Antall personer som drukner, viser en sterk økning, fra 61 i
2012 til 119 personer i 2013. Så langt i år ligger man litt høyere
enn tallene fra 2013, ifølge Norsk Folkehjelp.
Samtidig vet man at Norge kommer dårligst ut når det gjelder
svømmedyktighet blant tiåringer i Norden. 50 prosent av norske tiåringer
er sikre svømmere. På Island er tallet 96 prosent.
Jf. forskrift til opplæringsloven § 1-1 plikter skoleeier å gi
elevene svømme- og livredningsopplæring. Kunnskapsløftet i kroppsøving
stiller ikke krav hvor mange timer elevene skal ha, eller på hvilke trinn
svømmeundervisningen skal foregå. Derimot sier læreplanen noe om
hvilke ferdigheter som det forventes etter at elevene er ferdige
med 4., 7. og 10. trinn. Eksempelvis er læreplanens kompetansemål etter
4. årstrinn at eleven skal kunne «vere trygg i vatn og vere symjedyktig».
Norges Svømmeforbund mener at dagens kompetansekrav om at eleven
skal være trygg i vann og være svømmedyktig etter utgangen av 4.
årstrinn, er for dårlige. De vil ha mer definerte kompetansemål og
mener svømmeundervisningen bør starte tidligere. Norges Svømmerforbund
mener minstekravet for å være svømmedyktig er at man kan holde seg
flytende og svømme 200 meter.
En nylig utgitt rapport utarbeidet av Fylkesmannen i Aust-Agder,
på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, slår fast at norske skoler
ikke oppfyller opplæringslovens krav til svømmeundervisning.
I rapporten er 19 skoler i ni kommuner i Nordland, Møre og Romsdal,
Buskerud og Aust-Agder undersøkt. 90 prosent av kommunene som ble
undersøkt, hadde avvik fra opplæringslovens krav til svømmeundervisning.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre læreplanmålet om svømmedyktighet,
slik at målet er i tråd med faglige råd, og utarbeide en nasjonal
tiltaksplan for at opplæringen gjennomføres med god kvalitet, slik
at målet nås.