «NIFU STEP og technopolis
group». Evalueringsrapporten skisserte følgende konkrete anbefalinger:
Styringsstrukturen i SIU må forenkles.
Ledelse og kompetanseutvikling må styrkes.
De eksterne relasjoner er fragmenterte, og bør få en klarere
prioritering.
Identiteten og rollen som kompetansesenter må tydeliggjøres.
SIUs rolle som koordinerende organ må avklares på nasjonalt
nivå på grunn av det økte omfanget av internasjonalisering av norsk
utdanning og forskning.
Forslagsstillerne er kjent med at rapporten har vært ute på høring
og at Kunnskapsdepartementet i november 2011 har fastsatt nye vedtekter
for senteret. Forslagsstillerne forutsetter at departementet følger
opp de øvrige anbefalingene i evalueringsrapporten på egnet måte.
De nye vedtektene gir senteret ansvar for internasjonalisering på
alle nivåer i utdanningsløpet, noe som betyr et vesentlig større
ansvar for senteret. Forslagsstillerne etterlyser at senteret presenterer
en strategi for internasjonalisering i grunnskolen, videregående
opplæring og fagopplæring, i tillegg til ansvaret senteret har for
internasjonalisering i høyere utdanning.
Skolens viktigste oppgave er å lære elevene de ferdighetene de
trenger for å kunne skape seg den fremtiden de ønsker. I dagens
globaliserte verden inkluderer dette også i høyeste grad hvordan
man skal håndtere møtet med verden utenfor Norges grenser. Blant
de viktigste verktøyene som skolen kan gi norske elever, er gode
språkkunnskaper. Forslagsstillerne er av den oppfatning at fremmedspråkopplæringen
er et bærende element i dette arbeidet. Gode språkkunnskaper ansees
også for å være en viktig døråpner til dypere innsikt i, og forståelse
av, andre kulturer.
Norske elever er avhengige av gode ferdigheter i engelsk for
å lykkes på det internasjonale arbeidsmarkedet. Dessverre viser
resultatene fra nasjonale prøver i engelsk i 8. trinn at det er
en urovekkende høy andel elever på de laveste mestringsnivåene.
I tillegg viser prøvene at det er store variasjoner mellom fylker
når det gjelder andel elever på de høyeste mestringsnivåene. Forslagsstillerne
vil påpeke at skolen, og engelskundervisningen, må gi norske elever
de nødvendige ferdighetene til å kunne delta i den økende internasjonale
konkurransen. Dette inkluderer mer akademisk engelsk, i tillegg
til dagligtale. Forslagsstillerne mener det er nødvendig å vurdere
om engelskundervisningen i skolen gir elevene de ferdighetene de
trenger med tanke på videre studier og i møte med arbeidslivet.
Forslagsstillerne mener at fremmedspråkopplæringen i grunnskolen
må være gjennomgående, det vil si at elevene må få undervisningstilbud
som de kan følge videre i utdanningsløpet. Det er ikke noe til hinder
for å begynne fremmedspråkopplæring allerede på barneskolen, hvis
skolen ønsker det. For å bygge opp under elevenes motivasjon og
læringsglede, er det viktig at elevene har mulighet til å fortsette denne
språkopplæringen i ungdomsskolen. Undervisningstilbudet må legge
til rette for progresjon.
Etter forslagsstillernes syn er det nødvendig å vekke barns interesse
for språk på et tidlig tidspunkt. Barns lærevillighet gjør dem mottagelige
for å begynne med språkopplæring på et tidlig tidspunkt. Dette er
en mulighet utdanningssystemet må utnytte bedre. Forslagsstillerne
viser til det pågående forsøket med et 2. fremmedspråk på barnetrinnet
og som omfatter om lag 1 900 elever på 74 skoler, fordelt på 45
kommuner og 17 fylker. SINTEF har kommet med en delrapport – «Evaluering
av forsøk med 2. fremmedspråk på 6.–7. trinn» – om dette forsøket. Dette
er den første av i alt tre rapporter som skal oppsummere forsøket.
Rapporten viser at elevene som deltar i forsøket skårer høyt når
det gjelder frivillig deltakelse og lyst. En stor andel av lærerne
som deltar i forsøket, deltar også i forsøkets etterutdanningstilbud.
En av konklusjonene i rapporten er at skoleeiere og lærere uttrykker
klare ønsker om at faget bør bli obligatorisk. Forslagsstillerne
ser med interesse frem til den videre evalueringen av forsøket.
Forsøk med 2. fremmedspråk i barneskolen er spennende, men det
er i ungdomsskolen de aller fleste elever stifter bekjentskap med
et 2. fremmedspråk. Etter forslagsstillernes syn er det viktig å
styrke fremmedspråkopplæringen i ungdomsskolen for å styrke elevenes
interesse for og motivasjon for å fortsette med språkopplæring.
