Til Stortinget
Ifølge opplæringsloven har fylkeskommunen plikt til å gi pasienter
som er under videregående opplæring rett til skoletilbud når de
er innlagt på en helseinstitusjon som et regionalt helseforetak
eier, og for pasienter i private helseinstitusjoner som har avtale
med regionale helseforetak. Rundskriv Udir-10-2009 Rett og plikt
til opplæring for beboere/pasienter i barneverns- og helseinstitusjoner
omhandler retten til opplæring for elever som, etter vedtak, er
plassert i institusjon etter barnevernloven, samt retten til opplæring
for pasienter i helseinstitusjoner. Bakgrunnen for rundskrivet var
at det kom tilbakemeldinger fra sektoren, samt felles nasjonalt
tilsyn for 2008, som gav indikasjoner på at retten til opplæring
for denne elevgruppen ble praktisert forskjellig, og at deler av praksisen
må korrigeres for å komme innenfor opplæringslovens rammer.
I februar 2013 kom Unge Funksjonshemmede med en utredning som
tyder på at det fremdeles er store forskjeller i tilbudet om opplæring
på helseinstitusjoner, og at kvaliteten på samarbeidet mellom hjemskole
og institusjon er svært varierende. De peker på at det foreligger
mangel på kunnskap i fylkeskommunene om deres plikt til å gi videregående
opplæring i helseinstitusjoner. Det tyder på at det er et stort
behov for oppmerksomhet rundt fylkeskommunenes ansvar for videregående
opplæring som også gjelder i helseinstitusjoner.
I rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning
og utdanning (NIFU) fra 2012 om årsaker til frafall i den videregående
skole, opplyser 42,2 pst. av elevene at det er forhold utenfor skolen som
er årsak til at de slutter. Det er dermed viktig at de elevene som
er innlagt på en helseinstitusjon og som har kapasitet til å følge
undervisning får det tilbudet de har krav på, slik at de har mulighet
til å fullføre videregående opplæring, og da gjerne på normert tid.
Det vil være et viktig bidrag for å sikre at færre elever faller
fra på grunn av manglende undervisning ved sykdom eller skade.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mennesker med
nedsatt funksjonsevne har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet.
Yrkesdeltakelse til mennesker med nedsatt funksjonsevne har blitt
kraftig redusert siden 2008 og er nå lavere enn den var i 2006.
I aldersgruppen 15 til 24 år falt yrkesdeltakelse fra 44 til 39,7
pst. fra 2. kvartal 2011 til 2. kvartal 2012. Uten høyere utdanning
kan denne gruppen falle helt igjennom, og videregående opplæring
blir dermed nøkkelen til å få muligheten til å leve et selvstendig
liv.
Videregående opplæring gir tilhørighet og fellesskap. Det er
spesielt viktig for dem som opplever sykdom eller skade å få mulighet
til å leve et så normalt liv som mulig midt oppi de utfordringer
de står overfor. Ved å tilrettelegge for at pasientene får godt undervisningstilbud
på helseinstitusjonen, vil overgangen til hjemskolen bli lettere.
Eleven vil da slippe å ta igjen mye skolearbeid, og sannsynligheten
for at eleven klarer å fullføre på normert tid vil øke. Det er derfor
nødvendig med et løft for å styrke opplæringstilbudet i helseinstitusjonene
til unge pasienter som er under videregående opplæring.
Kartleggingen til Unge Funksjonshemmede tyder i sterk grad på
at fylkeskommunene ikke ivaretar sitt ansvar for videregående opplæring
på helseinstitusjoner. For å sikre at fylkeskommunene utfører sin plikt
etter opplæringsloven må tilsynet med fylkeskommunene intensiveres
på dette punkt. I tillegg bør det vurderes i sterkere grad bruk
av sanksjoner mot dem som ikke gir tilbud på sine helseinstitusjoner. Fylkesmannen
har ifølge opplæringsloven tilsynsansvaret for at fylkeskommunen
oppfyller sin plikt til opplæring i helseinstitusjoner. Arbeidet
med tilsyn må intensiveres.
Alt fravær i videregående skole føres på vitnemål eller kompetansebevis.
