Både Elevundersøkelsen og Pisa-rapporten fra OECD viser at barn
og ungdom i Norge stort sett har det bra på skolen og trives godt.
Samtidig vet man at barn og unge må forholde seg til ulike former
for press, krav og forventninger på en rekke arenaer i samfunnet.
For flere blir hverdagen krevende og vanskelig å mestre.
Mange opplever at de må lykkes både faglig, sosialt, sportslig,
kroppslig og økonomisk for å ha et liv og en hverdag som innfrir
samfunnets idealer, krav og forventninger. I en skolehverdag med
mer testing og vurdering av elevenes prestasjoner enn tidligere, fulgt
av større oppmerksomhet rundt faglige resultater i skolen, er det
mange som lever under et kontinuerlig prestasjonspress. Altfor mange
har en opplevelse av at de ikke strekker til, og at deres vanlige
liv ikke er gode nok. I tillegg opplever mange å ha bekymringer
i hverdagen som har sammenheng med relasjonelle utfordringer, mobbing,
psykiske lidelser eller problemer i hjemmet.
I NOU 2015:2, «Å høre til», viser Djupedal-utvalget til studier
som viser at til sammen 30 pst. av ungdomsskoleelevene oppgir at
de den siste uken har opplevd å være ganske eller veldig mye plaget
av tanker om at «alt er et slit», eller at de «bekymrer seg for mye
om ting». En annen studie viser at over halvparten av jentene og
om lag en fjerdedel av guttene i samme alder har opplevd å bekymre
seg mye for ting i løpet av den siste uken.
Fire av ti barn opplever at de har for mye å gjøre i løpet av
dagen. Det er også en del unge som ønsker seg mer tid til samvær
med venner, men føler at de ikke har tid til det. Det ser ut til
at særlig jenter i økende grad føler seg utilstrekkelige. I 2013
var 36 pst. av jentene misfornøyd med måten de levde livet sitt
på, mot 25 pst. i 2010. I tillegg har det vært en markant økning
i tallet på jenter som rapporterer om at de ofte er skuffet over
seg selv. I 2010 svarte 30 pst. av jentene at de syntes denne påstanden
passet ganske godt eller svært godt. I 2013 svarte hele 39 pst.
av jentene det samme (NOU 2015:2).
Dagens unge vokser opp i et samfunn der de konstant eksponeres
for en rekke ulike medieinntrykk, og barn og unge er en viktig målgruppe
for reklame og kommersielle mediebudskap. Sterk kommersiell påvirkning
av barn og unge kan på en uheldig måte påvirke deres identitet og
selvforståelse, og bidra til å utvikle usunne og urealistiske kropps-
og skjønnhetsidealer.
Av NOU 2015:2, «Å høre til», går det fram at mange ungdom har
et negativt forhold til sin egen kropp. Kroppsbildet handler om
en persons forestilling om og oppfatning av sin egen kropp, og er
nær knyttet til selvbildet. Et negativt selvbilde kan føre til at
man tolker alt ved utseendet sitt negativt, hvilket kan gi et negativt
kroppsbilde. En studie blant 1 000 ungdommer viser at kravene til
å skulle ha en perfekt kropp og et perfekt utseende starter tidlig.
Et livsvarig negativt kroppsbilde kan etableres allerede i 10-årsalderen.
Det er flere jenter enn gutter som er misfornøyd med kroppen sin.
Ved 10-årsalderen mener 20 pst. av jentene og 15 pst. av guttene
at de er for tykke. Når de har blitt 16 år, er hele 43 pst. av jentene og
16 pst. av guttene misfornøyd med kroppen sin fordi de føler seg
tykke. Det var betydelig flere jenter som opplevde å ha et dårlig
selvbilde i 2013 enn i 2010.
Kjøpepress i den form at man føler at man må kjøpe ting for å
få anerkjennelse, aksept og tilgang til fellesskap og aktiviteter,
anses for å være et økende fenomen i dagens forbrukersamfunn. Én
av tre barn og unge gir uttrykk for at de opplever et press i sitt miljø
for å ha de nyeste, dyreste og fineste tingene. Det er signifikant
flere jenter som sier at de kjenner på kjøpepress (37 pst. blant
jenter og 25 pst. blant gutter), og jenter i alderen 12–15 år (47
pst.) er særlig utsatt. Trolig henger det sammen med at gruppetilhørighet
er særlig viktig for jenter i denne alderen (Statens institutt for
forbruksforskning, prosjektnotat nr. 10-2015) En Gallup-undersøkelse
fra 2001 blant foreldre med barn under 18 år fant at 60 prosent
av foreldrene var helt eller litt enig i at deres barn var utsatt for
sterkt kjøpepress.
Betalingsanmerkninger, inkassosaker og gjeld i form av forbrukslån
er en økende trend i befolkningen generelt og blant ungdom spesielt.
