Til Stortinget
Forslagsstilleren viser til at et samlet storting i 2009 vedtok
et mål om 15 pst. økologisk forbruk og jordbruksareal innen 2020.
Dette målet gir et viktig politisk signal om at Stortinget vil ha
mer økologisk matproduksjon og forbruk i Norge. Hovedbegrunnelsen
for satsing på økologisk produksjon er at denne tar ekstra hensyn
til miljø og dyrevelferd, og at den økologiske produksjonsformen
skal være en spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk landbruk mer bærekraftig.
I tillegg bidrar økologisk landbruk til at forbrukerne får et større
mangfold av produkter. Den økologiske driftsformen bygger blant
annet på forutsetninger om at det ikke skal brukes mineralgjødsel eller
kjemiske plantevernmidler. Vekstskiftet skal være mest mulig variert,
og plantedyrkingen skal forebygge ugress, sykdommer og skadedyr
og sikre mest mulig resirkulering av organisk materiale.
Forslagsstilleren mener landbrukets hovedoppgave er å sikre matforsyningen
ved å produsere trygg mat med minst mulig belastning på natur, klima
og ressurser. En opptrapping til 15 pst. økologisk jordbruk kan
bli et viktig bidrag til å nå disse målene.
Forslagsstilleren vil peke på at økologisk mat historisk sett
har vært hovedregelen, med unntak av de siste fem–seks tiårene hvor
dagens «konvensjonelle» landbruk har blitt praktisert. Store deler
av norsk fiskerinæring og andre viltprodukter er således minst like
økologisk som økologiske landbruksprodukter. Forslagsstilleren baserer
imidlertid dette forslaget på samme definisjon av økologisk jordbruk
som ligger til grunn for tidligere vedtak i Stortinget om målsettinger
for økologisk mat.
Det har vært betydelig vekst i etterspørselen etter økologisk
mat de senere årene. Etterspørselen etter økologiske produkter som
korn, grønnsaker, frukt og bær overstiger langt det som produseres
i Norge. Denne situasjonen har medført økende import av økologiske
varer, mens norske bønder i liten grad får være med på markedsveksten.
I 2014 var veksten i forbruk av økologisk mat på nærmere 30 pst.
I 2015 var veksten på om lag 15 pst.
Andelen av økologiske melke- og kjøttprodukter som faktisk blir
solgt som økologisk, er i rask vekst. Samtidig ser man en svakt
nedadgående trend på andel jordbruksareal som benyttes til økologisk
matproduksjon. I Norge var det i 2013, 2014 og 2015 netto frafall
av økologiske produsenter og økologisk dyrket areal.
Dersom utviklingen fortsetter på denne måten, vil man om få år
oppleve at selv den norske produksjonen av økologisk melk og kjøtt
ikke kan møte etterspørselen. Konsekvensene kan bli at den økende
etterspørselen etter økologisk mat blir en drivkraft for økt import,
lavere selvforsyningsgrad og tap av viktige nye distriktsarbeidsplasser
i Norge – til tross for at etterspørselen etter norske økologiske
produkter i utgangspunktet er i vekst. Forslagsstilleren viser også til
Innst. 285 S (2013–2014) om jordbruksoppgjøret, der det slås fast
at
«Det er et mål at norsk landbrukspolitikk skal stimulere til
økt matproduksjon, med intensjon om økt selvforsyning».
Riksrevisjonen konkluderer i sin rapport (Dokument 3:7 (2015-2016))
at den viktigste årsaken til at målet for økologisk matproduksjon
ikke nås, er at regjeringen ikke har satt inn tilstrekkelige virkemidler.
Størrelsen og innretningen på de økonomiske virkemidlene for
jordbruket blir fastsatt i det årlige jordbruksoppgjøret. I tillegg
til ordinære produksjonstilskudd blir det gitt ekstra tilskudd til
økologisk produksjon for å stimulere omlegging til økologisk drift. Riksrevisjonen
anbefaler i sin rapport at staten «som part i jordbruksoppgjøret
setter i verk stimuleringstiltak som i større grad bidrar til å
øke økologisk produksjon». Forslagsstilleren mener derfor at det
i årene som kommer bør gjennomføres et vesentlig løft for produksjonstilskudd
for økologisk drift. I tillegg bør det generelle beitetilskuddet
for både småfe og storfe på utmarksbeite gis et vesentlig løft,
uavhengig av om produksjonen er konvensjonell eller økologisk, og
ber avtalepartene sikre et slikt løft.
Forslagsstilleren mener også at det må innføres en ordning som
kompenserer for økonomisk tap under omlegging til økologisk produksjon.
