Til Stortinget
I dag har over halvparten av de sysselsatte i norsk industri
høyere utdanning. Brorparten er ingeniører eller sivilingeniører.
Navs bedriftsundersøkelse for høsten 2011 angir en mangel på 16 000
ingeniører og IKT-arbeidere for hele arbeidslivet. Dette er dobbelt så
mange som samme undersøkelse indikerte høsten 2010.
Mangelen på ingeniørkompetanse i Norge er nå såpass kritisk at
det begynner å utgjøre et kapasitetsproblem for industrien. Flere
av Norsk Industris medlemsbedrifter sier de kunne ansatt flere hundre sivilingeniører
på dagen, om de hadde vært tilgjengelige.
Utviklingen i næringslivet er så entydig at det er ingen som
helst tvil om at behovet for ingeniører og sivilingeniører i framtiden
vil være større enn i dag. Det vil det også være om 10, 20 og 30
år.
Store satsinger fra ulike bransjer vil kreve økt ingeniørkompetanse.
Statoil melder at de øker sitt allerede betydelige forsknings- og
utviklingsbudsjett med over én fjerdedel til 2,8 mrd. kroner i 2012.
Økte råvarepriser og store mineralfunn i Norge gjør at bergindustrien
vil ha betydelig vekst i kommende år. I tillegg er det et politisk
mål at det skal satses tungt på ny fornybar energi i Norge. Alt
dette krever økt ingeniørkompetanse. Ingeniørbehovet i Norge vil
være permanent høyt og voksende.
En fersk undersøkelse fra Teknisk-naturvitenskapelig forening
(Tekna) viser at 86 prosent av sivilingeniørstudentene har fått
jobb før de har fullført studiet. Det er det neppe noen andre studier
i landet som kan skilte med. 90 prosent oppgir i undersøkelsen at de
er i relevant jobb og har mottatt i snitt 1,6 jobbtilbud hver før
de tok stillingen.
Noen beregninger viser at etterspørselen etter ingeniører er
enda større enn etterspørselen etter sivilingeniører. Til forskjell
fra sivilingeniørstudiet er søkningen til ingeniørstudiet labert
og gjennomføringsgraden dårlig. Mellom 30 og 40 prosent av de som
begynner på ingeniørstudiet fullfører ikke utdanningen. Et så stort
frafall er uholdbart.
Det er gang på gang dokumentert at de fleste som hopper av ingeniørstudiet,
sliter med matematikken. NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningens) evaluering av ingeniørstudiet i 2008 viste at flere
av studiestedene med lav søkning tok inn studenter med karakteren
to i matematikk fra videregående skole. Det er ikke mulig å lykkes
i ingeniørstudiet med bare karakteren to i matematikk fra videregående.
Det bør derfor være slik at karakteren tre i matematikk må være
krav for å komme inn på ingeniørstudiet.
Dette vil sannsynligvis føre til noe nedgang i kullene. Det blir
imidlertid større kvalitet på kullene, og de ansatte og elevene
på institusjonen kan i større grad konsentrere seg om det de skal
lære som ingeniørstudenter og ikke det de burde ha lært på videregående
skole. Samtidig sier et karakterkrav noe om hva som forventes av
studentene som begynner på studiet. Resultatene av innføring av
krav om karakteren fire eller bedre i matematikk for inntak på sivilingeniørstudiet
på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)
har gitt svært gode resultater, og frafallet er redusert. Det er
god grunn til å tro at karakterkrav på ingeniørutdanningene vil
ha samme effekt.
Til forskjell fra ingeniørutdanningen er søkningen til sivilingeniørutdanningen
svært høy. For å komme inn på flere av linjene på sivilingeniørutdanningene
på NTNU må man ha over fem i karaktersnitt fra videregående opplæring.
I tillegg har NTNU et krav om minst karakteren fire i matematikk
for å komme inn. I snitt er det 2,3 kvalifiserte søkere per studieplass
på sivilingeniørstudiet på NTNU.