Andelen unge med ubetalt forbruksgjeld har de senere årene steget kraftig.
Nordmenn i starten av tjueårene skylder til sammen over én mrd.
kroner i inkassogjeld (Intrum Justitia, 2013).
Dette overforbruket, som ofte starter i ung alder, skyldes gjerne
mangel på kunnskap, erfaring og selvinnsikt. Variasjonen er stor
i hva ungdom kan om budsjettering, sparing, betalingsevne og håndtering av
egen økonomi. For å utviske noe av informasjonskløften mellom barn
fra ulike familier og samfunnslag bør skolen bidra mer med opplæring
og bevisstgjøring rundt privatøkonomi.
På ungdomstrinnet trener mer enn åtte av ti minst én gang i uka
(Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA),
Rapport 10/14). Samtidig som de fleste trener jevnlig, er det mange som
er lite fysisk aktive og for mye stillesittende i hverdagen. Dette
kan i sin tur føre til muskel- og leddplager, tretthet og svekket
evne til konsentrasjon.
Mens utfordringen for noen unge er å være nok i bevegelse, finnes
det andre som er sykelig opptatt av trening og kosthold. For noen
kan fokuset på å spise sunt føre til utvikling av spiseforstyrrelser,
mens andre tyr til doping for å oppnå resultater i treningen. Antidoping
Norge rapporterer om økt dopingmisbruk det siste tiåret, og erfaringer
viser at det er grunnleggende mangel på kunnskap om doping og konsekvenser
av misbruk.
Bruken av sovemedisin og midler mot angst og depresjon blant
ungdom har økt med over 30 pst. i løpet av de siste fem årene. Flere
av medisinene er vanedannende. Den største relative andelen av brukere har
skjedd for sovemidler (Folkehelse-instituttets reseptregister).
Andelen røykere både blant ungdom og voksne har gått markant
ned fra årtusenskiftet til i dag. Samtidig har andelen unge som
snuser gått mye opp i de senere årene (NOVA Rapport 10/14). Det
er variasjoner i hvordan skolene håndhever tobakksforbudet for elevene,
men mange steder gjøres det for lite innen både håndheving og holdningsarbeid.
Alkoholkonsumet blant ungdom har flatet ut de senere årene, men
det er fremdeles mange som drikker alkohol, spesielt i de siste
tenårene. Alkoholbruk har ofte en sammenheng med vennskap og sosialt
liv, men samtidig vet man at det å drikke gir risiko for skader,
kriminalitet, psykiske plager, antisosial atferd og debut med sterkere
rusmidler.
På ungdomstrinnet er det få ungdommer som har brukt narkotiske
stoffer, rundt 3 pst., men på videregående er det betydelig flere,
særlig blant guttene. Én av fem gutter på VG3 har brukt hasj eller
marihuana i løpet av det siste året (NOVA Rapport 10/14). Det er
en tydelig sammenheng mellom bruk av disse stoffene og psykiske
plager, samt kriminalitet og sosiale problem.
Alle elever har rett til et læringsmiljø uten mobbing. Likevel
er det altfor mange elever som opplever å bli mobbet på skolen.
For mange er mobbing, trakassering, krenkelser og sosial isolasjon
en del av skolehverdagen. Dette innebærer en krenkelse av menneskeverdet,
og kan for enkelte innebære en ødelagt barndom.
Det har opp igjennom årene blitt iverksatt en rekke ulike tiltak
for å forsøke å redusere mobbingen. Det er vanskelig å finne eksakte
tall på hvor mange som utsettes for mobbing, og hvordan mobbingens omfang
har utviklet seg de siste årene. Dette har sammenheng med ulike
definisjoner og ulike metodiske fremgangsmåter i ulike undersøkelser
som er gjennomført.
I Elevundersøkelsen fra 2013 oppga 4,2 pst. av elevene fra 5.
klasse i grunnskolen til VG3 at de ble mobbet to til tre ganger
i måneden eller mer. I underkant av 3 pst. mobbes én eller flere
ganger i uken. I 2014 svarte 3,9 pst. av elevene at de ble mobbet
to til tre ganger i måneden eller mer, mens om lag 15 pst. oppga
at de ble krenket på skolen mer enn to til tre ganger i måneden.
Omfattende forskning viser at mobbing ikke bare påvirker elevenes
trivsel og sosiale tilhørighet på skolen, men at den også har negative
konsekvenser for skolefaglige prestasjoner. Mobbing kan også få fysiske
og psykiske konsekvenser, påvirke elevens verdensanskuelse og livskvalitet,
og få konsekvenser også for det sosiale nettverket i voksen alder
(NOU 2015:2).
En rekke ulike faktorer kan påvirke mobbingens omfang. Blant
annet har medelevers reaksjonsmønster stor betydning. Forskning
har vist at dersom tilskuerne til mobbingen forsvarer den som blir
mobbet, fører det til at mobbingen avtar. Støtte til den som mobber,
fører til at mobbingen øker.
