Til Stortinget
Ungdom som mottar bistand fra barneverntjenesten før fylte 18
år, har i dag ingen rett på støtte fra barnevernet etter fylte 18
år, men barnevernet har plikt til å vurdere ungdommens behov for
hjelp og støtte. Barnevernloven § 1-3 slår fast at tiltak som er iverksatt
før barnet har fylt 18 år, kan opprettholdes til fylte 23 år, dersom
vedkommende samtykker. Dersom ungdommen sier nei, har de en angrerett,
og kan ta kontakt etter at forbindelsen med barnevernet formelt
er avsluttet. Dersom barnevernstjenesten avslutter tiltaket ved
fylte 18 år, skal dette begrunnes ut fra hensynet til barnets beste.
Ungdom som får avslag på ønsket ettervern av barnevernet, har klageadgang.
Forslagsstillerne viser til at barnevernloven ble styrket i 2009
når det gjelder mulighet for å få ettervernstiltak for ungdommer
med barnevernserfaring, men det er en svakhet at bevisbyrden for
å rettferdiggjøre tiltak ligger hos ungdommene selv. Det kan paradoksalt
nok bety at en ungdom som har det bra og fungerer godt, ikke vil
få tilbud om ettervernstiltak, selv om han eller hun likevel har
behov for hjelp og støtte inn i voksenlivet. Forslagsstillerne mener
at det på samme måte for en ungdom som strever, kan være vanskelig
å skulle ønske seg, eller for den saks skyld få tilbud om, ettervern
fra et barnevern som kanskje ikke tidligere har oppfylt sine forpliktelser.
I begge tilfeller mener forslagsstillerne at ungdommers rettsvern
og mulighet for ettervern er for svakt. Barnevernstjenestens ansvar
og forpliktelser innebærer at det er de som i hovedsak har definisjonsmakten.
Dette kan i noen sammenhenger gå på bekostning av samarbeidet med
ungdommene, og andre forhold enn ungdommenes behov kan avgjøre om
det gis støtte og hjelp.
Forslagsstillerne mener det er behov for en nærmere avklaring
av ansvarsforholdet mellom barnevernstjenesten og Nav, og at det
etableres et tettere samarbeid når det gjelder ungdommer med barnevernserfaring.
Disse ungdommene er ofte i utsatte og sårbare livssituasjoner, uten
nettverk som kan støtte deres vei inn i voksenlivet. For eksempel
kan det å skulle forholde seg til ulike systemer for økonomisk støtte,
utdanning mv. være utfordrende. Det er behov for et bedre og mer
forpliktende samarbeid mellom de to instansene for å sikre tilbudet
til denne gruppen. Forslagsstillerne vil understreke at Nav ikke
kan overta den oppfølgingen barnevernet kan og skal gi ungdommene.
Barnevernets mandat er å sikre gode livsbetingelser gjennom barnevernsfaglige
tiltak, som ofte går ut på å styrke ungdommenes relasjoner og nettverk.
Barnevernet kjenner ungdommens historie og behov, og kan sammen
med Nav, som har et annet mandat og andre oppgaver overfor ungdom,
gi helhetlig støtte og hjelp til ungdommene. Det er også viktig
at andre instanser, slik som helsetjenestene i kommunene, spesialisthelsetjenesten,
pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og andre, gis kunnskap om
og forpliktes inn i samarbeid rundt ungdom med barnevernserfaring,
slik at de også ut fra sitt ståsted kan bidra best mulig.
Forslagsstillerne mener utviklingen mot gode nok ettervernstilbud
går for sakte og er bekymret for at veldig få i aldersgruppen 19–22
år mottar ettervern uten at de er sikret god nok oppfølging. Forslagsstillerne
viser til at helt siden muligheten for ettervern ble tatt inn i
barnevernloven i 1998, har flesteparten av dem som mottar ettervern,
vært 18–19 år gamle. Etter dette halveres antallet for hvert år
som går. Forslagsstillerne viser til forskning der det tydelig framgår
at barn og ungdom som har mottatt støtte fra barnevernet, også har
vesentlig større utfordringer i overgangen til voksenlivet.
Forslagsstillerne vil i denne sammenhengen vise til at Uteseksjonen
i Oslo kommune rapporterer at svært mange av de unge mellom 18 og
25 år de kommer i kontakt med i det åpne rusmiljøet, har hatt erfaring
med barnevernet. Hele 80 pst. av ungdommen hadde slik erfaring,
mens bare 10 pst. mottok oppfølging fra barnevernet. Dette understreker
behovet for at både sosial- og barnevernstjenesten legger til grunn
en helhetlig tenking om familie, nettverk, bolig og skole for å
finne frem til en felles forståelse med ungdommen, og at det aktivt
må arbeides for at ungdommen får ettervernstiltak. Etter forslagsstillernes syn
er det behov for en handlingsplan med klare og konkrete tiltak for
å styrke oppfølgingen av ungdom med barnevernserfaring etter myndighetsalder.
