Til Stortinget
Satsing på gode oppvekstkår, forebygging, sikring av god helse
hos barn og ungdom og vern om barn og ungdoms rett til å bli hørt,
er forankret i FNs barnekonvensjon og i Grunnloven.
Til tross for det er det i dag ingen aktører i Norge som koordinerer
kunnskap og kompetanse på ungdomsarbeid og ungdomsmedvirkning på
et helhetlig nasjonalt nivå. Forslagsstillerne mener dette er en svakhet
i arbeidet med å sikre kvalitet, kompetanse og kontinuitet innenfor
områdene ungdomsarbeid og ungdomsmedvirkning.
Det forventes at alle kommuner og fylkeskommuner skal etablere
satsinger rettet mot barn og ungdom, men det eksisterer lite eller
ingen koordinering for å sikre kvalitet og kompetanse på det arbeidet
som gjøres eller sikre kontinuitet i satsingene. Det er stor forskjell
i kvaliteten på tilbudet, i kompetansen blant de ansatte og medvirkningsgrad
blant ungdommene som tiltakene er til for. De fleste fritidstiltak
rundt om i Norge drives av en liten stab. Terskelen for å etablere
gode lokale og regionale tilbud til barn og ungdom er for høy, og
ofte er mulighetene skjult – for den enkelte ansatte oppleves mulighetene
ofte som utilgjengelige og uoversiktlige. Det gjøres også mye dobbeltarbeid
ved at man bygger opp parallell kompetanse og utvikler prosjekter
innenfor de samme temaene uten at aktørene samarbeider med hverandre.
Parallelt med dette vet man at lokale tilbud av høy kvalitet
har positive ringvirkninger for barn og unges mestring, selvtillit
og utvikling, samtidig som de også er avgjørende for å sikre god
inkludering av alle barn og unge, enten lokalt, regionalt eller
nasjonalt.
Behovet for en nasjonal koordinering innen feltet ungdomsarbeid
og/eller -innflytelse har vært diskutert i en rekke år. Ekspertgruppen
for ungdoms fritidsmiljø, nedsatt av Barne- og likestillingsdepartementet
i 2008, foreslo at det burde etableres et nasjonalt kompetansesenter
for ungdomsarbeid og fritidspedagogikk. Senere har Barneombudet
fulgt opp dette i en rekke innspill, men da med fokus på et kunnskapssenter/ressurssenter
for kommuners arbeid med deltakelse og innflytelse.
Behovet for en nasjonal kompetansetjeneste blir også fremhevet
i forskning (Gjertsen og Olsem 2011, Vestby og Ruud 2012) og av
aktørene selv. Temaet har blitt trukket frem i mange år fra ulike
ekspertgrupper, forskere, kommuner og fylkeskommuner, ungdomsfeltet
selv og ulike departement.
Senest i januar 2016 gjennomførte Barneombudet en undersøkelse
som viser at 8 av 10 kommuner bekrefter at de har behov for mer
kompetanse om ungdomsmedvirkning og hvordan involvere unge mennesker
i sine tilbud.
Tvibit i Tromsø er et ressurssenter og kulturhus for unge mennesker
mellom 15–25 år og har siden oppstarten i 2000 utviklet norsk ungdomsarbeid
i en positiv retning. Tvibit har i dag en uformell rolle som kompetanseorganisasjon
for mange andre ungdomstiltak rundt om i landet. I 2012 gjennomførte
Tvibit i Tromsø på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet
en utredning vedrørende innhold og mulig etablering av et Nasjonalt
kompetansesenter for ungdomsarbeid, ungdomsmedvirkning og ungdomsinformasjon
(NAKUM).
Departementet tok ikke da stilling til om et slikt kompetansesenter
skulle opprettes, men bestillingen til utredningen var at et slikt
kompetansesenter bør være bredt rettet mot ungdomsinformasjon, innflytelse,
medvirkning og tematikk som direkte berører ungdoms levekår.
Utredningen støttet seg på en ressursgruppe bestående av representanter
fra Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU),
Ungdom&Fritid, BURO/UngOrg, Redd Barna, Barneombudet, ung.no/Bufdir,
Forum for ungdomsinformasjonskontor i Norge og Tvibit. Den viser
til ulike internasjonale modeller, tidligere gjennomført nasjonal
forskning og en rekke rapporter innen ulike felt.