Valgfagene som innføres i ungdomsskolen gir en god mulighet til
å ta i bruk en ny arena for opplæring i fremmedspråk. Høyres representanter
fremmet under behandlingen av Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon
– Mestring – Muligheter forslag om at alle ungdomsskoler skal tilby
minst ett 2. fremmedspråk blant valgfagene. På denne måten vil man
kunne gi elever som har særlig interesse for språk, et spennende
undervisningstilbud.
Bruk av ny teknologi innebærer nye muligheter for å styrke fremmedspråkopplæringen
på alle nivåer i skolen. Det gjør det for eksempel mulig for små skoler
og kommuner å knytte til seg undervisningskompetanse som er lenger
unna. Under behandlingen av Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon
– Mestring – Muligheter fremmet Høyres representanter forslag om
å legge til rette for formidling av eksempelvis 2. fremmedspråk
gjennom e-læring og fjernundervisning, slik at flere elever kan
få flere fremmedspråk å velge blant. På denne måten kan elevene
få undervisningstilbud de ellers ikke vil ha tilgang på.
Forslagsstillerne vil understreke at språkopplæring har en selvstendig
nytteverdi. Men også språkopplæring knyttet til innholdet i læreplanene
i andre fag enn språkfagene, vil kunne være av stor interesse og
nytte for elevene. For en elev som kunne tenke seg å studere i utlandet,
vil språkopplæring knyttet til terminologien i faget han/hun ønsker
å studere gi verdifull kunnskap. Forslagsstillerne mener det i større grad
bør oppfordres til fremmedspråkopplæring gjennom bruk i andre fag.
Mange elever i videregående opplæring ønsker å ha muligheten
til å ta et år av utdanningen i utlandet. Forslagsstillerne mener
det først og fremst er gjennom utveksling at man får realisert målsettingen
om internasjonalisering i utdanningen. Norge deltar i en rekke EU-programmer
som skal bidra til utveksling på utdanningsfeltet: Erasmus-programmet
på høyere utdanning, Leonardo Da Vinci- programmet innenfor fag-
og yrkesopplæring samt Comenius-programmet innenfor grunnopplæring
og videregående opplæring. Disse programmene blir fra 2014 samlet
under det nye programmet Erasmus for All. Norske utdanningsmyndigheter
må legge til rette for og oppfordre norske elever, studenter og
lærrkrefter til å benytte seg av de mulighetene disse programmene
utgjør.
Forslagsstillerne er kjent med at mange norske elever har hatt
glede av elevutveksling, enten alene eller i grupper, gjennom EU-programmet
Comenius. Norske elever har hatt muligheten til å dra på skoleutveksling
i regi av dette programmet siden 1995. Fra skoleåret 2010–2011 ble
det åpnet for å reise på individuell utveksling. Den norske EU-delegasjonen
har meldt at dette har vært positivt mottatt blant norske elever.
Utvekslingen kan ha et opphold fra tre måneder til et skoleår. Elevene
som reiser ut bor hos vertsfamilier. Dette gir elevene muligheten
til å komme tettere på den lokale kulturen. Forslagsstillerne mener
slike utvekslingsmuligheter bør markedsføres bredt til norske elever.
Utvekslingsmuligheter som Comenius-programmet bidrar til at elever
får tett innsikt i lokal kultur, noe ren språkopplæring i Norge ikke
kan gi på samme måte.
Forslagsstillerne mener det er spesielt viktig at Norge benytter
de mulighetene som EUs flaggskipinitiativ «Youth on the Move» gir
norske elever. «Youth on the Move», som er ett av syv flaggskipinitiativ
knyttet til Europa 2020-strategien, beskriver hvordan landene i
EU kan nå målene i strategien ved å iverksette tiltak både på nasjonalt
og europeisk nivå. Forslagsstillerne mener at tiltakene som skal
bidra til økt ungdomsmobilitet, både på utdannings- og arbeidsmarkedet,
er spesielt relevant angående internasjonalisering av norsk utdanning.
IB-linjene er et viktig tilbud for elever som allerede på videregående
skole ønsker et mer internasjonalt preg på utdanningen. Forslagsstillerne
mener at IB-linjen er et spennende supplement til tilbudet i den norske
videregående opplæringen. I arbeidet med økt internasjonalisering
av utdanning er etableringen av internasjonale skoler viktig. I
så henseende er det naturlig å legge til rette for og oppfordre
til et økt tilbud av IB-linjer. Dette kan også gjøres i den offentlige skolen.
Tyskland er en av Norges viktigste handelspartnere. Særlig Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO) har uttrykt bekymring over nedgangen i
antall helgradsstudenter i Tyskland. Dette fører til problemer med
å rekruttere nøkkelarbeidskraft med nødvendig språkkompetanse og
kulturell forståelse. Forslagsstillerne mener, på bakgrunn av dette,
at det er behov for å se nærmere på hvordan man kan motivere flere
studenter til å ta hele eller deler av studiene i Tyskland.
