Omtalen av videreføring av Bergensprogrammet er i det vesentlige
basert på byrådssak behandlet av Bergen bystyre i januar 2012; Bompengesøknad
for videreføring av Bergensprogrammet – utvidet prosjektportefølje
og nye bompengetakster.
Stortinget behandlet Bergensprogrammet for transport, byutvikling
og miljø første gang i St.prp. nr. 76 (2001–2002), og ga da sin
tilslutning til hovedlinjene i programmet, jf. Innst. S. nr. 45
(2002–2003). Etter dette har Stortinget to ganger behandlet endringer
i programmet. Ved behandlingen av St.prp. nr. 75 (2004–2005) ble
det gjort endringer i rabattstruktur, innkrevingsopplegg, godkjenning
av låneopptak og programmets varighet. I Prop. 108 S (2009–2010)
ble innkrevingsperioden og prosjektporteføljen utvidet, i hovedsak
for å finansiere andre byggetrinn på Bybanen og Ringveg vest.
Reguleringsplan for Bybanens tredje byggetrinn fra Rådal til
Flesland ble vedtatt av Bergen bystyre 17. oktober 2011. Nytt verksted
og depot må være klart til bruk før banen åpner til Flesland. Anlegget
på Kronstad vil få for liten kapasitet, i tillegg til at de nye
vognene er så lange at det ikke er plass nok på Kronstad. Planleggingen
av nytt verksted og depot på Flesland gjennomføres i egen planprosess,
og det er ventet at reguleringsplanen kan legges fram for bystyret
før påske 2012.
Kostnadene med Bybanen Rådal–Flesland er beregnet til 2 425 mill.
2011-kroner. I tillegg kommer kostnader med nytt verksted/depot
til 935 mill. 2011-kroner.
Kostnadsoverslaget for Skansentunnelen var på 350 mill. kroner
i St.prp. nr. 76 (2001–2002). I St.prp. nr. 75 (2004–2005) var kostnadene
økt til 440 mill. 2005-kroner for «bytunnel»-alternativet. I Prop. 108
S (2009–2010) er anslaget på 500 mill. kroner. Tiltaket var opprinnelig
tenkt bygget med to felt i ett tunnelløp, men nye sikkerhetskrav
gjør at det nå må planlegges to tunnelløp. I påvente av et oppdatert plangrunnlag
er kostnadsrammen i bompengesøknaden oppjustert til 700 mill. kroner.
Statens vegvesen har nedjustert anslaget for byggetrinn to på
Ringveg vest med 198 mill. kroner, fra 1 273 mill. til 1 075 mill.
kroner. Det nedjusterte anslaget tilsvarer økt beløp fra 500 mill.
kroner til 700 mill. kroner som er disponert til Skansentunnelen
i denne bompengesøknaden. Det anbefales å programmere inn Skansentunnelen
så snart som det vil være mulig å ha planarbeidet fullført og ferdigbehandlet, slik
at målet om å få Bryggen bilfri kan realiseres så snart som mulig.
Selv om både Totlandsvegen og Hjellestadvegen finansieres innenfor
programområdet trafikksikkerhet / gang- og sykkelveger, må det legges
til at disse to prosjektene også vil bidra til oppgradering og standardheving
av selve fylkesvegene. Totlandsvegen er kostnadsregnet til 50 mill.
kroner, og regulert ved bystyrevedtak i B.sak 145/09. I tillegg
vil forslag til reguleringsplan for Hjellestadvegen bli lagt fram
for bystyret 1. halvår 2012. For sistnevnte har Statens vegvesen
beregnet kostnadene for alternativ 1 til 179 mill. kroner og alternativ
2 til 212 mill. kroner. Endelige bevilgninger til disse to prosjektene
må avklares i Bergensprogrammets handlingsprogram og de årlige plan-
og byggeprogrammer.
Bystyret har den 26. april 2010 og 24. januar 2011 behandlet
saker om sykkelstrategi og handlingsprogram for sykkelstrategien.
Av bystyrets behandling framgår det at Bergen kommune vil arbeide for
å styrke finansieringen av sykkeltiltak innenfor Bergensprogrammet,
slik at den planlagte sykkelsatsingen kan realiseres. Videre prioriteres
tiltak som kan bedre fremkommeligheten for busstrafikken, både egne
felt, sambruksfelt og andre prioriteringstiltak. Disse vil i hovedsak
måtte finansieres innenfor dette programområdet.
