Til Stortinget
Forvaltningen av ulv i Norge har over tid ført til en prekær
situasjon for en rekke lokalsamfunn. Dette krever en rask og betydelig
reaksjon. Vinteren 2015 har det vært eksempler på at ulv har slått
seg til tett inntil der det bor folk og blitt opplevd som svært
påtrengende. Dette gir store utfordringer – og ofte konflikter.
Jaktmuligheter og annet friluftsliv begrenses. Mange opplever redusert
livskvalitet på grunn av frykt for ulven. Denne frykten skal man
ta alvorlig. Tap av beitedyr gjør det svært vanskelig å drive med husdyr
innenfor ulvesona. Også utenfor ulvesona er det betydelige tap av
beitedyr til ulv.
Rovviltforliket punkt 4.2 sier at:
«Vi ønsker en avtale med Sverige, og inntil det er oppnådd,
ligger dagens bestandsmål fast. Forhandlingene med Sverige skal
starte umiddelbart etter at Sverige er ferdig med sin utredning.
Forlikspartnerne er enige om at det skal tas stilling til endelig
bestandsmål for ulv når en avtale med Sverige er på plass, senest
innen 2013. Stortinget skal holdes orientert om forhandlingene.
Det søkes å få dette på plass senest innen 2013.»
Fristen for å få på plass en løsning med Sverige er gått ut.
Saken må derfor løses nasjonalt.
Rovdata har undersøkt 15 ulver, som enten ble felt under jakt
eller på skadefelling, ble påkjørt av bil eller døde ved ulykke
i Norge. Analyseresultatene av disse viser at 14 av dem var født
i svenske ulverevir, mens én kom fra det norske ulvereviret Julussa
i Hedmark. Dette viser at den norske bestanden i all hovedsak består
av ulv innvandret fra Sverige, og at situasjonen i Norge påvirkes
veldig sterkt av rovdyrpolitikken på svensk side.
Etter at bestandsmålet for ulv ble nådd i 2010, ble det åpnet
for lisensjakt på ulv i Norge. Lisensjakt er skademotivert felling,
hvor et bestemt antall individer av en viltart kan felles med hjemmel
i naturmangfoldloven. Man må være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret
for å delta i lisensfellingen. Lisenskvotene var i 2013/2014 på
18 dyr. Fem dyr ble tatt ut, i Hedmark (tre) og i Agder (to). Ifølge
rovviltportalen ble det vinteren 2012/2013 registrert ca. 30 ulver
med helnorsk tilhold og ca. 50 ulver i grenseområdet mellom Norge
og Sverige. Det ble ikke gjennomført lisensjakt innenfor ulvesonen,
og det åpnes heller ikke for dette i inneværende lisensjaktperiode.
I ulvesona er det et særlig høyt rovdyrtrykk, mange steder med
alle de fire store rovdyra i samme område. I tillegg til de etablerte
ulverevirene fører svensk rovviltpolitikk med store ulvebestander
til at det kommer mange streifulv over grensa og inn i ulvesona
på norsk side. Dette gir store konsekvenser. Å drive beitebruk eller
med næringsvirksomhet knyttet til jakt og utmarksopplevelser har
blitt nærmest umulig i mange områder. Befolkningen opplever at de
får redusert livskvalitet fordi rovdyra skaper utrygghet.
De siste årene har det vært registrert tre årlige ungekull innenfor
forvaltningsområdet i Norge. I tillegg ble det registrert fem familiegrupper
av ulv på grensen mellom Norge og Sverige. Totalt i Skandinavia ble
det registrert 350–410 individer vinteren 2012/2013. Bestanden har
hatt en stor økning den siste tiårsperioden.
I Norge forvaltes de store rovdyrene etter prinsippet om geografisk
differensiert forvaltning. Dette er et av hovedprinsippene i norsk
rovviltpolitikk. Rovviltforliket legger vekt på at det må være en
tydelig forvaltning av soneinndelingen i prioriterte beiteområder
og prioriterte rovviltområder. Forvaltningsområdet for ulv, ulvesona,
er fastsatt av Stortinget. For de andre store rovdyrene er det rovviltnemndene
som har fastsatt den geografiske differensieringen. Ulvesoneutvalget
anbefaler derfor at det skal praktiseres fellingstillatelse uten
forutgående søknad på ulv i prioriterte beiteområder utenfor ulvesona
i beitesesongen.
Forslagsstillerne registrerer at regjeringen har utarbeidet «Faggrunnlag
om bestandsmål for ulv og ulvesone», men at det ikke har kommet
eller er blitt varslet sak til Stortinget om ulveforvaltning. Forslagsstillerne
viser for øvrig til at et eget utvalg har vurdert ulvesona. Utvalget
leverte sin rapport i oktober 2012. Nå må det derfor settes inn
tiltak der belastningen er stor. Dette er et ansvar som storsamfunnet må
ta, og kostnader som storsamfunnet må bære.
Et klart bestandsmål, tillitsvekkende forvaltning og bestandsregistrering,
større mulighet for medvirkning – å bli hørt og tatt hensyn til,
er grunnleggende for å forvalte de store rovdyrene på en god måte.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen gjennomføre
rovviltforliket pkt. 4.2, og fastsette et nytt bestandsmål for ulv
hvor grenserevirene teller med en faktor på 0,5.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir gjennomført
lisensjakt på ulv også innenfor forvaltningsområdet for ynglende
ulv.
3. Stortinget ber regjeringen utvide lisensfellingsperioden
innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv til å gjelde fra 1. oktober
til 31. mars.
4. Stortinget ber regjeringen innføre fellingstillatelse
uten forutgående søknad på ulv i prioriterte beiteområder utenfor
ulvesona i beitesesongen.
19. mai 2015