Til Stortinget
Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang.
Norge er et av verdens rikeste land og har høye utslipp per innbygger.
På bakgrunn av FNs klimapanels femte hovedrapport som kom våren
2014, vet man at verden har et karbonbudsjett som innebærer en begrensning
på hvor store mengder klimagasser som kan slippes ut om man skal
holde den globale oppvarmingen under to grader. Også en tograders
oppvarming vil ha store konsekvenser for folk og liv på jorden.
Man vet samtidig at klimatoppmøtet i 2015 ikke kommer til å pålegge
land utslippskutt de ikke selv har meldt inn, men i realiteten legger
opp til en klimadugnad der alle bidrar så godt de kan.
Derfor må Norge ta ansvar for å kutte egen klimaforurensning,
slik at Norge ikke bruker mer enn landets rimelige andel av det
gjenværende karbonbudsjettet. Det innebærer at Norge må omstilles
til et nullutslippssamfunn og bygges grønt, samtidig som Norge må
støtte fattige land i arbeidet med grønn utvikling og med å tilpasse
seg klimaendringene.
Norske utslipp var i 2013 på 52,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
I klimaforliket har partiene satt som mål at norske utslipp skal
ned til mellom 45–47 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020.
Miljødirektoratet har utredet effekten av det som er gjort så langt
og hvordan Stortingets mål kan nås.
Siden 2007 har Norge kuttet utslipp på mellom 5,3 og 6,1 millioner
tonn CO2-ekvivalenter frem til 2020, sammenlignet med opprinnelig
prognose. Det er blant annet gjort gjennom reduksjon i forbruk av fyringsolje,
aktiv bruk av bilavgifter og innfasing av elbiler, bruk av kraft
fra land til oljeplattformer, teknologitiltak i industrien og deponiforbud
i avfallssektoren. Dette viser at det er mulig å kutte utslipp gjennom
en aktiv klimapolitikk.
Skal klimamålet i 2020 nås, må utslippene kuttes med ytterligere
8 millioner tonn CO2, sammenlignet med Miljødirektoratets prognose
for 2020. I rapporten kommer Miljødirektoratet med en rekke faglige forslag
til tiltak, i alle sektorer, som viser hvordan det norske klimamålet
kan nås.
Til tross for dette, og til tross for at regjeringserklæringen
slår fast at klimaforliket skal styrkes, har statsminister Erna
Solberg sagt at klimamålet blir vanskelig å nå:
«Årsaken til dette er først og fremst at den forrige regjeringen
skrinla et stort og viktig tiltak, nemlig Mongstad.» (NTB)
Internasjonalt unnlater statsminister Erna Solberg å omtale nasjonale
kuttambisjoner, senest på Ban Ki-moons klimatoppmøte 23. september
2014. Heller ikke i trontalen denne høsten ble tiltak for å redusere Norges
klimagassutslipp konkretisert.
Til sammen skaper dette et inntrykk av at regjeringen mangler
vilje til å gjennomføre Stortingets vedtatte klimapolitikk.
Forslagsstillerne mener, i tråd med regjeringens egen fagetat,
at norske klimamål kan nås dersom storting og regjering fører en
aktiv klimapolitikk, blant annet ved å følge opp forslagene som
Miljødirektoratet har vist til.
Forslagene som fremmes i dette representantforslaget, vil kunne
utløse kutt på over halvparten av det som er nødvendig for å nå
klimamålet. I tillegg mener forslagsstillerne det er nødvendig med
endringer i skatte- og avgiftsreglene, positive virkemidler for
industriell utvikling av klimavennlige løsninger, lavere tempo i
olje- og gassvirksomheten og en bredere omlegging av samferdselspolitikken
for å sikre at flere lar bilen stå, samt at mer av godstransporten
må gå på skinner og kjøl.
Slike tiltak mener forslagsstillerne det er riktig å fremme separat,
dersom regjeringen ikke selv fremmer de nødvendige forslagene til
Stortinget.
Miljødirektoratet skriver:
«Petroleumssektoren omfatter alle faste og flyttbare
innretninger på norsk sokkel og mottaks- og behandlingsanlegg på
land; Gassco Kollsnes og Kårstø, Ormen Lange landanlegg på Nyhamna,
Hammerfest LNG på Melkøya, anlegget på Sture og oljeterminalen på
Mongstad.
