Til Stortinget
Norge har svært mange og rike kulturminner. Kulturminner handler
om landets historie og identitet. I tillegg har de stor verdi i
markedsføring av Norge i utlandet. Mange steder er disse minnene
ivaretatt av lokale ildsjeler og frivillige. Andre steder har det offentlige
tatt et betydelig ansvar for ivaretakelsen og formidlingen.
Arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer representerer uerstattelige
kilder til kunnskap og opplevelse, og de utgjør en viktig erfarings-
og kunnskapsbank for nålevende og fremtidige generasjoner. I tillegg
er kulturminner og kulturmiljøer også en viktig ressurs for samfunnet.
De bidrar positivt i utviklingen av levende lokalsamfunn, gir steder
særpreg og egenart, er grunnlag for opplevelser og fungerer som ressurs
for verdiskaping.
Forslagsstillerne viser til at vern av kulturminner er viktig
for å forstå norsk kulturarv og historie. Sikring og beredskap av
landets 180 tette trehusmiljøer og fredede kirker fra før 1650 i
offentlig og privat eie trenger et felles løft. Det samme gjelder
skværriggerne. Fredede og verneverdige eiendommer har ofte engasjerte
eiere som passer godt på landets felles kulturarv. Men både fare
for brann, løpende vedlikeholdsutgifter og håndverkstradisjoner
gjør at det er krevende for den enkelte eier å bære ansvaret.
Klimaendringene kan få store konsekvenser for Norges kulturminner.
Kulturminner som har overlevd ulike klimabelastninger, er en unik
kilde til kunnskap. De stående stavkirkene er gode eksempler, ettersom
de har overlevd i nesten 1 000 år. Kunnskap om materialer og bygningskonstruksjoner, hvor
bygninger plasseres i landskapet med hensyn til vind, ras og flom,
samt om tidligere tiders klimaendringer, er kunnskap som klimaforskere
og samfunnet for øvrig vil få stadig mer bruk for i tida framover.
Stigende havnivå, økte stormflommål og økt kysterosjon er en
trussel for kystnær bebyggelse i utsatte områder. Mer regn og økt
fuktighet vil føre til mer råte og soppvekst. Alle bygningsmaterialer
er utsatt for nedbrytning over tid, og klimaforhold er avgjørende
for hvor hurtig dette vil foregå. De fleste materialer brytes raskere
ned i et varmere og fuktigere klima.
I tillegg til de gradvise endringene som foregår over lang tid,
vil klimaendringene medføre flere ekstremværhendelser, flere ras
og mer flom som kan gi akutte skader på kulturhistoriske bygninger
og andre kulturminner.
Klimaendringer vil få direkte innvirkning på kulturminner gjennom
fysiske forandringer i miljøet som endrer bevaringsforholdene for
materialene som kulturminner består av. De fysiske endringene har
en så vidt sett begynnelsen på.
Tilsyn og vedlikehold har alltid vært viktig for å unngå skader
og unødvendige og kostbare reparasjoner. Med et endret klima må
man regne med mer råtesopp- og skadedyrangrep, noe som krever hyppigere
og grundigere tilsyn enn tidligere. Kontroll av loft, kjeller, nedløp
og takrenner når det regner, blir viktigere i fremtiden. Tekniske
tilstandsregistreringer blir viktige hjelpemidler for å planlegge
nødvendig vedlikehold og reparasjoner. Fuktmålinger og hyppigere kontroller
som er gjort av fagfolk – også av skjulte deler av konstruksjonene
– vil sannsynligvis bli mer nødvendig enn før.
Eiere og forvaltere av kulturminner og kulturmiljøer får derfor
større utfordringer framover når det gjelder å ta vare på kulturarven
i et endret klima.
Norge har en sterk og viktig industrihistorie og flere industrielle
kulturminner og museer, som for eksempel på Rjukan, Tyssedal og
Oljemuseet i Stavanger. De representerer en viktig del av norsk
industri- og næringshistorie. Disse kulturminnene er viktig for
å forstå Norges historiske arv som industrinasjon. De industrielle
kulturminnene er dyre å drifte og vedlikeholde, og det krever store
ressurser for at framtidige generasjoner skal få oppleve denne viktige
delen av norsk historie.
Norske kirkebygg er de eldste norske kulturminner som har vært
i kontinuerlig og samme bruk siden de ble bygget – noen for åtte
og ni hundre år siden. Kirkene representerer mangesidige historier
knyttet til nasjonal og internasjonal historie, kirkehistorie, arkitekturhistorie,
kunsthistorie, lokalhistorie osv.