Til tross for regjeringens realfagsstrategi, og generelt mer
realfag på videregående skole, går andelen elever som velger den
vanskeligste matematikken i tredje klasse, ned. Fra over 7 000 elever
med den mest avanserte matematikken (R2) i 2008, er tallet i dag
under 6 000 elever. Det som er ekstra bekymringsfullt, er at antallet
elever har falt med over tusen i absolutte tall i en periode der
ungdomskullene øker. Det relative fallet er derfor dramatisk. Av
de 6 000 elevene som velger den mest avanserte matematikken på videregående
skolen, er det kun de som har fire eller bedre som er kvalifisert
til å søke sivilingeniørstudiet.
Våren 2011 la regjeringen fram en egen melding om ungdomstrinnet,
Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter, der
det ble foreslått å innføre valgfag og en mer praktisk undervisning.
Forslagsstillerne ønsker en innretning hvor det er mer opp til
den enkelte skole hvilke fag de vil tilby. Reformen med praktisk
rettede valgfag i ungdomsskolen er svært positiv, og gir ungdomsskoleelevene større
innblikk i hva det vil si å velge en yrkesrettet utdanning. Samtidig
har man ikke et tilbud til dem som er svært gode i matematikk. Avansert
matematikk som valgfag vil kunne gi en arena til dem som er gode
til å strekke seg, og skape en arena der det å være god i matematikk
er «kult». Med avansert matematikk som nytt valgfag vil de elevene
som velger det, være med på å dra opp nivået i de ordinære matematikktimene
også. Forslagsstillerne tror dette også vil påvirke resten av trinnet
positivt.
Slik finansieringssystemet fungerer i dag, er ingeniørutdanningen
sannsynligvis den utdanningen det er minst økonomisk rasjonelt for
utdanningsinstitusjonene å satse på. Det er den utdanningen med
lavest inntekt i forhold til utgiftene.
Slike økonomiske dis-incentiver fører ikke til den satsingen
på ingeniørutdanningen som er ønskelig. Ingeniørstudiet med behovet
for utstyr, laboratorier og personlig veiledning er så kostnadskrevende
at den hører hjemme i kostnadskategori D.
Det er avgjørende for industriens konkurransekraft at kapasiteten
på sivilingeniørstudiene utvides så langt det er mulig uten at kvaliteten
på studentene som tas opp faller særlig.
Norsk Industri antar at det vil være rom for å ta inn ytterligere
500 flere studenter per år, uten at kvaliteten på kandidatene faller
dramatisk. Det er imidlertid ikke mulig med dagens infrastruktur
på studiestedene. Etter en økning de siste årene er kapasitetspotensialet
omtrent tatt ut. En moderat økning er mulig, men det forutsetter
at nye studieplasser er fullfinansiert fra Kunnskapsdepartementet
og at laboratoriekapasiteten utvides.
Laboratoriekapasiteten er en umiddelbar flaskehals. Posten for
vitenskapelig utstyr må utvides, og det må gjøres en målrettet satsing
for å utvide laboratoriekapasiteten på studiesteder som tilbyr ingeniørstudier,
som NTNU og andre studietilbud i regioner som har stor vekst og
et stadig økende behov for ingeniører.
I tillegg vil enklere overganger mellom ingeniørstudiet og sivilingeniørstudiet
bidra til å øke antallet sivilingeniørstudenter.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen sette karakteren tre i matematikk
som krav for opptak til ingeniørstudiet.
II
Stortinget ber regjeringen vurdere å flytte ingeniørstudiet opp
til kostnadskategori D.
III
Stortinget ber regjeringen legge til rette for å tilby avansert
matematikk som valgfag i ungdomsskolen.
IV
Stortinget ber regjeringen styrke sivilingeniørstudiet, ved å
øke kapasiteten og bedre studiestedenes infrastruktur.
22. mars 2013