Hovedkilden til utslipp av CO2 fra petroleumssektoren er forbrenning
av gass i turbiner. Dernest kommer fakling av gass og forbrenning
av diesel i motorer, samt forbrenning av gass og væske over brennerbom
i forbindelse med brønntesting og brønnvedlikehold.
….
I Klimakur 2020 ble det i 2009 utredet områdeelektrifisering
av eksisterende felt i Sørlige Norsjø, Midtre Norsjø, Nordlige Norsjø
og Norskehavet. Tidligste mulige oppstartstidspunkt var da anslått
til 2017, altså 6-7 år fra planprosessen igangsettes. Ettersom det
ikke foreligger konkrete planer om områdeelektrifisering av eksisterende
felt, anser vi det per i dag som lite sannsynlig at dette vil gjennomføres
før 2020. Dette er derfor ikke tatt med som tiltak i vår utredning.
Klimakur 2020 utredet også tiltak knyttet til Hammerfest LNG
på Melkøya (tog 1) og Kårstø prosessanlegg. Vi vurderer at tiltak
utredet for tog 1 på Melkøya eventuelt andre tiltak, kan være mulig
å realisere innen 2020.
Hvordan anleggene driftes har stor betydning for hvor effektivt
brenslene utnyttes og hvor mye som fakles. Fakling utgjorde omkring
10 pst. (ca. 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter) av utslippene
i 2012. Fakling skal bare forekomme unntaksvis. Carbon Limits gjennomførte
en faklingsstudie for Miljødirektoratet i 2012/2013. Studien viser
at det er et potensial for å re av ikke-planlagte hendelser. Et
godt driftet anlegg vil i s dusere faklingen ved bl.a. økt regularitet i
prosessen og forbedring av strategier for håndtering tørre grad
unngå ikke-planlagte hendelser. Tilsvarende gjelder ved oppstart
av nye felt. Med bakgrunn i utslippene for 2012 ser vi at flere
av de eldre og også noen av de nyere feltene, har potensiale til
redusert fakling. Vi har derfor lagt inn et tiltak på redusert fakling.
Utslippene fra mobile rigger er økende, og knyttet til aktivitetsnivå.
Vi ser også at utslippene som skyldes brenning av gass og olje over
brennebom i forbindelse med brønntesting og brønnvedlikehold er økende.
Det finnes alternative testmetoder, bl.a. nedihullstesting og tilbakeproduksjon
til plattform ved brønnopprenskning/testing og brønnbehandling.
Forskningsrådet gjennomførte i 2012 studien "Energieffektivisering
og reduksjon av klimagasser – En analyse av offentlig petroleumsforskning"
i regi av Petromaks for å kartlegge petroleumsforskning som kan
bidra til energieffektivisering og reduksjon av utslipp til luft
dersom ny teknologi tas i bruk.
Eksempler på tiltakene som ble presentert er:
Energieffektivisering av gassturbiner.
Installering av dampbunnsykluser på plattformens gassturbiner (man
produserer elektrisitet fra eksosvarme) har et energisparepotensial
på opp mot 35 pst.. Fra studien fremgår det at dersom en installerer
dampbunnsykluser på alle gassturbiner på norsk sokkel (eksisterende)
vil dette kunne bidra til en utslippsreduksjon på 2,65 millioner
tonn per år
Ny boreteknologi, bl.a. boring av ovale hull og bedre brønnkonstruksjon
Ny teknologi for boring fra flyterigger kan gi en reduksjon
av drivstoff på 30 pst.
Nyutviklet pumpe for produsertvann som kan gi 10 pst. redusert
effektbehov
Effektivisering av vannutskilling (Electrocoalescense) for
et oljeproduksjonsanlegg kan gi ca. 50 pst. redusert effektbehov
Bruk av lavfriksjonsmaterialer i rørledninger som reduserer
trykkfallet og gir mer effektiv transport. Dette kan også redusere
antallet kompressorer langs røret
Separasjon av olje og vann på havbunnen. Kompakte havbunnsanlegg
bruker utelukkende elektriske motorer til å drive utstyr som kompressorer og
pumper og gir ikke avgasser.»