Forskningen støtter at sannsynligheten for å mestre overgangen
til voksenlivet øker dersom ungdommene får gode og riktige ettervernstiltak.
Etter forslagsstillernes vurdering er det derfor avgjørende at ungdom
med barnevernserfaring sikres gode tiltak fra barnevernet også etter
fylte 18 år. Dette er ikke en institusjonalisert praksis i dag.
Forslagsstillerne mener Stortinget har ansvar for å sikre dette,
både gjennom å styrke lov- og regelverk, og ved å sikre at barnevernet
tilføres nok ressurser og kompetanse til å gjennomføre og sikre
et aktivt ettervernsarbeid ut fra ungdommenes behov og på ungdommenes
premisser. Forslagsstillerne mener at det offentlige bør ha spesielt
ansvar for unge voksne der barnevernstjenesten har vært i foreldrenes
sted.
Forslagsstillerne er godt kjent med at Landsforeningen for barnevernsbarn,
BarnevernsProffene, forskere og mange ungdommer med barnevernserfaring,
mener at ettervernet ikke fungerer godt nok, og at mange ungdommer
i praksis ikke får den støtte og hjelp de har behov for. Mange
har heller ikke fått bygge varige relasjoner, som er en viktig grunnpilar for
å mestre voksenlivet. Forslagsstillerne er også kjent med at mange
ungdommer opplever klageadgangen som vanskelig fordi de ofte står
alene. Barnevernet på sin side er ofte presset både økonomisk og kapasitetsmessig.
Forslagsstillerne er derfor svært bekymret for at ettervernet er
et område i barnevernet som nedprioriteres, til tross for at for
mange er et godt ettervern en forutsetning for å lykkes i voksenlivet.
Forslagsstillerne viser til surveyundersøkelsen til barnevernstjenestene
om ettervernsarbeidet hvor det var flere ansatte i barnevernet som
kommenterte at de hadde for liten tid og for liten kapasitet, og
grunnet stor saksmengde ble ungdom nedprioriterthttp://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og
-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2008/Forskningskunnskap-om-ettervern .
Forslagsstillerne mener at ettervern må utgjøre en viktig og
avgjørende del av et helhetlig barnevern. I dag synes det som ettervernet
både er mangelfullt og tilfeldig. I helsetilsynets gjennomgang av
ettervernet i 2009 ble det avdekket alvorlig svikt i kommunenes oppfølging
av barnevernsbarn over 18 århttps://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2009/helsetilsynetrapport5_2009.pdf .
Det at ettervern ikke er rettighetsfestet, fører til store variasjoner
og ulik praksis i kommunene, og store forskjeller på hvor mye ressurser
kommunene bruker på ettervern. Forslagsstillerne mener dette bidrar
til usikkerhet og til at ungdom ikke kan forvente å få et godt og tilrettelagt
tilbud uavhengig av hvilken kommune og hvilket barnevern ungdommen
tilhører.
Forslagsstillerne vil understreke at mange som har mottatt støtte
fra barnevernet, trenger mer tid på å etablere seg enn ungdom flest,
og at det derfor er et paradoks at samfunnet forventer at ungdom
med erfaring fra barnevernet skal klare dette på kortere tid og
under langt dårligere betingelser enn annen ungdom. Samtidig vil
forslagsstillerne vise til at Norge har et lovverk som kan sikre
oppfølgingen av disse ungdommene, og at det som synes som en systemfeil, fører
til at mange ungdommer ikke får ettervern, eller er misfornøyd med
tilbudet de gis. Dette forsterker forslagsstillernes syn om at det
er nødvendig å styrke ungdommens rett til ettervern og hva ettervernet
skal inneholde. Forslagsstillerne vil understreke at de færreste
foreldre stiller slike krav om selvstendighet til egne barn ved
fylte 18 år, men støtter dem godt inn i voksenlivet. Ungdom i barnevernet
må derimot stå på egne ben når de har fylt 18 år og særlig etter
fylte 19 år. Forslagsstillerne kjenner til eksempler der ungdom
henvises til sitt lokale Nav-kontor uten at ansvarsfordelingen og
samarbeidsformene mellom Nav og barnevernstjenesten er avklart.
