Den kommunale musikk- og kulturskolen, tidligere musikkskolen,
har en historie som strekker seg så langt tilbake som til slutten
av 1960-tallet. Fra 1974 og til 1981 ble samordnet musikkforsøk
gjennomført, først i Trondheim, senere utvidet til kommunene Bjugn
og Sandnes. Opprettelsen hadde utgangspunkt i den lokale musikkinteressen
og et stort kommunalt engasjement. Musikkskolens formål var å gi
et undervisningstilbud i musikk til alle barn og unge, uavhengig
av bosted og økonomi, som et frivillig tilbud utenom den obligatoriske
skolen.
I Kulturløftet II heter det at: «Det skal gjennomføres et kulturskoleløft
slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god
kvalitet til en rimelig pris». Dette målet vil ikke bli realisert
dersom det ikke tas nye politiske grep, noe også Enger-utvalget påpeker
i sin rapport, jf. NOU 2013:4.
I lys av utviklingen forslagsstillerne har sett i de senere år
må det nå tas nye og sterkere grep for å fjerne de lange ventelistene,
og skolen må settes i stand til å ivareta sin egenart både faglig
og sosialt.
Det er viktig at skoleslaget videreutvikles som et lokalt ressurssenter.
Musikk- og kulturskolen ble i 1997 lovfestet som et kommunalt ansvar,
med frihet til lokalt å bestemme omfang og innhold. Selv om mange
skoler har utviklet seg godt, ser en at mange kommuner strever med
å gi skolene tilstrekkelig gode rammevilkår. Det dreier seg om alt
fra skolens faglige innhold, til styringsstruktur og praktisering
av regelverk. Det er et åpenbart behov for å sikre den faglige kvaliteten
på tilbudet til elevene.
De kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen
hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt
for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle
nivå. Kulturskolene skal gi et undervisningstilbud i kunst- og kulturfag
til alle barn og unge som ønsker det. Det er derfor viktig å styrke
kulturskolenes kjernevirksomhet. Innholdet på tilbudet må være av
høy kvalitet.
Regjeringen har valgt å innføre én time gratis kulturskole i
skoletiden. Forslagsstillerne mener dette er feil medisin. Innlemmelse
av én uketime med kulturskoletilbud i skoletiden på barnetrinnet
løser heller ikke problemet med lange ventelister. Forslagsstillerne
mener ideen med kulturskole er at den skal være et supplement til
den obligatoriske skolen.
Forslagsstillerne viser til at det i statsbudsjettet for 2013
er avsatt om lag 170 mill. kroner til kulturskoletimen. Forslagsstillerne
mener disse midlene i stedet bør øremerkes kulturskolene slik at
kulturskolene fritt kan disponere midlene etter behov.
Kulturskolen har en unik rolle og betydning for byer og lokalsamfunn
over hele landet. Den skal være et ressurssenter lokalt og fungere
som et kraftsenter for det frivillige kulturlivet. Regjeringen ser helt
bort fra disse verdiene med det grepet som nå tas. Det er galt å
gjøre kulturskolen til en del av regjeringens heldagsskole. I stedet
bør det igangsettes en opptrappingsplan gjennom øremerkede statlige
bevilgninger, som sikrer at ventelistene forsvinner, egenandelen
kan reduseres og kvaliteten på tilbudet heves.
Forslagsstillerne viser til Enger-utvalgets konklusjoner slik
de fremkommer i NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014. Kulturskolene
fremholdes her som en viktig del av den kulturelle grunnmuren i
samfunnet. Samtidig dokumenterer utvalget at deler av den kulturelle
grunnmuren har tapt i kampen om pengene lokalt. Utvalget trekker
særlig frem kulturskolenes situasjon, og peker på at regjeringens
lovnader om et løft for kulturskolesektoren ikke er innfridd.
Forslagsstillerne mener at målet om et styrket og mer likeverdig
kulturskoletilbud over hele landet nå må realiseres ved at det utarbeides
en forpliktende opptrappingsplan for de kommunale musikk- og kulturskolene.