Oljesektoren er en av de to største utslippssektorene. Det er
avgjørende å lykkes med å redusere klimautslippene fra denne sektoren
om man skal nå klimamålsettingene både på kort og lang sikt. Mange
av installasjonene i petroleumssektoren er planlagt å produsere
med betydelige utslipp lenger frem enn til 2050, noe som viser hvor
stor betydningen av å gjennomføre utslippskutt tidlig er. Tiltakene
som fremmes i dette forslaget er regulatoriske. Avgiftsnivå vil bli
behandlet i forbindelse med budsjettprosessen, og debatten om utlysning
av leteareal behandles separat.
Tiltak i sektoren gir betydelig potensial for norske bedrifter.
En rekke bedrifter er leverandører av teknologi som kan bidra til
energieffektivisering. Leverandørindustrien, som Aker Verdal, kan
konkurrere om oppdrag med leveranser av komponenter til havvindmøller,
og bedrifter som Nexans og ABB kan levere kabel og elektrokomponenter
knyttet til elektrifisering av petroleumsinstallasjoner.
1. Stortinget ber regjeringen gi
Miljødirektoratet og Oljedirektoratet mandat til å gå gjennom utslippstillatelser,
samt øvrige tillatelser og pålegg overfor oljeindustrien, samt stille
krav om beste tilgjengelige teknologi (BAT) for å redusere utslipp og
gjennomføre energieffektivisering der det er teknisk mulig (300 000–815 000
tonn).
2. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for elektrifisering
av eksisterende felt for å nå klimamålene frem mot 2030 og 2050.
Stortinget ber regjeringen særlig vurdere elektrifisering av sørlige Nordsjøen.
3. Stortinget ber regjeringen gi Miljødirektoratet og Oljedirektoratet
pålegg om å stille krav til nullutslipp av klimagasser i forbindelse
med forsyning av energi til alle nye oljeinstallasjoner.
Miljødirektoratet skriver:
«Utslipp fra norsk landbasert industri er i dag på i underkant
av 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene fra sektoren
er i referansebanene forventet å være på omtrent samme nivå frem
mot 2020. Den største delen av utslippene kommer fra industriprosesser.
De største kildene til prosessutslipp er elektrolysen i aluminiumsindustrien,
koks/kull som reduksjonsmidler i ferrolegeringsindustrien og kalsinering
av kalkstein i sementindustrien. Eksisterende virkemidler er inkludert
i framskrivningene, inkludert effekt av EUs kvotehandelssystem,
CO2-avgift og Enovas tilskuddsordninger. I framskrivningene er også
1 pst. energieffektivisering forutsatt per år. Som beskrevet i kapittel
2 anslås det at støtte fra Enova vil føre til utslippsreduksjoner
på totalt 0,9 millioner tonn fra 2011 til 2020. Med bakgrunn i rapportert
effekt av Enovas tilskudd de siste årene forutsetter vi at 20-30
pst. av dette potensialet vil utløses i landbasert industri. Frem
mot 2020 antar vi derfor at eksisterende virkemidler, i hovedsak
tilskuddsordninger fra Enova, fører til en reduksjon i oljeforbruket
i industrien tilsvarende 0,2-0,3 millioner tonn CO2 i 2020.
Ytterligere tiltak mot 2020
---
Det lave prisnivået forventes å vare helt frem mot 2025. Dagens
kvotepriser gir dermed ikke tilstrekkelig signal til at virksomhetene
gjennomfører den omleggingen som trengs med hensyn på EUs (og Norges)
langsiktige klimamål. Kvoteprisene er heller ikke høye nok til å
utløse tiltak som ikke krever store kapitalinvesteringer som for
eksempel overgang fra fossile til fornybare brensler. De aller fleste
av tiltakene beskrevet under vil derfor kreve ytterligere virkemidler
eller en enda bedre utnyttelse av eksisterende virkemidler.»
I forslaget som fremmes vil først og fremst regulatoriske virkemidler
foreslås, men også forslag der regjeringen bes gå i dialog med industrien
om virkemidler, blant annet klimateknologifondet, for å utløse utslippsreduksjoner
gjennom energieffektivisering og endring av prosesser. Bevilgninger
til styrking av incentiver samt avgiftsendringer vil forslagsstillerne komme
tilbake til i forbindelse med høstens budsjettbehandling.
Miljødirektoratet vurderer CCS som et viktig tiltak både på kort
og lang sikt. Siden regjeringen har varslet fremleggelse av en oppdatert
CCS-strategi i budsjettet, finner man det ikke nødvendig å fremme forslag
om dette nå.
