Til Stortinget
Høsten/vinteren 2012/2013 publiserte TV2 Nyhetene flere saker
rundt legevaktordningen i Norge under blant annet følgende overskrifter:
«Legevakt evalueres etter dødsvold», «Legevaktdødsfall i Oslo skyldes
kvelning» og «Norske legevakter venter på oppussing». TV2 fortalte
også om Knut, Jakob og Øyvind som mistet livet etter grove feil
ved legevakten. Ifølge TV2 reiste reportere landet rundt for å spørre
dem som jobbet i legevaktene hver dag om hvor ille situasjonen er.
TV2 mener å kunne fastslå at norske legevakter er nedprioritert
av regjeringen.
Allerede i 2009 advarte Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
om uholdbare forhold i legevaktene og rådet regjeringen til å legge
frem nye nasjonale krav til legevakt, men fortsatt har ikke regjeringen,
eller helseminister Jonas Gahr Støre, sagt noe om når dette kan
skje.
I kommunehelsetjenesteloven er kommunens plikt til å organisere
legevakt hjemlet, men i mange andre lover er det bestemmelser som
vedrører legevakttjenesten, blant annet i lov om pasientrettigheter. Det
er slått fast i kommunehelsetjenesteloven at tjenesten skal være
forsvarlig. I forskriften om fastlegeordningen i kommunene er fastlegene
pålagt å delta i legevaktordning.
I forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt, Rapport nr.
1:2009 fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm),
står det at lokalene, utstyret og driften av de stasjonære legevaktene
varierer svært mye, «så mykje at det nesten er vanskeleg å karakterisere
legevaktene i Norge etter ein felles mal». Det vises til at legevaktene
i Oslo og Bergen er å betrakte som store helseinstitusjoner med
mange ulike tilbud, mye fast ansatt personell, røntgentjenester,
skadepoliklinikk og psykiatrisk poliklinikk samt mange leger på
vakt samtidig. De fleste legevaktene er derimot svært små organisasjoner
som drives ut fra et lokalt legekontor. I 90 pst. av vaktdistriktene
var det bare én lege på vakt, mens det i 10 pst. var to eller flere
leger til stede samtidig. I de aller fleste tilfeller var derfor
legen alene med ansvar og oppgaver, ifølge rapporten.
Når det gjelder fastlegenes forpliktelser ifølge forskrift om
fastlegeordningen, slår rapporten fra Nklm fast at svært mange fastleger
ikke deltar i legevakt, selv om de er forpliktet til dette etter
avtalen. En spørreundersøkelse fra Kompetansesenteret blant alle
landets fastleger i 2006 viste at bare 50 pst. av fastlegene deltok
fullt ut i legevakt, 15 pst. delvis og 35 pst. hadde ikke legevakt.
28 pst. hadde formelt fritak, og kvinnelige fastleger hadde sjeldnere
legevakt enn mannlige.
Mange pasienter ville, ifølge rapporten, primært ha ønsket å
ha kontakt med fastlegen. Undersøkelser viser at mange ikke forsøkte
å ta kontakt med fastlegen på bakgrunn av erfaring med blant annet
lang ventetid. Nklm mener at fastlegesystemet har for lite kapasitet
i dag og at det ikke er umulig å tenke seg at omtrent 40 pst. av
konsultasjonene ved legevakter i Norge kunne vært behandlet andre
steder, for eksempel ved telefonkonsultasjoner eller på fastlegekontoret
dersom det hadde vært mulig med korte ventetider.
Offentlig legevakt, slik den fungerer i Norge, er ikke vanlig
i andre land. Felles akuttmottak (FAM), eller emergency room (ER),
i tilknytning til sykehus er mer vanlig. Nklm viser til at slike
legevakter ikke egner seg like godt i Norge på grunn av norsk geografi
og bostedsmønster.
