Til Stortinget
Stortinget vedtok i juni 2007 lov om offentlege styresmakters
ansvar for kulturverksemd (kulturlova). Målet med kulturlova var
å styrke kulturvirksomhet som en naturlig del av samfunns- og politikkområder,
og samtidig ville en slik generell lov gi kultursektoren større
tyngde og klarere status som et offentlig ansvarsområde. Kulturlova
har, etter forslagsstillernes syn, ikke oppfylt denne målsettingen.
I tillegg til kulturlova og Grunnloven §§ 100 og 110 a omfattes
kultursektoren av en rekke andre lovverk. Blant de mest sentrale
lovene som regulerer kommunal og fylkeskommunal kulturvirksomheter:
1. Folkebibliotekloven. I loven
er det blant annet bestemt at alle kommuner skal ha et folkebibliotek
med fagutdannet biblioteksjef, og at alle fylkeskommuner skal ha
et fylkesbibliotek med fagutdannet biblioteksjef.
2. Arkivlova. Formålet med loven er blant annet å trygge
arkiv som har vesentlig kulturell verdi. Arkivlova § 6 bestemmer
at offentlige organ plikter å ha arkiv, og disse skal være ordnet
og innrettet slik at dokumentene er sikret som informasjonskilder
for samtiden og ettertiden.
3. Pliktavleveringslova. Formålet med loven er å sikre
avlevering av dokument med allment tilgjengelig informasjon til
nasjonale samlinger, slik at disse vitnemålene om norsk kultur og
samfunnsliv kan bli bevart og gjort tilgjengelige som kildemateriale
for forskning og dokumentasjon.
4. Kulturminneloven. Av lovens § 1 framgår det at det er
et nasjonalt ansvar å ivareta kulturminner og kulturmiljøer som
vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende
og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel
og virksomhet. Kulturdepartementet har ansvaret for § 23 og §§ 23a–23f.
5. Opplæringslova. § 13-6 som omhandler musikk- og kulturskoletilbud,
fastsetter at alle kommuner alene eller i samarbeid med andre kommuner, skal
ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert
i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers.
Det er i hovedsak fem lover som håndhever lovfestede rettigheter
for kunstnere. Det er lov om avgift på omsetning av billedkunst,
lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner mv.,
lov om avgift til Det norske komponistfond, lov om bibliotekvederlag
og lov om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk.
I tillegg kommer åndsverkloven og designloven, som i tillegg til
andre hensyn ivaretar kunstneres rettigheter.
De offentlige kulturinstitusjonene er, i tillegg til kulturlova,
regulert gjennom lov om riksteateret og enkelte føresegner i skatteloven
og merverdiavgiftsloven.
Språkspørsmål er regulert i lov om målbruk i offentleg teneste
(målbrukslova), stadnamnlova og lov om Sametinget og andre samiske
rettsforhold (sameloven), kap. 3 om samisk språk. Bokbransjen er
regulert i konkurranseloven og merverdiavgiftsloven, men det utredes
i disse dager en ny boklov. Mediefeltet er regulert gjennom film-
og videogramlova, kringkastingsloven og medieeierskapsloven.
Museumsfeltet er ikke regulert gjennom lov, men § 2 nr. 4 i lov
om oreigning av fast eigedom (oreigningslova) gir hjemmel til å
ekspropriere fast grunn til museumsformål.
Plan- og bygningsloven slår fast at også kulturutvikling og kulturell
virksomhet skal planlegges av kommunene og fylkeskommunene. En rekke
internasjonale konvensjoner som er ratifisert av Norge, gjelder
også direkte kulturfeltet.
Det er ikke, etter forslagsstillernes syn, nødvendig å samordne
alt ovenstående lovverk som omhandler kultur, men en forenkling
og samling av lovverket hadde tydeliggjort både statens ansvar og
kulturvirksomhetenes egne plikter i henhold til lovverket.
Kulturlova er en svært kortfattet og generell lov som uttrykker
offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet. Loven gir ingen
føringer for bevilgningsnivå, prioriteringer eller organisering
av kulturområdet i staten, fylkeskommuner og kommuner. Likevel var
det brukt som begrunnelse for loven at den offentlige kulturvirksomheten
skulle styrkes. En slik styrking på lokalt nivå har ikke forslagsstillerne
sett.
Det finnes ikke, etter det forslagsstillerne vet, dokumentasjon
på hvordan kommunene og fylkeskommunene forholder seg til dagens
kulturlov, og på sammenhengen mellom denne og andre lover på feltet.
Forslagsstillerne kjenner heller ikke til om kommunenes eller fylkeskommunenes
politikk på kulturfeltet har endret seg som følge av loven. Heller
ikke statistikk over kommunenes og fylkeskommunenes politikk på
kulturfeltet har endret seg de senere år. Dette kan man se av tallene
under:
Tabell 1. Kommunenes og fylkeskommunenes
netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av kommunenes
totale netto driftsutgifter. 2007–2011* Kilde: KOSTRA
Netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av totale nettodriftsutgifter | 2011 | 2010 | 2009 | 2008 | 2007 |
Kommunene (konserntall) | 3,9 | 4,4 | 4,2 | 4,4 | 4,4 |
Fylkeskommunene | 1,6 | 1,6 | 1,7 | 1,7 | 1,8 |
* Foreløpige og ureviderte tall for 2011. Endelige tall for 2011
vil foreligge 15. juni 2012.
Endelige tall for 2011 vil ikke foreligge før 15. juni 2012.
De foreløpige tallene for 2011 viser en viss nedgang i andelen av
kommunenes netto driftsutgifter til kultursektoren. For fylkeskommunene
har det vært en svak nedgang over tid i andelen av netto driftsutgifter
som går til kultur.
Forslagsstillerne vil understreke sitt grunnleggende syn om at
staten skal være tiltrettelegger for kulturlivet. Det innebærer
at det offentlige ikke skal sette krav til innholdet i kunsten.
Forslagsstillerne mener at en lovfesting av kunstnerisk frihet er nødvendig
for å sikre kunstinstitusjonenes og kunstnernes kunstneriske frihet.
Den tiltakende praksis med krav til innholdsproduksjon i offentlige
tildelingsbrev viser, etter forslagsstillernes syn, behovet for
en slik presisering.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme
forslag med supplerende lovformuleringer til en kulturlov som på
en bedre måte ser kulturtiltak i sammenheng gjennom en forenkling
og samling av dagens oppstykkede regelverk på feltet, og samtidig konkretisere
de statlige kulturforpliktelsene.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag med supplerende
lovformuleringer til kulturlova som presiserer institusjonenes og
kunstnernes kunstneriske frihet.
22. mai 2012