Klimatiltak i industrien – totalt 850 000–1 090 000 tonn
1. Stortinget ber regjeringen, i
dialog med industrien, iverksette innfasing av biokull som innsatsfaktor
i prosessindustrien eller andre teknologier som tilsvarende reduserer
prosessutslipp (300 000–400 000 tonn).
2. Stortinget ber regjeringen, i dialog med industrien,
foreslå pålegg samt bruk av klimateknologifondet for å utløse energieffektiviseringspotensialet
i industrien (ca. 150 000 tonn).
3. Stortinget ber regjeringen be Miljødirektoratet gjennomgå
utslippstillatelser for PFK i industrien for å redusere dem gradvis
i retning av beste praksis (100 000–400 000 tonn).
4. Stortinget ber regjeringen, i dialog med industrien,
utfase fossil energibruk til varmeformål (100 000–140 000 tonn)
Miljødirektoratet skriver:
«Transportsektoren står for det største utslippet av
klimagasser i Norge. Sektoren omfatter veitransport (personbiler,
godstransport, busser, motorsykler og mopeder), ikke-veigående kjøretøy
(bygg- og anleggsmaskiner, traktorer, fritidsbåter med mer), kystfart,
fiske, jernbane og innenriks luftfart. Det har vært en betydelig
utslippsøkning fra 1990-2010 på rundt 30 pst. eller cirka 1,5 pst.
per år. Utslippet i 2010 lå på rundt 17,4 millioner tonn CO2. Framover forventes
det at utslippsøkningen vil bli betydelig redusert gjennom innfasing
av ny teknologi. Den positive effekten vil imidlertid bli spist
opp av trafikkveksten og det forventes en utslippsøkning på rundt 0,25
pst. per år mellom 2010 og 2020. Mens personbilene står for det
største utslippet (rundt 5,7 mill. tonn CO2-ekv), er det godstransporten,
luftfart og ikke-veigående kjøretøy som har den største forventete
veksten mot 2020.
Ytterligere tiltak mot 2020
Tiltak i transportsektoren kan grovt sett deles inn i to grupper:
Tekniske tiltak som reduserer utslipp per km eller brukstime, og
mer overordnete tiltak som endrer aktivitetsnivå eller fordeling
mellom ulike transportformer (f. eks. redusert andel personbil og
økt andel kollektivtrafikk).
Infrastrukturtiltak vil ligge i den andre gruppen tiltak, og
kostnader og effekter er ofte vanskelig å anslå.»
Et stort og langsiktig utslippsreduksjonspotensial ligger i en
omlegging av samfunnsplanleggingen med tettsteder og byer der innbyggerne
bor nærmere hverandre og planleggingen av bolig og arbeid gir mulighet
for kortere reiser og reiser med kollektivtransport, sykkel eller
gange. Dette må behandles i den brede samferdsels- og arealplanleggingspolitikken.
Bevilgninger, konkrete avgiftsendringer og virkemiddelbruk for
å dreie persontransporten over fra bil til kollektivtransport, gange
og sykkel, samt godstransporten over på kjøl og bane, vil behandles
i forbindelse med budsjettarbeidet og i andre forslag.
I forslagene som fremmes legges det opp til regulatoriske virkemidler
for raske utslippsreduksjoner, i offentlige innkjøp, bruk av biodrivstoff
og biogass og til innføring av landstrøm og tekniske mål for nullutslippsbiler
og energieffektivitet.
Dette vil kunne skape grunnlag for næringsutvikling innen skogindustrien
som produserer biodrivstoff, som Borregaard ASA, verftsindustrien
og leverandørindustrien som produserer el-ferger, som Fjellstrand
AS og Siemens Norge, og elektronæringen som leverer til landstrømanlegg,
som ABB.
1. Stortinget ber regjeringen endre
regelverket for offentlige anskaffelser slik at det på alle fergestrekninger
som settes ut på offentlig anbud, stilles krav om 0-utslippsteknologi
der dette er teknisk mulig. Dersom det ikke er mulig, skal det stilles
konkrete energi- og utslippskrav.
2. Stortinget ber regjeringen endre regelverket for offentlige
anskaffelser slik at det på alle kollektivanbud stilles krav om
0-utslippsteknologi der dette er teknisk mulig. Dersom det ikke
er mulig, skal det stilles konkrete energi- og utslippskrav.