Ifølge Nklm er det svært mangelfull oversikt over kostnader til
legevakttjenesten. Kompetansesenteret har anslått kostnadene for
legevakt i 2008 til 2 360 mill. kroner. Det hevdes at den aktivitetsbaserte
kostnaden via folketrygden har vært omtrent den samme de siste 10
årene, mens konsumprisindeksen har økt med 25 pst. Den relative
nedgangen i kostnader skyldes antagelig nedgangen i sykebesøk, men
det har også vært en nedprioritering av legevakt i normaltariffen.
Befolkningen forventer at de skal ha en mulighet til å få hjelp
av kvalifisert personell ved akutte helseproblemer, slik lovverket
legger opp til både i kommunehelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven samt
en rekke andre lover. Det er nødvendig å ha legevakttjenester i
hele landet som møter brukernes behov for hjelp i akutte, vanskelige
og til dels skremmende helsesituasjoner. Legevakt er også en del
av beredskapen i samfunnet. Ved epidemier, større ulykker og naturkatastrofer
vil legevakten ha en spesiell rolle og skal være en del av kommunenes
beredskapsplaner.
Ifølge Nklms rapport fra 2009 er de fleste legevaktdistriktene
for små til å gi kvalitetsmessig gode medisinske tjenester i fremtiden.
Det tas i rapporten ikke stilling til hvor store legevaktdistriktene
skal være. Det overlates til den enkelte kommune å sørge for et
tilbud som dekker lovens krav med en lokal forankring. Med norsk
geografi og bostedsmønster kan dette by på utfordringer.
Nklm konkluderer i rapporten med at legevakttjenestene ikke har
utviklet seg i takt med den medisinske og organisatoriske utviklingen
som har skjedd i resten av helsevesenet. Kompetansesenteret har
etablert en visjon om fremtidens legevakt som er kalt VISJON LEGEVAKT
2015 og har lagt frem forslag til en nasjonal handlingsplan for
legevakt. Den innledes med at kommunal legevakt skal være «ein moderne,
fagleg kompetent, effektiv og profesjonell naudetat som sikrar befolkninga
eit trygt, berekraftig og oversiktleg medisinsk naudhjelpstilbod
av høg kvalitet heile døgnet».
For å oppnå dette mener Nklm at det beste vil være å lage en
forskrift om krav til kommunal legevaktordning.
I handlingsplanen er det gitt en lang rekke forslag til organisering
og oppbygging innenfor ulike temagrupper:
«1) Overordna organisering; Forskrift
om krav til kommunal legevaktordning
2) Overordna organisering; Tilrådingar og forslag om rundskriv
og retningsliner
3) Legevaktsentralane og legevaktstasjonane
4) Journalsystem, kommunikasjon og IKT
5) Krav til legar og anna helsepersonell
6) Overgrepsmottak
7) Forskning og utviklingsarbeid.»
Forslagsstillerne mener det er et svært viktig og grundig arbeid
som er gjennomført av Kompetansesenteret for legevaktmedisin og
avgitt i Rapport nr. 1:2009. Rapporten vil utgjøre et godt grunnlag
for å arbeide videre med forbedring, kvalifisering og modernisering
av legevakttjenesten i Norge. Allerede i 2007 ble det avgitt en
rapport fra en arbeidsgruppe i Helse- og omsorgsdepartementet om
økonomiske forhold ved interkommunalt legevaktsamarbeid med stasjonær
legevakt og LV-sentral som ser nærmere på en rekke forhold innenfor
disse tjenestene.
I Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
m.m. står det under pkt. 19.10 Legevakt:
«I høringsnotatet ble det uttalt at departementet i eget høringsnotat
vil komme tilbake til spørsmålet om legevakt, herunder eventuelle
endringer i forskriftsreguleringen. En del høringsinstanser uttaler
at de er skuffet over at departementet ikke legger frem forslag
til endringer i legevakttjenesten allerede nå, og påpeker at legevakttjenesten
er en viktig del av kommunenes helse- og omsorgstjeneste.»