Regjeringen skjerpet kravene til fraværsføring på vitnemål, noe
som medførte at antallet dager som kan strykes fra vitnemål og kompetansebevis
ble redusert til inntil 10 skoledager per år. I tillegg ble det
strengere krav til dokumentasjon. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen
begrunnet innstrammingen med:
«Det er funn som tyder på nær sammenheng mellom fravær og senere
frafall fra skolen. Sykdomsfravær og uføretrygd senere i livet forekommer
også oftere hos personer med frafall på skolen enn hos andre. Tydelige
regler for hva som er akseptabel fraværsgrunn fra skolen er derfor
viktig.»
Det er viktig å sikre at flere følger undervisning og ikke faller
fra, men når helseinstitusjoner ikke oppfyller sin plikt til opplæring
blir dette noe uholdbart for dem som er syke eller skadet.
Det fremgår av rapporten til Unge Funksjonshemmede at både lærere
og elever er usikre på hvordan fraværet skal føres utover retten
til å få strøket 10 fraværsdager grunnet sykdom. Det betyr at selv
om eleven har fått undervisning mens han/hun har vært innlagt på
helseinstitusjon, kan eleven risikere å få fravær på hjemskolen.
Det er viktig at det sikres gode rutiner og ordninger slik at elevene
ikke får mer fravær enn det de strengt tatt har. Samtidig bør det
vurderes om 10-dagersregelen for denne gruppen bør utvides slik
at lengre sykehusopphold ikke blir ført som fravær på vitnemål eller
kompetansebevis.
Det er viktig for den enkelte elev at overgangen fra hjemskole
til helseinstitusjonene går så bra som mulig. Digitale plattformer
kan her være et særdeles viktig tiltak for å fremme samarbeidet
mellom hjemskolen og helseinstitusjonen. Her vil informasjon kunne
deles, og eleven vil lettere bli fulgt tett.
Det kan også være viktig å avklare hvem som har ansvar for hva
når en elev blir innlagt på helseinstitusjon, når det gjelder hva
som forventes av læreren på hjemskolen og hva helseinstitusjonen
har plikt til å gjøre. Det bør derfor utarbeides en veileder for
lærere på hjemskolen og helseinstitusjonen som avklarer hva som
skjer når en elev blir innlagt på en helseinstitusjon.
Rapporten tar også opp problemstillingen om manglende kompetanse
til lærerne på helseinstitusjoner. Full oppdekking av alle fag i
videregående skole i helseinstitusjonene kan være svært kostnadskrevende.
Det bør derfor vurderes nye strukturer som kan bidra til at pasientene
får det tilbudet de har krav på. Kriminalomsorgen har skoletilbud
hvor en del fengsel har samarbeid med nærliggende skoler. Det bør derfor
vurderes nye strukturer for å dekke behovet for hvordan helseinstitusjonen
kan få lærere med faglig kompetanse som eleven har bruk for.
Utfordringene knyttet til tilbud om skole i helseinstitusjoner
er størst ved de store sykehusene. Her blir ungdommer lagt inn på
voksenavdelinger, og ikke egne ungdomsavdelinger. Unge Funksjonshemmede
peker derfor på at det bør vurderes å ansette en koordinator som
kan informere pasientene og koordinere skoletilbudet ved helseinstitusjonene.
Ifølge dagens regler gjelder refusjonsordningen for fylkeskommunen
kun for pasienter ved institusjoner innen spesialisert behandling
for rusavhengige og innen psykisk helsevern. Det betyr at sykehus
og rehabiliteringsinstitusjoner ikke omfattes av ordningen, og insentiver
til å ha gode tilbud svekkes. Refusjonsordningen bør derfor endres
slik at den også omfatter elever ved alle helseinstitusjoner.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
strukturen i skoletilbudet på helseinstitusjoner slik at det sikres
pedagogisk kompetanse som imøtekommer pasientens behov for opplæring.
2. Stortinget ber regjeringen sikre godt samarbeid mellom
helseinstitusjon og hjemskole, og utarbeide en veileder som avklarer
ansvarsforhold når elever blir innlagt på helseinstitusjon.
3. Stortinget ber regjeringen sikre at alle sykehus har
en ungdomskoordinator som kan formidle informasjon knyttet til sykehusskolen.
4. Stortinget ber regjeringen sikre at fylkeskommunen der
helseinstitusjonen ligger får refundert kostnader knyttet til videregående
opplæring i helseinstitusjon.
22. mars 2013