Utredningen har i sitt forslag til konsept for Nasjonalt kompetansesenter
valgt å fokusere på ungdomsinformasjon, ungdomsarbeid og -medvirkning, da
det er naturlig å se disse områdene i sammenheng. Utredningen konkluderer
med at et samordnet arbeid vil gi større synergieffekter og best
mulig samlet tilbud til barn og ungdom.
Innenfor feltene politisk ungdomsmedvirkning, prosjektbasert
ungdomsmedvirkning, ungdomsarbeid i form av åpne fritidstiltak og
ungdomsinformasjon, ser man sammenfallende utfordringer og behov som
går igjen på tvers av fagfelt.
De overordnede behovene er: kompetanseheving, koordinering og
samordning, kunnskapsutvikling, nettverk og kvalitetssikring av
tilbudet og det arbeidet som gjøres.
Utredningen konkluderte med et konsept for å etablere et nasjonalt
kompetansesenter for ungdomsarbeid og -medvirkning som er basert
på utfordringer og behov blant ungdomsarbeidere og kommuner i Norge,
som bygger på ulike metoder og erfaringer gjennom mange år, samt
gode nasjonale og internasjonale løsninger.
Et nasjonalt kompetansesenter for ungdomsarbeid og -medvirkning
vil være en helhetlig satsing som gjennom kompetanse, koordinering
og rådgivning skal bidra til mer kunnskap, bedre koordinering og
kvalitetssikring av tjenestene som tilbys ungdom i Norge.
Konseptet som presenteres kan bidra til å løse et flertall av
utfordringene som er påpekt av Ekspertgruppen for ungdoms fritidsmiljø
og målgruppen selv, samt avlaste og øke kompetansen i de eksisterende
organisasjonene innenfor ungdomsarbeid, ungdomsmedvirkning og ungdomsinformasjon.
Utredningen om et Nasjonalt kompetansesenter for ungdomsarbeid
og -medvirkning ble våren 2013 sendt på høring til alle relevante
miljøer i landet. Resultatet av høringsrunden var at alle høringssvarene var
positive til opprettelsen av et nasjonalt kompetansesenter og støtter
etableringen av en slik ressursfunksjon, samt at de er positive
til at de tre fagområdene koordineres. Flertallet uttaler også at
det bør legges til et miljø med praktisk erfaring.
Primærmålgruppen for en slik satsing vil være kommuner, fylkeskommuner,
aktører på statlig nivå, ungdommer, organisasjoner, ungdomsinformasjonskontorer,
ungdomsråd og ungdomsrådssekretærer. I praksis vil alle aktører
som profesjonelt eller gjennom frivillig innsats ønsker å involvere
barn og ungdom i medvirkning, fritidstiltak, informasjon m.m., kunne
få råd og veiledning fra et slikt kompetansesenter.
Et mål for de fleste kommuner er å gi ungdom tilhørighet til
hjemstedet og gjøre kommunen til et attraktivt bosted etter endt
utdanning. En av konklusjonene i utredningen er at dersom barn og
ungdom har hatt positive opplevelser i barndommen og hatt mulighet
til å medvirke i sitt eget lokalsamfunn, er det mer sannsynlig at
de ønsker å komme tilbake når de selv skal etablere seg.
Et hovedmål for et nasjonalt kompetansesenter for ungdomsarbeid
og -medvirkning vil være å ta vare på ungdom som en ressurs for
regionene gjennom å bidra til utbredelsen av prosjektbasert og politisk
medvirkning, samt å veilede kommuner i å etablere åpne fritidstiltak
av høy kvalitet.
Forslagsstillerne mener det er behov for å etablere et nasjonalt
kompetansesenter for ungdomsarbeid, ungdomsmedvirkning og ungdomsinformasjon
som er rettet mot utfordringer og behov blant kommuner og fylkeskommuner
i Norge.
Målet med et slikt kompetansesenter bør være å utvikle, koordinere
og tilgjengeliggjøre kunnskap, kompetanse og metoder i hele landet.
Forslagsstillerne mener etablering av et nasjonalt kompetansesenter
vil være viktig for å heve kvaliteten på ungdomsarbeid, øke kompetansen
blant ungdomsarbeidere i hele landet og bidra til bedre koordinering
av fagfeltene ungdomsarbeid, ungdomsinformasjon og ungdomsmedvirkning.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen starte et arbeid med sikte på å etablere
et nasjonalt kompetansesenter for ungdomsarbeid, ungdomsmedvirkning
og ungdomsinformasjon, og legge fram sak for Stortinget på egnet
måte.
30. mai 2016