Pykiske helseplager er en av Norges største folkehelseutfordringer.
Så mye som 50 pst. av befolkningen opplever en psykisk lidelse i
løpet av livet. 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling.
I Norge har omkring 8 pst. av barn og unge en diagnostiserbar psykisk
lidelse, og mellom 15 og 20 pst. av barn og unge har nedsatt funksjon
på grunn av psykiske plager (Psykiske lidelser blant barn og unge
i Norge, Mathiesen, Karevold & Knudsen, 2010). Mange barn og
unge sliter også med stressrelaterte psykiske helseplager, vold
og mobbing (NOVA Rapport 10/13).
Personer med psykiske vansker i barne- eller ungdomsårene har
økt risiko for å oppleve psykiske plager og psykiske lidelser senere
i livet. Av dem som har én psykisk lidelse, vil halvparten ha minst
én psykisk lidelse til. Mange som har psykiske lidelser, er ikke
i kontakt med helsetjenesten for disse lidelsene.
Ungdomstiden er en sårbar tid, og mange strever med overgangen
fra barndom til voksenliv. 30 prosent av ungdommen fullfører ikke
skoleløpet, og rapporter viser at hovedårsaken til frafallet er
psykiske problemer. Frafall fra videregående på grunn av psykiske
problemer er en av de største risikofaktorene for videreutvikling
av psykiske lidelser, rusmiddelproblemer, frafall fra arbeidsliv
og tidlig uførhet.
Stadig mer forskning viser at opplæring som på ulike måter knyttes
til psykisk helse, tanker, følelser og atferd, har en god forebyggende
effekt på psykiske problemer og lidelser.
Skolen er en svært viktig samfunnsarena. Skolen har ikke bare
et ansvar for å tilby undervisning som gir elevene kunnskaper og
ferdigheter, men er også forpliktet til å legge til rette for gode
og trygge læringsmiljøer. Alle elever har en lovfestet rett til
et godt psykososialt miljø på skolen. Skolen er også forpliktet
til å jobbe aktivt for å oppfylle denne rettigheten. I opplæringslova
§ 9a-1 står det:
«Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett
til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel
og læring.»
Skolen har et bredt samfunnsoppdrag. I tillegg til å gi elevene
fagspesifikke kunnskaper og ferdigheter skal skolen gjøre dem i
stand til å mestre sine egne liv.
I opplæringslovas formålsparagraf står det blant annet:
«Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap
i samfunnet.»
I læreplanens generelle del står det:
«Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte
livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal
gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og
samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi (…).»
Kompetansemålene i skolens læreplaner skal gjenspeile formålsparagrafen
og læreplanens generelle del. Formålsparagrafen er rettslig bindende
for skolene, og skolen er forpliktet til å omsette bestemmelsen
til praksis. Samtidig er formålsparagrafen videre og mer omfattende
enn summen av de ulike læreplanenes kompetansemål. Kunnskaper, ferdigheter og
holdninger som er nødvendig for å kunne mestre sitt eget liv, kan
vanskelig avgrenses til kompetansemålene i ett eller flere skolefag.
Det er heller ikke all denne kunnskapen og kompetansen som egner
seg like godt for vurdering og karaktersetting.
På enkelte områder i skolen er det iverksatt prosjekter som virker
kompletterende til skolefagenes læreplaner, for å nå målene i formålsparagrafen
og læreplanens generelle del. «Den kulturelle skolesekken» er et
prosjekt som delvis er knyttet opp til kompetansemål i skolene læreplaner,
men som samtidig skal tjene til å oppfylle skolens brede samfunnsoppdrag
utover de definerte kompetansemålene.
Forslagsstillerne ser for seg at man kan innføre et prosjekt
i skolen etter samme modell, som tar sikte på å gi elever undervisning
som kan gjøre dem bedre i stand til å møte livets oppgaver og ta
hånd om seg selv og sitt liv. Undervisningen trenger ikke å være direkte
knyttet til kompetansemålene i ett eller flere av skolens undervisningsfag.
«Livsmestring i skolen» er tenkt som en nasjonal kompetanseressurs
som tilbys skolen på samme måte som «Den kulturelle skolesekken».
Mens «Den kulturelle skolesekken» benytter seg av profesjonelle
kulturutøvere som gir elevene kulturelle opplevelser, kunnskaper
og erfaringer, kunne man i et prosjekt kalt «Livsmestring i skolen»
invitert representanter fra ulike profesjoner inn i skolen. Disse
kunne lagt til rette for refleksjon og samtale elevene imellom,
og gitt undervisning i temaer som er viktige for at barn og unge
skal være i stand til å mestre sitt eget liv og sin egen hverdag.
I et slikt prosjekt vil helsesøstre, psykologer, forbrukerøkonomer
og fagpersoner fra en rekke andre felt kunne bidra med verdifull
kunnskap og erfaring.