3. Stortinget ber regjeringen endre regelverket for offentlige
anskaffelser slik at det på alle innkjøp av offentlige kjøretøy
stilles krav om 0-utslippsbiler dersom dette er teknisk mulig. Dersom
det ikke er teknisk mulig, skal det stilles konkrete energi- og
utslippskrav.
4. Stortinget ber regjeringen stille utslippskrav til kortbanefly
ved anbudsutsettelse.
5. Stortinget ber regjeringen stille krav i neste anbudsrunde
om at alle hurtigruteskip skal kunne benytte landstrøm.
6. Stortinget ber regjeringen iverksette en plan for krav
om å kunne benytte landstrøm og pålegg om landstrømbruk i havner
(50 000–150 000 tonn).
7. Stortinget ber regjeringen pålegge alle anløpshavner
for Hurtigruten å anlegge landstrøm.
8. Stortinget ber regjeringen innfase krav til alle cruise-
og supplyskip som skal seile i norsk farvann, om å kunne motta landstrøm
fra 1. januar 2018.
9. Stortinget ber regjeringen pålegge havner som skal kunne
motta cruiseskip, supplyskip og andre større skip om å anlegge landstrømtilbud
til alle.
10. Stortinget ber regjeringen utvide omsetningspåbudet
av biodrivstoff, herunder andre generasjons biodrivstoff fra tre
og restavfall, samt biogass til 5 pst. fra 1. juli 2015 (160 000
tonn).
11. Stortinget ber regjeringen utvide omsetningspåbudet
av biodrivstoff, herunder andre generasjons biodrivstoff fra tre
og restavfall, samt biogass til 10 pst. fra 1. januar 2016 (680 000
tonn).
12. Stortinget ber regjeringen utvide omsetningspåbudet
av biodrivstoff, herunder andre generasjons biodrivstoff fra tre
og restavfall, samt biogass til å omfatte avgiftsfri diesel og øke
omsetningspåbudet ytterligere fra tidspunktet det trer i kraft for
avgiftsfri diesel (220 000 tonn).
13. Stortinget ber regjeringen innføre påbud innen 2020
om at biodrivstoff skal utgjøre 10 pst. av flyselskaps samlede bruk
av drivstoff ved innenriksflyvning (140 000 tonn).
14. Stortinget ber regjeringen fortsette omleggingen av
bilavgiftene og forsterke utslippsmålet fra 85 g CO2/km til et mål
om at 9 av 10 nye biler som selges i 2020, skal være 0-utslippsbiler,
samt at målet settes til 10 g CO2/km (om lag 675 000 tonn ved 10
g CO2/km).
15. Stortinget ber regjeringen gjennomføre endring i engangsavgiften
i energieffektiviserende retning for varebiler og tyngre kjøretøy
(40 000–65 000 tonn).
Miljødirektoratet skriver:
«Denne sektoren inkluderer oppvarming husholdninger,
oppvarming i primærnæringer, bygg- og anleggsvirksomhet, tjenesteytende
næringer og "andre næringer". Utslippet i 2012 var på 1,5 millioner tonn
CO2-ekv. og framskrivningene forutsetter et utslipp i 2020 på 1,4
millioner tonn. I 1990 var utslippet fra sektoren på 2,6 millioner
tonn. Denne sektoren har derfor allerede tatt ut en stor utslippsreduksjon. Varsling
om forbud mot bruk av oljefyring i husholdningene og som grunnlast
I andre bygg kan ha påvirket omlegging og investering i fornybar
energi i denne sektoren i de siste årene.
Framskrivningene forutsetter effekt av samlet virkemiddelbruk,
dvs både CO2-avgift samt Enovas tilskuddsmidler for energieffektivisering
og energiomlegging. Strengere byggstandarder gir et gradvis bidrag
til effektiviseringen, men er ikke kvantifisert.»
Om øvrig energisektor skriver Miljødirektoratet:
«Denne sektoren inkluderer utslipp fra kraftproduksjon
på Mongstad og Kårstø og damp og varmtvannsforsyning fra fjernvarmeanlegg
og varmesentraler.
Energiutnyttelsen av avfall og økt andel fjernvarme er drevet
fram av reguleringer, og etter hvert forbud, mot deponering av nedbrytbart
materiale, samt langsiktig satsing på utbygging av fjernvarmeanlegg og
fjernvarmenett gjennom blant annet tilskuddsordninger. Denne sektoren
bidrar til lavere direkte utslipp i byggsektor og industri, gjennom
leveranse av kraft og varme.
