Til Stortinget
I Norge finnes det en egen sukkeravgift på brus og saft, og regjeringen
begrunner avgiften i statsbudsjettet for 2013 Prop. 1 LS (2012–2013)
med at brus er en av de viktigste årsakene til overforbruk av sukker i
befolkningen. Dette er rent teknisk en annen avgift enn sukkeravgiften
som rammer sjokolade- og sukkervarer. I 2008 var avgiftssatsen på
1,68 kroner per liter, mens satsen for 2013 er på 3,06 kroner per
liter. Representantene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har altså økt avgiften med over 80 pst. på få år.
Representantene fra Fremskrittspartiet har gått imot økningene i
blant annet grensehandelspakken i alternativt statsbudsjett for 2013,
jf. Innst. 3 S (2012–2013).
Til tross for at avgiften begrunnes med at sukker er helseskadelig,
er lettbrus omfattet av avgiften. Meierimonopolisten Tine slipper
derimot unna avgiften på mange av sine produkter, jf. Finansdepartementets
svar på spørsmål 767 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 9. november 2012. Det er nemlig avgiftsfritak for smakstilsatt
melk med mindre enn 1,5 pst. tilsatt sukker. Saftprodusenter må betale
avgiften uavhengig av tilsatt mengde sukker.
Hvis målet med sukkeravgiften på brus faktisk var å redusere
sukkerforbruket i befolkningen, hadde avgiften vært knyttet til
mengde tilsatt sukker i produktet. Da kunne avgiften også hatt et
mer pedagogisk formelt navn enn dagens «avgift på alkoholfrie drikkevarer».
Bryggeri- og drikkevareforeningen uttaler følgende om avgiften
på sin hjemmeside:
«AVGIFTER PÅ BRUS
Vi støtter statens arbeid for å få oss til å leve sunnere, og
vi tror også at gjennomtenkte helseavgifter kan være en vei å gå.
Men dagens avgiftssystem fungerer ikke etter hensikten og er urettferdig
i forhold til de ulike bransjene som tilsetter sukker i varene sine.
Nå betaler du kr 2,71 for hver liter du kjøper av sukkerholdig brus,
sukkerfri brus og vann med smak. Hvis du kjøper syltetøy, sjokoladepålegg,
drikkeyoughourt eller iskrem, betaler du ingen slik avgift. Norge
har den høyeste brusavgiften i verden, men mesteparten av det sukkeret
vi får i oss er det altså ikke avgift på.
Vi går inn for et system der avgiften ligger på sukkeret, uansett
hva slags produkt det er. Såkalt gradert sukkeravgift. Dermed blir
det billigere å kjøpe sukkerfri brus og vann. Samtidig vil det bli
noe dyrere å kjøpe syltetøy og andre varer med tilsatt sukker. Det er
mest rettferdig og det kan føre til at vi kjøper flere produkter
uten sukker.»
Forslagsstillerne er enige med Bryggeri- og drikkevareforeningen,
og vil frita sukkerfrie varer fra sukkeravgiften og ha en gradert
avgift basert på sukkerinnhold. Man skulle tro at representantene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
hadde gode og gjennomtenkte begrunnelser for sukkeravgift på sukkerfrie
produkter. Arbeiderpartiets Nina Tangnæs Grønvold hevder på side2.no 21. februar
2013 at det er sukkeravgift på lettbrus fordi syreinnholdet i drikkene
er skadelig for tennene. Problemet med uttalelsen er at avgiften
gjelder drikkevarer uavhengig av pH-nivået i drikken, og det finnes
heller ingen egen avgift på for eksempel sitronkonsentrat som har
svært lav pH. Til avisen Nationen 24. november 2012 sier derimot
statssekretær Roger Schjerva fra Sosialistisk Venstreparti at begrunnelsen
tvert imot er at det vil bli veldig komplisert og byråkratisk dersom
man skiller mellom produkter basert på sukkerinnhold, til tross
for at man altså allerede gjør dette på melkeprodukter. Dette er
heller ikke en spesielt god argumentasjon.
«Dent» er en sukkerfri pastill. Til tross for at den er uten
sukker, ilegges «Dent» samme avgift som sjokolade- og sukkervarer.
Det samme gjelder sukkerfri tyggegummi og drops. Avgiftsplikten
på sjokolade- og sukkervarer omfatter nemlig, i henhold til § 1
i Stortingets vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer for
2013, også slike varer som ikke er tilsatt sukker. Avgiften skiller
mellom produkter til sluttbruker, produkter som er råstoff til fremstilling
av varer. Spørsmålet er hvordan man skal definere hva som er hva.
I Rundskriv nr. 5/2013 S fra særavgiftsavdelingen finner en for
eksempel følgende avgrensninger knyttet til krokan, som er avgiftsfri
dersom den «er knust etter at den har stivna», men avgiftspliktig
dersom den er «forma som plater, stenger, figurar, kuler osv.».
Forslagsstillerne mener at byråkratiet knyttet til avgrensninger
i sukkeravgiftene med fordel kan effektiviseres dersom avgiften
gjøres mer hensiktsmessig.
Brus, sjokolade og godteri er blant varene som i stor utstrekning
handles fra Sverige. Økt grensehandel resulterer i at salget av
norske produkter går ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike
bryggerier og bedrifter står i fare for å legges ned. Forslagsstillerne
vil videre vise til at Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) i 2010
vurderte om EUs forslag til nye regler om merking av totalt sukkerinnhold
i mat- og drikkevarer (matinformasjonsforordningen) kan anvendes
som grunnlag for en ny generell sukkeravgift (matinformasjonsordningen
ble vedtatt i 2011) som altså går på sukkerinnhold. Dette er et
arbeid man kunne ha gått videre med.
Forslagsstillerne ser at det er en debatt knyttet til hvorvidt
alternative søtstoffer er helseskadelige, men vil i den forbindelse
vise til at avgiftsvedtaket fra statsbudsjettet 2013 ikke skiller
mellom stevia, sukralose, acesulfam k, erytritol/sukrin, aspartam
eller sukkeralkoholer som sorbitol og xylitol. Dersom ett enkelt
alternativt søtstoff viser seg å være svært helseskadelig, finnes
det mer drastiske virkemidler enn avgifter for å redusere forbruket,
for eksempel totalforbud.
For å oppsummere mener forslagsstillerne at en avgift som begrunnes
i skatteproposisjonen Prop. 1 LS (2012–2013) med at brus er en av
de viktigste årsakene til overforbruk av sukker i befolkningen,
ikke bør omfatte produkter uten sukker. I tillegg mener forslagsstillerne
at sukkeravgiften på sjokolade- og sukkervarer må baseres på reelt
sukkerinnhold i varene. Forslagsstillerne vil videre vise til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013, der stortingsrepresentantene
fra Fremskrittspartiet gikk inn for å redusere avgiften på alkoholfrie
drikkevarer med 85 mill. kroner, samt redusere avgiften på sjokolade-
og sukkervarer med 83 mill. kroner.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen utrede en endring av dagens avgifter
på brus, saft, sukkervarer og sjokolade, slik at sukkerfrie produkter
ikke rammes av avgifter som er ment å redusere sukkerforbruket.
Sukkerinnholdet skal legges til grunn for avgiftene, og avgiftsendringene
innarbeides i statsbudsjettet for 2014.
9. april 2013