Dette gjør kvaliteten på den oppfølgingen ungdommene får tilfeldig
og utilstrekkelig. Forslagsstillerne mener tjenestene i barnevernet
har en potensielt annen rolle og kompetanse enn det vi kan forvente
av Nav. Barnevernet har som funksjon å utøve et offentlig foreldreskap,
og forslagsstillerne mener det er betimelig å spørre seg om det
offentlige er fornøyd med utøvelsen av foreldreskapet, når det store
flertallet av ungdom over 18 år med erfaring fra barnevernet ikke
får ettervern. Forslagsstillerne mener det er særlig viktig overfor barn
som bor i fosterhjem eller institusjon, at overgangen til voksenlivet
blir så smidig som mulig, i ungdommens takt, slik det ofte er for
andre ungdommer når de flytter hjemmefra. Det er heldigvis slik
at mange fosterforeldre lar barnet være en naturlig del av fosterfamilien
også etter 18 år, men forslagsstillerne mener det offentlige ikke
kan gjøre seg avhengig av eller kan forvente at privatpersoner i
fosterhjem eller institusjoner er motiverte nok til å yte ekstra
omsorg for en ungdom, uten noen form for offentlig støtte, til han
eller hun er godt etablert i eget voksenliv.
Forslagsstillerne mener det er svært viktig at barnevernet starter
tidlig med å legge opp en plan for ettervern til den enkelte ungdom
og at barnet og barnets støttepersoner deltar i dette arbeidet.
Forslagsstillerne vil understreke at mange trenger ulik hjelp, men
at de aller fleste vil trenge trygge voksne som følger dem på veien
til selvstendighet, noe de fleste andre barn har gjennom egne foreldre.
Mange ungdommer trenger hjelp til praktiske ting, råd og veiledning
og økonomiske ytelser i en periode, men forslagsstillerne vil understreke
at ungdommen også trenger tilgjengelige trygge voksne de kan ha
en utviklende relasjon til, og som bidrar til å bygge livslange sosiale
nettverk for ungdommen. Forslagsstillerne mener det i tillegg er
særlig viktig å etablere et godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene
slik at ungdom i barnevernet sikres tett oppfølging gjennom utdannelsen.
Forslagsstillerne vil i denne forbindelse vise til at Riksrevisjonenhttps://www.riksrevisjonen.no/Rapporter/Documents/2013-2014/Dokument_1/BLD.pdf er
bekymret over at barn under offentlig omsorg ikke får et fullverdig
opplæringstilbud og at antallet «drop-outs» er høyere hos denne
gruppen ungdom enn andre. I den forbindelse viser forslagsstillerne
til rapporten fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd
og aldring (NOVA) fra 2014http://www.bufetat.no/Documents/Bufetat.no/barnevern%
20i%20norge_nett.pdf som viser at 40 pst. av barnevernsutvalget
hadde oppnådd videregående utdanning, mot 80 pst. i sammenlikningsutvalget
i 2009.
Forslagsstillerne mener at det er behov for et kraftig løft for
ettervernet og at tilbudet om ettervern bør kunne gis frem til ungdommen
er 25 år. Dette støttes i forskningen. I den anledningen viser forslagsstillerne
til den nevnte NOVA-rapporten der helt klare funn viser at ungdom
med barnevernserfaring trenger lenger tid enn andre på å etablere
et godt voksenliv, og at flere klarer dette godt med ettervern.
Studien viser at det over en fireårsperiode var markerte forbedringer
i antallet som hadde klart overgangen til voksenlivet, og at det
var markert forskjell mellom de som hadde mottatt ettervern og de
som ikke hadde fått ettervern. Når forskningen viser at antallet
ungdommer med barnevernserfaring med gode overganger til voksenlivet
stiger fra 24 pst. til 42 pst. når de samme forsøkspersonene undersøkes
i 2005 og 2009, viser dette hvor viktig tidsaspektet er for ungdom
med barnevernserfaring. Studien viser at det er mye potensial ved
å tilby ettervern, fordi det går mye bedre med dem som fikk tilbud
om ettervern enn med dem som ikke fikk det.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen styrke
lovverket slik at unge med tiltak etter barnevernloven får rett
til tiltak fram til fylte 25 år.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at kommunenes interne
kontroll når det gjelder barnevernet, er implementert i alle kommuner,
og at tilsyn særlig er oppmerksomme på ettervernspraksis.
3. Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan
for ettervern for ungdom med barnevernserfaring, som vektlegger
behovet for ressurser, samhandling og faglig forsvarlighet.
18. mars 2015