Mange steder i landet har kirkebygget som sitt fremste kjennetegn.
Både landskapsmessig og arkitektonisk utgjør kirkene en faktor som
ofte definerer selve stedet. Den lokale kirken kan ligge på samme sted
som det har ligget kirker eller førkristne kultsteder i over tusen
år, eller den kan være signalbygget i byenes bydeler og utvikling.
Teknisk og arkitektonisk representerer kirkebyggene også lange
historiske spenn og verdier. Deler av kirkebyggmassen krever spesiell
kompetanse hos dem som skal arbeide med byggenes vedlikehold og utvikling.
Stavkirkene er blant de mest unike kulturminnene i Norge. Et
stort antall stavkirker ble revet i årene fram mot 1900, og i dag
er det 28 igjen. Bortsett fra en enkelt i Sverige, er norske stavkirker
de eneste som finnes i verden i dag, og Urnes stavkirke er på verdensarvlisten.
I løpet av 2015 avsluttes Stavkirkeprogrammet, som har bidratt
til å sette i stand alle de 28 stavkirkene til et nivå hvor de kun
trenger normalt vedlikehold. Programmet er finansiert via Klima-
og miljødepartementet over Riksantikvarens budsjetter. Det er ikke
varslet noe program for å sikre vedlikehold av stavkirkene, og det
er heller ingen ordning som sikrer publikum tilgang og formidling.
Tre av kirkene er flyttet til større friluftsmuseer, de øvrige befinner
seg på opprinnelig plass rundt om i landet. Fortidsminneforeningen
eier åtte, de fleste øvrige er menighetskirker.
Norge mønstrer i dag tre seilende kulturminner –skværriggerne.
I 2002 fastslo Skværriggerutvalget at skipene regnes blant nasjonens
viktigste kulturskatter. De er levende symbolbærere for en nasjon
som i stor grad har overlevd gjennom skiftende tidsepoker som følge
av ressurser som livet langs kysten og havet har stilt til rådighet.
Landets unike skværriggere utsettes daglig for et ugjestmildt
møte med saltvann. Skipstypen er sjelden, hvilket illustreres ved
at det f.eks. kun finnes fire tradisjonelt riggede fullriggere igjen
i aktiv tjeneste på verdensbasis. Skipene overholder i dag myndighetenes
strenge sikkerhetskrav.
Dersom disse flotte symbolbærerne skal kunne oppleves av nye
generasjoner, må de tildeles samfunnsnyttige oppgaver som sikrer
helårsdrift. Erfaringer gjennom flere tiår viser at skipene er særlig godt
egnet som utdanningsplattformer for teambygging generelt og ungdom
spesielt. I tillegg fungerer de tre seilskipene som magneter overfor
presse og publikum utenfor Norge. Skipene bør derfor i større grad
benyttes som ambassadører for norske interesser i utenlandske havner.
Skværriggerutvalget konkluderer med at de tre seilende kulturminnene
best bevares gjennom helårsdrift. Denne driftsformen sikrer nødvendig
daglig og periodisk vedlikehold. Forfall kan ikke utsettes. Det handler
om sikkerhet og å oppfylle myndighetenes krav. Å operere et tradisjonelt
rigget seilskip fordrer spesialkompetanse. Skipene har i dag et
mannskap som besitter umistelig kunnskap som det tar år å bygge
opp og som ikke kan erstattes av frivillige.
Skibladner er Norges eldste hjuldamper og et uerstattelig kulturminne.
Driften er i dag avhengig av betydelig frivillig innsats, og selskapet
har i tillegg fått økte kostnader.
Forslagsstillerne mener det er behov for å foreta en samlet gjennomgang
av hvordan samfunnet skal sikre kulturminnene for framtiden, og
løfte dem enda høyere i formidlingen av landets historie til kommende
generasjoner og turister. I en slik gjennomgang er det nødvendig
å se på hva som skal være statens ansvar, hva som bør være lokalt
og regionalt ansvar, samt hva som også i fremtiden skal baseres
på frivillighet. Norges lokale og nasjonale kulturminner har et
enormt utviklingspotensial. En satsing for å bedre besøksdrift,
markedsføring og formidling av kulturminnene ville gi store positive
virkninger for lokalsamfunnene, reiselivet og for landets felles
kulturarv. Disse arbeidsfeltene hører hjemme både under kulturfeltet
og som del av en reiselivssatsing. Det er behov for å koordinere
denne innsatsen bedre.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen foreta en samlet gjennomgang av viktige
kulturminner og fremme en sak for Stortinget om en helhetlig plan
for ivaretagelsen av landets viktigste kulturminner.
21. oktober 2015