I 1990 var utslippet fra sektoren på bare 0,3 millioner tonn,
og utslippet var på sitt høyeste i 2010 med 2,3 millioner tonn pga.
drift ved Kårstø. Utslippet i 2012 var på 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
I kapittel 2 har vi også redegjort for at utslippet i 2020 forventes
å bli 0,5-0,7 millioner tonn høyere fra denne sektoren siden CCS-prosjektet
ved Mongstad ikke blir gjennomført som tidligere forutsatt. Vi har
i denne gjennomgangen ikke sett på ytterligere tiltak ved Mongstad
frem mot 2020.
I framskrivningene fra RNB2013 forutsettes effekt av eksisterende
virkemidler, inkludert Enovas tilskuddsmidler til energiomlegging
i varmeproduksjon.
---
Videre kan det i forbindelse med innføring av forbud mot fyring
med fossil olje i husholdninger og som grunnlast i andre bygg være
aktuelt å se på avgrensningene mot fjernvarme. En stor del av fjernvarme
produseres fra avfall, og den fossile delen av avfallet blir inkludert
i klimagassregnskapet sammen med direkte fossile energibærere som
olje og gass.»
Det er mulig å fase ut all bruk av fossilt brennstoff til oppvarming.
Tiltakene som foreslås brukt er reguleringer. Rask utfasing av oljefyring
gjennom endring av avgiftsnivå vil bli behandlet i forbindelse med statsbudsjettet.
Tiltak for å produsere biogass kan skape inntekter for landbruket
og arbeidsplasser for norske teknologi- og prosessanleggsleverandører
som Cambi.
Reduksjoner i energisektoren – totalt 1 500 000 tonn.
1. Stortinget ber regjeringen foreslå
forbud mot all bruk av fossil olje til oppvarming av alle bygninger,
både grunnlast og topplast, senest fra 1. januar 2020.
2. Stortinget ber regjeringen sikre utfasing av all bruk
av fossil olje til oppvarming av offentlige bygg og bygg det offentlige
leier, både grunnlast og topplast, fra 1. januar 2018.
3. Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot all bruk
av fossil energi i fjernvarmeanlegg så snart som mulig og senest
fra 1. januar 2018.
4. Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med den varslede
energimeldingen, legge frem en plan for å erstatte all fossil energibruk
i Norge med fornybare energikilder.
5. Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med den varslede
energimeldingen, implementere EUs energieffektiviseringsdirektiv
og fremme forslag om energieffektiviseringsmål og tilhørende virkemidler.
6. Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med den varslede
energimeldingen, fremme nytt konkret fornybarmål for perioden 2020–2030–2050
med tilhørende virkemidler.
7. Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en tverrsektoriell
biogasstrategi med utgangspunkt i det faglige grunnlaget fra 2014,
med mål om å redusere CO2-utslippene innen 2020 med 350 000 tusen
tonn.
På denne bakgrunn vil forslagsstillerne fremme følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen gi
Miljødirektoratet og Oljedirektoratet mandat til å gå gjennom utslippstillatelser,
samt øvrige tillatelser og pålegg overfor oljeindustrien, samt stille
krav om beste tilgjengelige teknologi (BAT) for å redusere utslipp og
gjennomføre energieffektivisering der det er teknisk mulig.
2. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for elektrifisering
av eksisterende felt for å nå klimamålene frem mot 2030 og 2050.
Stortinget ber regjeringen særlig vurdere elektrifisering av sørlige Nordsjøen.
3. Stortinget ber regjeringen gi Miljødirektoratet og Oljedirektoratet
pålegg om å stille krav til nullutslipp av klimagasser i forbindelse
med forsyning av energi til alle nye oljeinstallasjoner.
4. Stortinget ber regjeringen, i dialog med industrien,
iverksette innfasing av biokull som innsatsfaktor i prosessindustrien
eller andre teknologier som tilsvarende reduserer prosessutslipp.
5. Stortinget ber regjeringen, i dialog med industrien,
foreslå pålegg samt bruk av klimateknologifondet for å utløse energieffektiviseringspotensialet
i industrien.
6. Stortinget ber regjeringen be Miljødirektoratet gjennomgå
utslippstillatelser for PFK i industrien for å redusere dem gradvis
i retning av beste praksis.
7. Stortinget ber regjeringen i dialog med industrien utfase
fossil energibruk til varmeformål.