Den norske skolen i Murmansk og den norske skolen i Moskva representerer
viktige utdanningstilbud på videregående skoles nivå. Skolene gir
norske elever muligheten til å ta videregående opplæring i Russland
som Norge har tette forbindelser med. Forslagsstillerne mener det
er nødvendig å sikre og utvide slike tilbud, spesielt i lys av den
nylig undertegnede Russland-avtalen. Samtidig bør det ses på muligheten
for å etablere lignende tilbud i andre land der dette vil være hensiktsmessig
sett med norske øyne. Mange videregående skoler har utviklet gode
opplegg for utveksling i grupper. Et eksempel er Tromsdalen videregående
skole i Troms, som årlig arrangerer utveksling til Cambridge i Storbritannia.
Oslo kommune har utarbeidet et opplegg med utveksling til Berlin
i Tyskland, hvor norske elever følger undervisningen på en tysk
videregående skole i ett år.
Forslagsstillerne har merket seg rapporten: Kartlegging av internasjonalisering
i videregående opplæring, utarbeidet av Senter for internasjonalisering av
utdanning (SIU). Denne rapporten understreker at forankring hos
lærere og ledelse er viktig for deltagelse i elevrettede internasjonaliseringsprogrammer. Rapporten
finner også at elever på studieforberedende program deltar mest
i internasjonaliseringsaktiviteter. Dette tyder på at det er nødvendig
å styrke mulighetene elever på yrkesfag har til å delta i internasjonaliseringsaktiviteter.
Rapporten redegjør for hindre skolene møter i internasjonaliseringsarbeidet. Forslagsstillerne
forutsetter at SIU og Kunnskapsdepartementet følger opp disse funnene
i det videre arbeidet med å styrke internasjonaliseringsarbeidet innenfor
både studieforberedende og yrkesfaglige program.
Internasjonalisering av universitets- og høgskolesektoren er
en todelt problemstilling. Den ene siden av saken handler om å legge
til rette for og stimulere norske studenter til å ta hele eller
deler av studiene i utlandet. Den andre siden av saken handler om
å legge til rette for at utenlandske studenter ønsker å ta hele
eller deler av studiene ved norske utdanningsinstitusjoner. Årsmeldingen
til Senter for internasjonalisering av høgre utdanning for 2010,
viser at 1 356 studenter dro på Erasmus-opphold studieåret 2009–2010.
Dette viser at ordningen er populær blant norske studenter, men
at det er et betydelig potensial for å styrke bruken av ordningen.
For å fremstå som et attraktivt sted for utenlandske studenter,
må norske institusjoner gjennom aktivt strategisk arbeid tilstrebe
å få en posisjon blant internasjonalt anerkjente institusjoner.
Dette fordrer tiltak i flere ledd, som for eksempel utveksling av forelesere
og forskere og forskningsoppdrag. For at kloke studenthoder skal
søke seg til norske institusjoner, må de vite at de søker seg til
internasjonalt anerkjente miljøer.
Under behandlingen av stortingsmeldingen om Internasjonalisering
av utdanning, fremmet Høyres representanter blant annet følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake
med forslag som sikrer at godkjenningsrutinene for utenlandsskoleår
gjøres bedre og mer forutsigbare, og at man på egnet måte sikrer
at rådgivere har oppdatert kunnskap om utvekslingsmuligheter.
Stortinget ber Regjeringen sørge for at støtteordningen
fra Lånekassen utvides til å omfatte Vg1 og Vg3, og at det gis støtte
til elever på videregående nivå som ønsker å studere et semester
ute.
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til
hvordan en kan sikre at utdanningen som elever får gjennom elevutveksling,
blir godkjent i Norge.»
Forslagsstillerne er ikke kjent med at det er gjort endringer
på disse feltene etter at forslagene ble fremsatt i 2009. Problemstillingene
er fortsatt aktuelle for norske elever.
NOKUT har ansvaret for å godkjenne utenlandsk utdanning. Det
påligger derfor NOKUT et særlig ansvar for å sørge for god informasjon
slik at studenter får godkjent utdanningen de tar i utlandet, samt
sørge for at norsk utdanning holder et nivå som gjør at utdanningen
blir godkjent i utlandet.
For at elevutveksling skal være en mulighet for alle elever som
ønsker å benytte seg av tilbudet, må ordningene for studiefinansiering
legges til rette for dette. Under behandlingen av stortingsmeldingen
om Internasjonalisering av utdanning, fremmet Høyres representanter
blant annet følgende forslag:
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at studenter får tilgang til samme låne- og stipendordninger for
’Freshman Year’ og første år av bachelorgrad i ikkevestlige land
og USA som for annen høyere utdanning tatt i utlandet.
