Til Stortinget
Fattigdom er fremdeles et stort problem i Norge, først og fremst
for dem som opplever det. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
viser at nesten en tredel av innbyggerne med lavinntekt i perioden
2009–2011 var i alderen 18–34 år, og at sannsynligheten for å ha
vedvarende lavinntekt er størst blant denne aldersgruppen. I perioden
2009–2011 hadde 11,4 pst. i alderen 18–34 år lavinntekt, sammenlignet
med 7,7 pst. i hele befolkningen. Dessverre går pilen i negativ retning.
Det er uholdbart at unge mennesker opplever økende fattigdom, spesielt
når man vet at dette kan få svært dårlige konsekvenser for den enkelte
på sikt.
Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har holdt
seg stabil de siste årene, mens andelen barn med innvandrerbakgrunn
i denne gruppen blir stadig større. Av nærmere 74 000 barn i husholdninger
med vedvarende lavinntekt i perioden 2009–2011 hadde vel 34 000
innvandrerbakgrunn. Dette utgjorde 47 pst. av alle barn i lavinntektsgruppen.
Til sammenligning var denne andelen på 39 pst. i perioden 2004–2006.
I en rapport fra SSB om materiell og sosiale mangler fra 2011
påpekes det at det foreligger en rekke negative sammenhenger mellom
fattigdom og svekkede levekår for barn, blant annet dårligere materielle
levekår, svekkede sosiale og psykososiale levekår, negative effekter
på barns helse og dårligere livsutsikter som voksen. Det viser tydelig
at innsatsen må kanaliseres og settes inn der det trengs, både for
å forebygge og for å gi målrettet hjelp til dem som trenger det.
Avskaffing av fattigdom er ikke enkelt, men tallene viser tydelig
at det må gjøres mer. Tiltak som kan gi nye muligheter og et bedre
liv for mange av dem som sliter mest, må innføres. Forslagsstillerne inviterer
derfor til en tverrpolitisk dugnad mot fattigdom.
Et godt utdanningssystem som gir den enkelte god faglig kompetanse
og et arbeidsliv som inkluderer alle, er de beste virkemidlene mot
fattigdom. Gode velferdsordninger og skattesystemet bidrar til relativt
begrensede inntektsforskjeller i Norge sammenlignet med mange andre
land. Forslagsstillerne ønsker å videreføre dette, men dette alene
løser ikke fattigdomsutfordringen. Det er behov for bedre og sterkere
målretting av den offentlige innsatsen for å bedre livssituasjonen
til enkeltpersoner med de svakeste levekårene i landet. Mer kunnskap
om hvem som er fattige kunne hjulpet flere mennesker ut av fattigdom.
Tiltak for inntektssikring og arbeidsretting, tiltak for bedre levekår
og tiltak for sosial inkludering av barn og unge er viktige innsatsområder.
Forslagsstillerne vil prioritere målrettede tiltak mot dem som
trenger det mest, fremfor brede ordninger som også støtter personer
som ikke nødvendigvis trenger hjelp. Forslagsstillerne har dessuten
sterk tiltro til frivillige organisasjoner som et viktig supplement
til offentlige velferdstjenester i kampen mot fattigdom. Økt støtte
og bedre koordinering av hjelpetilbudet ville bidratt til at flere
kunne fått hjelp. I tillegg ser man at tilbudet til barnevernsbarn,
rusavhengige og eldre blir satt på anbud på en måte som ikke nødvendigvis
tjener brukerne. Rusavhengige står for eksempel i lange køer for
å få et statlig tilbud om rusavvenning, mens ledige plasser i ideelle
institusjoner ikke blir brukt fordi de ikke når opp i anbudskonkurransen.
Fattigdom i Norge dreier seg først og fremst om manglende mulighet
til å delta i samfunnet på lik linje med andre innbyggere fordi
det koster for mye. For eksempel kan det bety at man ikke har råd
til å reise på ferie, være med i et idrettslag, kulturskole eller
andre fritidsaktiviteter. Det kan medføre uheldige konsekvenser
for det enkelte barn/ungdom og samfunnet generelt. Innsatsen for
å redusere fattigdom må derfor intensiveres, og den må kanaliseres
slik at den bidrar til å hjelpe dem som faktisk trenger det.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at barnetrygd og
kontantstøtte holdes utenfor utmålingen av sosialhjelp.
II
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at forsørgere med
inntekt under 2G maksimalt skal betale 40 pst. av gjeldende maksimalsats
av barnehagebetaling, samt at betaling for SFO-plass ikke kan overstige
40 pst. av samme beløp for samme gruppe.
III
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om flere arbeidsmarkedstiltak,
spesielt øremerket personer med nedsatt funksjonsevne.
IV
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fritak for egenandeler
for helsetjenester for personer i husholdninger med samlet inntekt
under 2 G.
V
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fritak for egenandeler
ved tannhelsetjenester for langtids sosialhjelpsmottakere, personer
i kvalifiseringsprogram og personer i kommunale tiltak.
VI
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om bedret lavterskel
botilbud i regi av Husbanken og sterkere satsing på oppfølging og
botrening i regi av kommuner og frivillige organisasjoner.
VII
Stortinget ber regjeringen om å sikre gode rammevilkår for gjeldsrådgivning
i regi av frivillige organisasjoner.
VIII
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om styrking av ordningen
med fri rettshjelp.
IX
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke kontantstøtten
til å gjelde frem til barnet er 3 år.
30. april 2013