Bakgrunn

Svært mye av transportarbeidet innenfor vare- og tjenestesektoren i Norge foregår på riks- og fylkesveiene. Det har over tid gradvis oppstått et betydelig forfall både på riks- og fylkesveinettet. Dette er et resultat av flere forhold, men hovedsakelig skyldes det at omfanget av vedlikeholdstiltak ikke har vært tilstrekkelig for å opprettholde tilstandsnivået på et akseptabelt nivå. Det har ikke vært avsatt nok midler til vedlikehold på de årlige budsjettene for å forhindre at forfallet stadig har økt. Konsekvensene av forfallet er mange og sammensatte, avhengig av hvilke veiobjekter det er knyttet til og hvor på veinettet det forekommer. Forfall kan påvirke både trafikksikkerheten og framkommelighet, samt at det er dårlig økonomi for eieren av veien å la tilstanden bli så dårlig at det krever mer omfattende og dyrere tiltak for å reparere dem. Forfallet kan også ha negative, miljømessige konsekvenser, føre til problemer med gjennomføring av driftsoppgaver og gi økte driftskostnader.

Vedlikeholdsetterslepet er kostnaden for å fjerne forfallet, dvs. at driftskostnadene ikke er en del av etterslepet.

Vedlikeholdsetterslepet på riksveiene er estimert til 30–45 mrd. kroner, hvorav halvparten gjelder tunneler (ref. Statens vegvesen rapport nr. 75 februar 2012, samt svar fra Samferdselsdepartementet på spørsmål 208 i forbindelse med statsbudsjettet for 2013). Spennet i nedenstående tabell for riksveier viser kostnadsoverslaget før fjerning av veifritaket for merverdiavgift fra 1. januar 2013. Fjerning av veifritaket øker kostnadsoverslagene med anslagsvis 16 prosent.

Etterslepet på fylkesveiene er estimert til 45–75 mrd. kroner (ref. Statens vegvesen rapport nr. 183 februar 2013). I nedenstående tabell er det hensyntatt fjerning av veifritaket.

Nedenfor er det vist en oppstilling av hvordan vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveiene fordeler seg pr. region og på veielementer:

«Vedlikeholdsetterslep riksveier

Region

Tunnel

Drenering

Vegfundament

og vegdekke

Vegutstyr

Bru og kai

Sum

Region Øst

1 900

300

1 200

1 200

300

4 900

(4 000‑6 700)

Region Sør

1 400

200

900

400

700

3 600

(2 900‑4 800)

Region Vest

6 900

300

500

300

800

8 800

(7 600‑12 500)

Region Midt

1 600

200

400

200

600

3 000

(2 600‑4 300)

Region Nord

3 300

400

3 000

400

1 600

8 700

(7 200‑12 100)

Totalt

15 100

1 400

6 000

2 500

4 000

29 000

(24 400‑40 300)

Tabellen viser estimert behov for å fjerne forfall og gjøre tilhørende oppgradering på fylkesvegnettet. (mill. kroner) (Antatt spenn grunnet usikkerhet angitt i parentes.)

Vedlikeholdsetterslep fylkesveier

Region

Tunnel

Drenering

Vegfundament

og vegdekke

Vegutstyr

Bru og kai

Sum

Region Øst

130

710

3 390

1 100

500

5 830

(4 570‑7 680)

Region Sør

800

1 420

5 680

2 030

1 330

11 260

(8 840‑14 950)

Region Vest

5 830

920

1 690

2 010

2 440

12 890

(10 430‑14 460)

Region Midt

3 810

660

1 980

890

2 040

9 380

(7 320‑17 360)

Region Nord

2 450

2 420

6 390

1 490

2 890

15 640

(12 070‑20 390)

Totalt

13 020

6 130

19 130

7 520

9 200

55 000

(43 230‑72 550)

Tabellen viser estimert behov for å fjerne forfall og gjøre tilhørende oppgradering på fylkesvegnettet. (mill. kroner) (Antatt spenn grunnet usikkerhet angitt i parantes.)»

Etterslepet har resultert i at de forhold som møter transportbransjen, som driver verdiskaping på veiene i hele Norge, preges av veier hvor kantene raser ut, ikke har plass til passeringer, har dype og farlige furer i veien og et asfaltdekke som er totalt utslitt. Dårlig veidekke og generelt lav standard på veinettet påfører brukerne store, ekstra transportkostnader og økt fare for trafikkulykker.

Vurdering

Opprustning av veier er en investering for verdiskaping, konkurranseevne og sikkerhet. Tiltaket vedlikeholder veikapitalen, bedrer fremkommeligheten og hindrer ulykker. Samlet gir dette en høy samfunnsøkonomisk avkastning, som ikke anses å stå tilbake for passive finansplasseringer i utenlandske aksjer og obligasjoner av statens midler. Forslagsstillerne har merket seg at verdien av Statens pensjonsfond utland i februar 2013 har passert 4 000 mrd. kroner og at overskuddet av oljefondet i 2012 var 447 mrd. kroner. Man finner det på denne bakgrunn vanskelig å akseptere en stadig fallende standard på veinettet, som foruten å koste samfunnet store summer, koster liv.

Forslagsstillerne mener det må igangsettes tiltak og settes en tidsramme for når vedlikeholdsetterslepet skal være innhentet og uansett hindre at etterslepet får utvikle seg videre. Veinettet har en helt sentral rolle i verdiskapingen i distriktene, og er en viktig premiss for næringslivets muligheter til lønnsom drift. Spesielt fylkesveienes tilstand varierer med fylkenes egne prioriteringer langs administrative grenser som av brukerne vil oppfattes som kunstige. Det bør derfor nå tas et helhetlig statlig ansvar for å starte innhentingen av det skadelige, farlige og økonomisk lite gunstige etterslepet næringsliv og privatbrukere av veinettet sliter med.

Neste kapittel