Til Stortinget
Politiets sikkerhetstjenestes (PST) trendanalyser, trusselvurderinger
og øvrige utviklingstrekk de siste årene peker samstemt i retning
av at terrortrusselen i større grad relaterer seg til enslige terrorister.
Såkalte «soloterrorister» har ved flere anledninger slått til i vestlige
land. Noen har endt med forsøk, mens andre har fullbyrdet terrorhandlinger,
dog uten vesentlige resultater. Felles for slike angrep er at de
har skapt stor frykt og at kun tilfeldigheter har gjort at ikke større
skader og flere menneskeliv har blitt rammet.
Alle de tre skandinaviske landene har nå opplevd forsøk på eller
gjennomføring av terrorangrep de siste årene. Forslagsstillerne
mener det nå er viktig å snu alle steiner for å bli best mulig i
stand til å forhindre slike angrep i fremtiden.
Det å planlegge terrorangrep alene er ikke straffbart i Norge.
Det vil si at man kan gjøre alle planene klare og nærme seg gjennomføringen
uten at det etter loven er gjort noe galt. Dette til forskjell fra
planer lagt sammen med andre – såkalte terrorforbund – hvor det
er straffbart å planlegge terrorhandlingen. Som nevnt ovenfor er
det i dag lett å tenke seg at de som planlegger terror i større
grad enn tidligere gjør det alene. Forslagsstillerne mener derfor
man må endre straffebestemmelsen om terrorplanlegging til også å
kriminalisere det å planlegge terror alene.
PST viser også til at det i større grad registreres reiseaktivitet
til leirer hvor formålet er terrortrening. Dette er enten kun for
å tilegne seg kunnskap om gjennomføringen av et slikt angrep eller
for å delta i kamphandlinger sammen med terrorgrupper. Både den
ideologiske påvirkningen og den tekniske kapasitet disse personene
utvikler under slike opphold gjør dem farlige for vårt samfunn når
de kommer tilbake.
De siste månedene har man sett en rekke personer dra til Syria
for å delta i krigshandlinger sammen med ulike terrorgrupperinger.
I fjor kunne man lese om at i alle fall fem personer med opphold
i Norge reiste til en terrorleir i Somalia i 2011. I tillegg ble
det registrert liknende reiseaktivitet til land som Afghanistan,
Pakistan og Jemen.
Etter forslagsstillernes oppfatning er det ingen aktverdige formål
som skulle tilsi denne typen reisevirksomhet, så lenge det kan bevises
at vedkommende har vært på en slik leir. Det bør således kriminaliseres
å gjennomføre slike opphold.
Forslagsstillerne har merket seg at PST også vil kriminalisere
det å være i besittelse av informasjon egnet til å brukes som ledd
i en terrorplan. Etter forslagsstillernes mening vil en slik kriminalisering kunne
føre for langt og sette uskyldige personers rettssikkerhet i fare.
Besittelse av slik informasjon vil uansett kunne være en del av
et samlet bevisbilde som skaper tilstrekkelig mistanke til å starte
etterforskning, samt være et av flere beviser som bidrar til domfellelse
av potensielle terrorister. Forslagsstillerne mener imidlertid at
man ikke bør kriminalisere besittelse av informasjonen alene.
Forslagsstillerne er også opptatt av at lovlige våpen ikke skal
anvendes til terroraksjoner eller brukes til annen alvorlig kriminalitet.
I den forbindelse vises det til at personer med ekstreme holdninger
kan nektes våpentillatelse etter våpenloven § 7. Videre er forslagsstillerne
opptatt av å gi PST tilstrekkelig innsyn i ulike offentlige registre,
herunder våpenregistre, slik at de kan bruke denne typen informasjon
til sammenstilling med annet materiale. På den måten kan PST knytte
sammen informasjon slik at et samlet bevisbilde gjør det klart at
enkeltpersoner kan mistenkes for planlegging av terror, noe som
i sin tur gir tilgang til tvangsmidler PST kan bruke.
Om det viser seg at disse virkemidlene ikke er tilstrekkelige
for å unngå at lovlige våpen brukes til terrorhandlinger, mener
forslagsstillerne man må vurdere et forbud mot lovlige våpen ment
for terroraksjoner. Et slikt forbud finnes i gjeldende straffelov,
men er tatt ut av den nye loven som enda ikke har trådt i kraft.
Gjerningsmannen som utførte angrepene på regjeringskvartalet
i Oslo og Utøya 22. juli 2011 hadde anskaffet, noe av utstyret på
lovlig vis. Disse anskaffelsene ville ikke vært straffbare etter
den nye loven.
Den siste tiden har man sett eksempler på at personer fra radikale
miljøer gjennomfører kurs for å ta jegerprøven. Dette er gjort for
å kunne kjøpe våpen på lovlig vis. Dersom denne aktiviteten gjøres
for å være i besittelse av våpen ment for ekstreme handlinger er
det alvorlig og noe PST og politiet må få muligheten til å forhindre.
Etter forslagsstillernes oppfatning er de to førstnevnte forslag
noe som vil gi PST og politiet bedre verktøy for å avdekke og forebygge
alvorlig kriminalitet. I tillegg til dette verktøyet, er det viktig
at andre offentlige aktører spiller på lag med politimyndighetene.
I denne sammenheng vil forslagsstillerne fremheve helsevesenets
rolle og deres kontakt med personer som potensielt kan gjennomføre
alvorlige handlinger. Det kan være behov for å gjennomgå retningslinjene
for helsepersonells varslingsplikt overfor politiet og se om disse
gir tilstrekkelig effektivt samvirke mellom de ulike offentlige
etater. Dersom helsepersonell besitter kunnskap om enkeltpersoner som
kan være avgjørende for politiet, er det viktig at det varsles.
Dette må imidlertid vurderes nøye opp mot den taushetsplikt de enkelte
helsearbeidere er underlagt.
Forslagsstillerne ser at noen av disse forslagene kan komme nær
grensen for uskyldspresumsjonen i Menneskerettskonvensjonen (EMK)
og at bevisbildet i disse sakene vil bli vanskelig. I den sammenheng
vises det til at man skal bevise en faktisk sammenheng mellom aktiviteten
den enkelte foretar seg og en terroraksjon. Videre vises det til
at britiske myndigheter har innført tilsvarende regler uten å finne
disse i konflikt med EMK.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endringer i straffeloven (skjerpet innsats i kampen mot terror)
I
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov skal
§ 147a tredje ledd lyde:
Med fengsel inntil 12 år straffes den som planlegger eller forbereder
en terrorhandling som nevnt i første ledd.
Ny § 147 d skal lyde:
§ 147 d
Med fengsel inntil 6 år straffes den som
er til stede på et sted hvor det bedrives opplæring som nevnt i
§ 147 c bokstav c.
II
Denne lov trer i kraft straks.
28. november 2012