Stortinget ber Regjeringen heve stipendandelen i skolepengestøtten
for helgradsstudenter på bachelornivå til 70 pst.»
For å oppfordre norske studenter til å ta hele eller deler av
studiene i utlandet, må reglene for studiestøtte legges til rette
for dette. Derfor ønsker forslagsstillerne å gjeninnføre støtten
til første års studenter i ikke-vestlige land og USA. Det er en
målsetting at flere norske studenter skal studere i for eksempel
Kina. Da er det avgjørende at reglene for studiestøtte ikke er til
hinder for det, slik de kan synes å være i dag.
Forslagsstillerne har merket seg at regjeringspartiene i Innst.
12 S (2011–2012) åpner for å gi støtte til førsteårstudenter i de
såkalte BRIK-landene. Etter forslagsstillernes syn bør ordningen
gjøres gjeldende for alle ikke-vestlige land og USA. Forslagsstillerne forutsetter
at nå som regjeringspartiene støtter prinsippet om støtte til førsteårstudenter,
vil ordningen bli utvidet i fremtidige statsbudsjetter.
I tillegg til å rette større oppmerksomhet mot internasjonalisering
i skolen og høyere utdanning, mener forslagsstillerne det er nødvendig
med tiltak for å stimulere til vekstfremmende arbeidsinnvandring.
Mulighetene og potensialet for personbevegelser på tvers av landegrensene
øker som følge av økt verdenshandel, reduserte transportkostnader,
nedbygging av grensehindre og tettere samhandling mellom land.
Det å ha en bevisst og helhetlig politikk som sikrer en bærekraftig
arbeidsinnvandring, er en av de største politiske utfordringene
i årene fremover. Kunnskap og kompetanse, sammen med mangfold i arbeidsstyrken,
er avgjørende for innovasjon og næringsutvikling i et stadig mer
konkurranseutsatt og internasjonalt arbeids- og næringsliv.
For å opprettholde dagens velferdsnivå og sikre verdiskaping
gjennom en levende kunnskapsøkonomi må Norge føre en politikk som
gjør landet i stand til å hevde seg internasjonalt i konkurransen
om den kompetente arbeidskraft.
Norsk arbeids- og næringsliv vil ha behov for spesialkompetanse
for å klare konkurransen med internasjonale selskaper. Det utvidede
internasjonale arbeidsmarkedet gir norsk næringsliv økte muligheter til
å rekruttere nettopp den nødvendige arbeidskraften. At det er arbeid
å få, og at det lønnes godt, er helt avgjørende for om arbeidstagere
i andre land vurderer det som aktuelt å søke arbeid i Norge.
Det er behov for flere tiltak som mer målrettet vil tiltrekke
spesiell kompetanse til Norge. Det er ingen selvfølge at den kompetente
arbeidskraften søker seg til Norge. I dag er det slik at Norge taper
denne konkurransen i forhold til land som USA, Canada og Storbritannia,
til tross for at Norge årlig kåres til verdens beste land å bo i.
Norge er i ferd med å tape den internasjonale konkurransen om kvalifisert
arbeidskraft. Dette er urovekkende, særlig i en tid hvor behovet
for arbeidskraft i Norge er stort. I dag er det strenge krav som
må være oppfylt for at utenlandske statsborgere, som ikke kommer
fra EØS-området, skal få arbeidstillatelse. Bare 5 pst. av innvandrerne som
søker seg til EU-landene har høyere utdannelse eller er faglærte,
mot over 50 pst. av dem som får oppholdstillatelse i USA.
Forslagsstillerne viser for øvrig til forslagene fremmet i Dokument
8:150 S (2010–2011) om å sikre vekstfremmende arbeidsinnvandring:
«1. Stortinget ber regjeringen utrede
en modell med forhåndsgodkjenning av bedrifter.
2. Stortinget ber regjeringen endre reglene for arbeidstillatelse
som faglært/spesialist, slik at kravene til kompetanse i større
grad bestemmes av arbeidsgiverne.
3. Stortinget ber regjeringen forenkle prosedyrene for forlengelse/fornyelse
av arbeidstillatelser.
4. Stortinget ber regjeringen vurdere forenkling/endring
av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker
å ha ektefelle/barn med til Norge.
5. Stortinget ber regjeringen innføre språkopplæring som
en rettighet for ledigmeldte arbeidsinnvandrere fra EØS-land.
6. Stortinget ber regjeringen fjerne taket på antallet som
kommer inn under spesialistkvoten.
7. Stortinget ber regjeringen vurdere innføringen av ’Blått
kort’ etter modell fra EUs ’Blue Card’ i Norge.
8. Stortinget ber regjeringen endre/forenkle prosessen med
å søke om å få tildelt personnummer for arbeidsinnvandrere.»