8. Stortinget ber regjeringen endre regelverket for offentlige
anskaffelser slik at det på alle fergestrekninger som settes ut
på offentlig anbud, stilles krav om 0-utslippsteknologi der dette
er teknisk mulig. Dersom det ikke er mulig, skal det stilles konkrete
energi- og utslippskrav.
9. Stortinget ber regjeringen endre regelverket for offentlige
anskaffelser slik at det på alle kollektivanbud stilles krav om
0-utslippsteknologi der dette er teknisk mulig. Dersom det ikke
er mulig skal det stilles konkrete energi- og utslippskrav.
10. Stortinget ber regjeringen endre regelverket for offentlige
anskaffelser slik at det på alle innkjøp av offentlige kjøretøy
stilles krav om 0-utslippsbiler dersom dette er teknisk mulig. Dersom
det ikke er teknisk mulig skal det stilles konkrete energi- og utslippskrav.
11. Stortinget ber regjeringen stille utslippskrav til kortbanefly
ved anbudsutsettelse.
12. Stortinget ber regjeringen stille krav i neste anbudsrunde
om at alle hurtigruteskip skal kunne benytte landstrøm.
13. Stortinget ber regjeringen om at det iverksettes en
plan for krav om å kunne benytte landstrøm og pålegg om landstrømbruk
i havner.
14. Stortinget ber regjeringen pålegge alle anløpshavner
for Hurtigruten å anlegge landstrøm.
15. Stortinget ber regjeringen innfase krav til alle cruise-
og supplyskip som skal seile i norsk farvann, å kunne motta landstrøm
fra 1. januar 2018.
16. Stortinget ber regjeringen pålegge havner som skal kunne
motta cruiseskip, supplyskip og andre større skip om å anlegge landstrømtilbud
til alle.
17. Stortinget ber regjeringen utvide omsetningspåbudet
av biodrivstoff, herunder andre generasjons biodrivstoff fra tre
og restavfall, samt biogass til 5 pst. fra 1. juli 2015.
18. Stortinget ber regjeringen utvide omsetningspåbudet
av biodrivstoff, herunder andre generasjons biodrivstoff fra tre
og restavfall, samt biogass til 10 pst. fra 1. januar 2016.
19. Stortinget ber regjeringen utvide omsetningspåbudet
av biodrivstoff, herunder andre generasjons biodrivstoff fra tre
og restavfall, samt biogass til å omfatte avgiftsfri diesel og øke
omsetningspåbudet ytterligere fra tidspunktet det trer i kraft for
avgiftsfri diesel.
20. Stortinget ber regjeringen innføre påbud innen 2020
om at biodrivstoff skal utgjøre 10 pst. av flyselskaps samlede bruk
av drivstoff ved innenriksflyvning.
21. Stortinget ber regjeringen fortsette omleggingen av
bilavgiftene og forsterke utslippsmålet fra 85 g CO2/km til et mål
om at 9 av 10 nye biler som selges i 2020, skal være 0-utslippsbiler,
samt at målet settes til 10 g CO2/km.
22. Stortinget ber regjeringen gjennomføre endring i engangsavgiften
i energieffektiviserende retning for varebiler og tyngre kjøretøy.
23. Stortinget ber regjeringen foreslå forbud mot all bruk
av fossil olje til oppvarming av alle bygninger, både grunnlast
og topplast, senest fra 1. januar 2020.
24. Stortinget ber regjeringen sikre utfasing av all bruk
av fossil olje til oppvarming av offentlige bygg og bygg det offentlige
leier, både grunnlast og topplast, fra 1. januar 2018.
25. Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot all bruk
av fossil energi i fjernvarmeanlegg så snart som mulig og senest
fra 1. januar 2018.
26. Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med den varslede
energimeldingen, legge frem en plan for å erstatte all fossil energibruk
i Norge med fornybare energikilder.
27. Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med den varslede
energimeldingen, implementere EUs energieffektiviseringsdirektiv
og fremme forslag om energieffektiviseringsmål og tilhørende virkemidler.
28. Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med den varslede
energimeldingen, fremme nytt, konkret fornybarmål for perioden 2020–2030–2050
med tilhørende virkemidler.
29. Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en tverrsektoriell
biogasstrategi med utgangspunkt i det faglige grunnlaget fra 2014,
med mål om å redusere CO2-utslippene innen 2020 med 350 000 tusen
tonn.
7. oktober 2014