I flere kommuner pågår det nå arbeid med etablering eller flytting
av legevakt: I Oslo er det ifølge Dagens Næringsliv den 9. november
2012 planer om ny legevakt ved akuttmottaket på Ullevål universitetssykehus;
i Oppdalingen den 6. desember 2012 skrives det om uenighet mellom
Oppdal kommune og legene om organiseringen av legevakt; i Trønderbladet
den 1. desember 2012 rapporteres det om uenighet om legevaktordningen;
og i Oppland Arbeiderblad den 6. desember 2012 står det: «Hvordan
Nordre Land skal sikre en best mulig legevaktordning til befolkningen,
setter grå hår i hodet på politikerne».
Forslagsstillerne mener det er svært meget som tyder på at det
nå er på tide at regjeringen sørger for at det blir tatt grep for
å etablere en god legevaktdekning for alle landets borgere og at
kommunene får de redskaper de trenger i form av et klart regelverk
som det er mulig å forholde seg til for alle landets kommuner.
Basert på situasjonsbeskrivelsen samt situasjonsanalysen med
utfordringsbildet som er trukket frem i forslag til Nasjonal handlingsplan
for legevakt, Rapport nr. 1:2009, fra Nasjonalt kompetansesenter
for legevaktmedisin (Nklm), er det klart at legevakttjenestene har
et klart forbedringspotensial og står overfor store kvalitetsutfordringer
i tiden som kommer. For å sette forslagene til tiltak inn i en ramme,
mener forslagsstillerne det vil være nyttig å etablere en visjon
om fremtidens legevakt: «Visjon legevakt 2017».
Sentralt i rettferdstenkningen i helsetjenestene er at de pasientene
med de mest alvorlige tilstandene skal ha prioritet. I rettferdighetsbegrepet
inngår også prinsippet om nærhet og tilgang til tjenester uavhengig
av bosted, kjønn, alder og andre individuelle forhold.
Forslagsstillerne mener derfor at visjonen må bygge på følgende
tre dimensjoner:
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en nasjonal
handlingsplan for legevakt. En slik handlingsplan bør bygge på de
tiltak og anbefalinger som fremkommer i rapport nr. 1:2009 fra Nasjonalt
kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm). Sentrale momenter i
en slik handlingsplan bør omhandle blant annet følgende:
At det blir utformet en egen forskrift
om krav til kommunal legevaktordning.
At landet bør organiseres i mellom 60 og 80 legevaktdistrikt.
At det utarbeides rundskriv om når bakvaktordninger for
klinisk beredskap må innføres, basert på relevante faktorer.
At det innføres et felles nasjonalt legevaktnummer som skal
besvares av legevaktsentralen i det distriktet samtalen kommer fra.
Nummeret skal være gratis å ringe til, og skal kunne nås med tekstmelding
(SMS).
At det etableres en fremtidsrettet og enhetlig journal,
kommunikasjon og IKT-system. Dette innebærer at legevaktordningen
skal ha eget elektronisk journalsystem, og at dette journalsystemet
må være integrert med den akuttmedisinske kjeden med tanke på elektronisk
meldingsutveksling og rapportering. I tillegg må legevakten og legevaktlegen
være fullt ut integrert med kommunikasjonssystemene mellom AMK og
ambulanse, slik at de kan delta i kommunikasjon, og motta/sende
digitale meldinger.
At det nedfelles nye krav til leger og annet helsepersonell.
Kravene må både omhandle vaktplikt, avlønning, kompetanse og opplæring.
At det etableres minimum ett overgrepsmottak i alle fylker.
Mottaket skal ha særskilt kompetanse på medisinsk og rettsmedisinsk
håndtering av personer som er utsatt for seksuelle overgrep og vold.
Det bør videre stilles krav om at alle kommuner har plikt til å
inngå avtale med et mottak som skal gi et døgnkontinuerlig tilbud
til kommunens innbyggere.
II
Stortinget ber regjeringen om at en nasjonal handlingsplan for
legevakt legges frem innen oktober 2013.
2. april 2013