Til Stortinget
Det er behov for å bruke både tiden og pengene mer effektivt
når flyktninger skal integreres, få opplæring og utdanning i Norge.
Nødvendig fleksibilitet i hele systemet som har ansvar for integrering,
utdanning og arbeid, må til. I tillegg er det nødvendig å se på
endringer i bosettingsordningen. Integreringsprogrammet må gjøres
mer fleksibelt og må kunne benyttes til å gi formell kompetanse
og forlenges når det er en del av et fastlagt løp. Språkopplæring
og arbeid må kobles sammen så flyktningene oppnår bedre og mer formell
kompetanse raskere. Det er også behov for å tilpasse ulike utdanningsløp
gjennom vekslingsmodellen eller andre tilpasninger, slik at de kan
rettes mer direkte mot behov i kommunesektoren eller i annet lokalt
arbeidsliv. Det vil gi flere mulighet til fullført løp, mer praktisk
opplæring og bedre språkopplæring som en del av det formelle opplæringsløpet.
Flere steder i landet er det nå satt i gang fireårige løp for
helsefagarbeidere. Det er slike forsøk i Sogn og Fjordane. Nå er
det startet opp på Røros der utdanningstilbudet Helsefag for minoritetsspråklige
bygger på tilsvarende opplegg som det Trondheim kommune og Sør-Trøndelag
fylkeskommune tilbyr. Bakgrunnen er de problemene som mange asylsøkere/flyktninger
har med å få seg utdanning og arbeid. Mange har ikke gode nok språkkunnskaper
til å få fullt utbytte av det ordinære skoletilbudet. Samtidig har
mange for dårlige norskkunnskaper til å kunne få arbeid.
Elevene som benytter tilbudet, er elever med og uten voksenrett.
Voksenrett vil si at fylkeskommunen skal gi vedkommende et opplæringstilbud
på videregående skoles nivå. Generelt er det vanskelig å etablere
egne opplæringstilbud for denne gruppa på mindre steder, men det
har latt seg gjøre ved stor lokal innsats og evne til å kombinere
krefter med nye måter å arbeide på.
Målsettingen for det nystartede opplegget på Røros er:
kvalifisere fremmedspråklige voksne
slik at de kan forsørge seg og familien og få fast jobb
dekke regionens behov for flere helsefagarbeidere i åra
framover
gi fremmedspråklige voksne en arena hvor de kan lære seg
norsk ved å koble sammen teori og praksis
Elevene skal i løpet av fire år gjennomføre videregående utdanning
med samme fag- og timefordeling som ordinære elever. Det vanlige
utdanningsløpet er to år på skole og to år som lærling. Disse elevene
får opplæringen organisert på en alternativ måte: to dager undervisning
og tre dager praksis i kommunehelsetjenesten. Etter fire år vil
de ha gjennomgått samme teori som ordinære elever og hatt like lang
tid i lære som ordinære lærlinger. Utdanningen avsluttes med fagprøve.
Kommunene i regionen stiller med praksisplasser og etter hvert læreplasser.
Tilbudet er finansiert med midler fra flere offentlige institusjoner:
Fylkeskommunene Sør-Trøndelag og Hedmark (midler
til opplæring, oppstart)
fylkesmannen i Sør-Trøndelag (midler til opplæring, veiledning
i praksis, koordinering)
egeninnsats fra medvirkende kommuner og andre samarbeidspartnere
Nav følger opp den enkelte deltaker.
For å få på plass tilbudet har Røros kommune samarbeidet med
sine avdelinger i helse- og sosialetaten, voksenopplæringa, flyktningtjenesten
samt regionrådet, Nav Røros og Røros videregående skole/Røros Ressurs.
Grunnen til at de har fått dette til, er ildsjeler som står på og
finner løsninger på tvers, og at voksenopplæringa i Røros kommune
og flyktningtjenesten er lokalisert til Røros videregående skole. De
har hver for seg trukket på sine nettverk og fått til å rekruttere
deltakere, få praksisplasser med veiledere og sikre finansiering
og drift framover.
Arbeidet har òg vært forankra både politisk og administrativt
på rådmannsnivå.
I Gloppen kommune har de lenge hatt et tilsvarende opplæringstilbud.
Det har vist seg vellykket i praksis, og der er elever nå i ferd
med å fullføre. De melder om at det er et stort behov for å endre
statlige regler innenfor Navs ansvarsområde for å kunne fortsette
med den vellykkede ordningen.
Til NRK Sogn og Fjordane sier Tore Thorsnes, som er leder for
Nav i Sogn og Fjordane, at flere kommuner nå ønsker å få til slik
utdanning for flyktninger. Han mener erfaringene fra Gloppen har
vært en suksess, men at regelverket gjør det for vanskelig.
Til NRK uttaler han:
«– Vi såg at dette kom til å bli vanskeleg å få til, og difor
har vi meldt tilbake til direktoratet og departementet behovet for
eit meir fleksibelt regelverk i forhold til å hjelpe til med finansieringa
av denne typen tiltak.»
Det er viktig å få på plass nødvendig fleksibilitet i regelverket
både når det gjelder integreringsprogrammet, utdanningen, Navs ulike
ordninger og voksenopplæringa slik at denne måten å gi utdanning
på blir brukt i langt større omfang enn i dag og blir en mulighet
i hele landet.
Det er et stort behov for helsefagarbeidere framover, derfor
er dette en utdanning som det er best å starte med, men det må også
legges til rette for at andre utdanningsløp kan følge samme modell
og til at det kan bli en del av integreringsprogrammet. Det viktige
er at flyktninger og minoritetsspråklige kan få en langt mer tilpasset
og funksjonell bruk av det opplæringstilbudet de har krav på, slik
at språkopplæringene bli bedre, opplæring gir formell kompetanse
og at koblingen til lokalt arbeidsliv etableres under opplæringene.
Det kan også være behov for noe statlig tilskudd for å kunne
etablere dette i nødvendig omfang raskt nok.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige regelendringer
og tiltak for å sikre at minoritetsspråklige får mulighet til å
kombinere ulike ordninger språkopplæring, introduksjonsordning og
andre ordninger med formell utdanning og arbeide – etter modell fra
forsøkene med opplæringstilbud for helsefagarbeidere i Røros og
Gloppen kommuner.
17. november 2015