I tillegg til prioriteringer som framgår av overordnede strategier
og politiske vedtak, foreligger det økonomiske bindinger til prosjekter
som allerede er igangsatt. Slike bindinger er definert som fysiske
arbeider for å fullføre finansiering av påbegynte prosjekter og
omfatter fullføring av Ringveg vest (byggetrinn 1 og 2) og Bybanen
byggetrinn 2, se tabellen nedenfor.
Ved behandlingen av konseptvalgsutredningen 28. november 2011
vedtok bystyret:
«Bystyret ber om at realiseringen av Ringveg vest byggetrinn
3 avventer ferdige prognoser for trafikkutviklingen. Prognosene
for trafikkutvikling skal være klar til byrådets behandling av finansieringen. Finansieringsløsning
for Bergensprogrammet må legges fram for Stortinget senest høsten
2012.»
Byggetrinn tre på Ringveg vest omfatter strekningen fra Dolvik
til Flyplassvegen, og inngår i vedtatt reguleringsplan for Ringveg
vest. Byggetrinn tre er 2,3 km lang og kostnadene er beregnet til
800 mill. 2011-kroner. I 2008 ble Ytrebygdsvegen rustet opp fra
Dolvik til Flyplassvegen, samtidig som det ble bygget ny gang- og
sykkelveg. Ytrebygdsvegen har i dag på den aktuelle strekningen
god tofelts standard. Årsdøgntrafikken i 2011 på strekningen Birkelandskrysset–Dolvik
er ca. 10 700 biler, som er vesentlig under nivået for å anbefale
firefelts løsning. Det vurderes som lite realistisk at det blir
behov for fire felt før Bergensprogrammet avsluttes i 2025.
De ordinære fylkesvegmidlene beløper seg til 2 876 mill. kroner
i perioden, belønningsmidler til infrastruktur 367 mill. kroner
(2012–2014) og ekstra midler 200 mill. kroner i perioden. Til sammen
utgjør de offentlige midlene 3 443 mill. 2011-kroner. Finansieringsbehovet
til investeringer er på 8 954 mill. kroner, og av dette må 5511
mill. kroner dekkes av bompenger.
Samlet oversikt er slik:
Sum investeringer | 8 954 mill. kroner |
Ordinære fylkesvegmidler | 2 876 mill. kroner |
Belønningsmidler øremerket
infrastruktur | 367 mill. kroner |
Ekstra midler | 200 mill. kroner |
Behov for finansiering | 5 511 mill. kroner |
Finanskostnadene (lånekostnadene) i perioden 2013–2025 utgjør
ca. 2 500 mill. kroner, og kommer i tillegg til investeringene.
Det totale beløpet som må dekkes av bompenger er således ca. 8 mrd.
kroner i perioden 2013–2025.
Statens framtidige medvirkning til utbygging av kollektiv infrastruktur
er ikke avklart. I sak 96-2009 behandlet bystyret den 25. mai 2009
bompengesøknaden som lå til grunn for Prop. 108 S (2009–2010). Bystyret
vedtok blant annet følgende:
«Bergen kommune ønsker å oppta forhandlinger med statlige myndigheter
for å øke de statlige tilskuddene til bygging av bybanen. Fremkommelighetsproblemene
er størst i de store byene og det offentlige må ta et langt større
ansvar for å sikre utvikling av kollektivtilbudet i byene.»
I byrådets politiske grunnlag er dette fulgt opp når det gjelder
statens ansvar for videreutvikling av kollektiv infrastruktur:
«Byrådet krever at staten ivaretar sitt ansvar og bidrar med
mer midler til finansiering av sentrale kollektiv- og samferdselsprosjekt
i Bergen fremover. Videre utbygging av Bybanen forutsetter at det
statlige bidraget øker.»
Etter avtale med Hordaland fylkeskommune er det lagt opp til
å videreføre nivået på belønningsmidler til Bybanen i en ny fireårsperiode,
og som en forsiktig vurdering er det lagt inn 50 mill. kroner i
ekstra bevilgninger pr. år i perioden 2015–2018. Dersom staten ikke
følger opp med nye bevilgninger, har fylkeskommunen sagt seg villig
til å garantere for beløpet på 200 mill. kroner.
Det er ventet at regjeringen i stortingsmeldingen om Nasjonal
transportplan (2014–2023) vil avklare rammene for statstilskudd
til bygging av Bybanen i Bergen. Våren 2012 vil det bli lagt fram
sak for bystyret om høring av NTP (2014–2023), og stortingsmeldingen
vil bli lagt fram vinteren 2013.
Bergen kommune forventer at NTP (2014–2023) avklarer statlige
bidrag til videre utbygging av Bybanen i Bergen. For å styrke andelen
lokale kollektivreiser innenfor Intercitytriangelet betaler staten
for utbygging av jernbanenettet. Det er positivt at staten bidrar
til slik utbygging, men det er i dag sterk ubalanse mellom statens
engasjement i Osloregionen, og statens manglende bidrag til bygging
av bybane i Bergensområdet. Dersom det skal bli mulig å realisere
videre utbygging av Bybanen mot nord og vest innenfor et 10–15 års
tidsperspektiv, må de statlige midlene etter byrådets oppfatning
utgjøre en betydelig andel av kostnadene.
Skansentunnelen er et viktig prosjekt for å kunne realisere målet
om lavest mulig biltrafikk over Torget og Bryggen. Byrådet vil vise
til at plangrunnlaget for Skansentunnelen nå blir oppdatert med
hensyn til løsninger og kostnader, slik at miljø- og avlastningseffekten
for Torget og Bryggen kan bli nærmere vurdert. Det finnes flere
alternativer for realisering av Skansentunnelen, og valg av alternativ
må avklares i tilknytning til forestående planprosess. I bompengesøknaden
er det satt av 700 mill. kroner til Skansentunnelen i perioden 2016–2018.
Forslagsstillerne peker på de store transportmessige utfordringene
som er knyttet til forventet utvikling og vekst i Bergen og Bergensregionen.
Bergen mangler fortsatt en moderne transportmessig infrastruktur,
og dette understreker behovet for avklaring om finansiering for
å sikre raskere fremdrift for Bergensprogrammets videreføring.
Forslagsstillernes utgangspunkt er at staten skal ta finansiering
av nødvendig infrastruktur innenfor vei og jernbane, og at staten
bør ta et spesielt ansvar for utbyggingen i og rundt de største
byene fordi disse er regionale «motorer» i den totale nasjonale
verdiskapingen. Gode transportløsninger i de største byene er også
gode nasjonale løsninger som gir stor positiv samfunnsøkonomisk
nytte.
Forslagsstillerne er av denne grunn motstandere av at slike samfunnsoppgaver
skal finansieres gjennom ekstra transportskatt i tillegg til de
betydelige skatter og avgifter knyttet til bil og bilbruk som bilistene
betaler. Forslagsstillerne viser til at bilistene i 2013 betaler
ca. 55 mrd. kroner i bilrelatert skatt og avgift og nesten 10 mrd.
kroner i bompenger. Til drift, vedlikehold og investering på riksveinettet
brukes ca. 21 mrd. kroner.
Videreføring av Bergensprogrammet er basert på omfattende bompengefinansiering;
bompengebidrag på 5 511 mill. kroner og finanskostnader på 2 500 mill.
kroner. Det totale beløpet som må dekkes av bompenger er således
ca. 8 mrd. kroner i perioden 2013–2025.
Forslagsstillerne mener staten må ta finansieringen i stedet
for bilistene; altså bompengebidraget på 5 511 mill. kroner. Forslagsstillerne
peker på at midler bør stilles til rådighet i takt med fremdrift
i prosjektene slik det gjøres på andre prosjekter der staten tar
hele finansieringen. Den omfattende ekstraregningen for bilistene
for å finansiere byggelån som deretter nedbetales med bompenger,
kan derved spares.
Forslagsstillerne peker igjen på at avklart finansiering for
videreføring av Bergensprogrammet vil kunne sikre raskere realisering,
og minner i den forbindelse om de problemer med dårlig luftkvalitet som
Bergen til tider har. Tiltakene i Bergensprogrammets videreføring
vil bidra til å løse den utfordringen.