Dette vil ha stor effekt på rekrutteringen til økologisk landbruk.
Omleggingstilskuddet var et sentralt virkemiddel for å styrke rekrutteringen
til økologisk produksjon som ble fjernet i 2014. Riksrevisjonen
mener fjerningen bidrar til nedgangen i økologisk produksjon. Forslagsstilleren
har merket seg at flere mener at omstillingstilskuddet medførte
administrative utfordringer og mener derfor ulike modeller bør vurderes
for å sikre kompensasjon. Én slik mulighet er at arealtilskuddet
som er etablert for 2. og 3. karensår også gjøres gjeldende fra
og med 1. karensår.
Stortinget har flere ganger fremhevet at offentlig forbruk er
viktig som ledd i å øke etterspørselen etter økologiske matvarer.
I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2006–2007) går det fram at det offentlige
bør forpliktes til å sikre at en viss del av forbruket skal være
økologisk. Riksrevisjonen mener at det ikke er juridiske hindringer
for at offentlige etater kan stille krav om økologisk mat som en
del av konkurransegrunnlaget. Samtidig viser Riksrevisjonens undersøkelse
at styremaktene
«i liten grad har gått foran med et godt eksempel for å øke
det økologiske forbruket».
Det antas at kun 10 pst. av serveringsstedene med Debio-godkjenning
er offentlige virksomheter. I svensk offentlig forbruk av er andelen
økologisk mat 27 pst.. Danmark har et mål om 60 pst., og i København
har man alt nådd 90 pst. Det bør derfor stilles høye krav til økt
andel økologisk mat i alle statlige innkjøp. Minimum 15 pst. av
det statlige forbruket bør være økologisk i løpet av 2017. Dette
bør trappes opp til en økning til minst 30 pst. innen 2020. Staten skal
legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner setter minst like
høye målsettinger for sine virksomheter.
Det må tas initiativ til en bedre markedsføring av økologiske
produkt overfor distributører, matvarekjeder og forbrukere. Det
er i dag lite markedsføring av økologisk mat som produktkategori.
I dag satses det lite på å informere forbrukerne om hva økologisk landbruk
og økologiske matvarer er. Riksrevisjonen slår fast at det knapt
er gjort noe for å informere befolkningen om fordelene med økologisk
mat. Under framleggingen av rapporten påpekte Riksrevisoren at «det
har vært som dråper i havet». I tråd med Riksrevisjonens konklusjoner
mener forslagsstilleren at regjeringen må sette av betydelig økte
ressurser i statsbudsjettene frem til år 2020 til å iverksette en
flerårig markedsføringskampanje for å øke kunnskapen om, og etterspørselen
etter økologisk mat. Sentrale kunnskapsmiljøer innen økologisk produksjon
og forbruk bør bidra i dette arbeidet.
Riksrevisjonen påpeker i sin rapport at økningen av kontrollgebyret
på 39 pst. i 2014 bidro til redusert produksjon. Debio viser til
220 utmeldinger av kontrollordningen det året som delvis begrunnes
i denne økningen. Det er unødvendig byråkratisk at staten krever
penger for kontroll og betaler tilbake i form av tilskudd. Å avskaffe
kontrollgebyret vil derfor være et godt stimuleringstiltak og et
godt forenklingstiltak.
Riksrevisjonen påpeker i sin rapport at det ikke har vært noen
klar tidsplan og oppfølging for å sikre måloppnåelse. Forslagsstilleren
mener det er på tide å utvikle en samlet strategi og øremerke midler
til forskning på økologisk produksjon og forbruk i Norge. Dette
forutsetter at det utarbeides en tydelig handlingsplan som fastsetter
hvem som skal gjøre hva og når – og at det avsettes tilstrekkelige
ressurser. Det må også være en tidfestet plan for oppfølging underveis,
for å sikre at målene nås. Uten en slik konkret handlingsplan vil
en utsettelse av målene etter forslagsstillerens mening bli ren
ansvarsfraskrivelse.
Riksrevisjonen fastslår i sin rapport at det satses for lite
på forskning innen økologisk produksjon. Det er for lite samordning,
og det mangler strategisk retning. Midlene til forskning over jordbruksavtalen
har ingen særskilt innretning knyttet til økologisk produksjon.
Forslagsstilleren mener at en betydelig større andel av midlene
som avsettes til forskning over Landbrukets utviklingsfond, bør
gå til forskning knyttet til økologisk jordbruk. Formålet bør være
å utvikle økologiske produksjonsmetoder og å styrke overføringsverdien
til konvensjonelt landbruk. Samtidig bør regjeringen sørge for at
det tilbys et helhetlig undervisningstilbud i økologisk landbruk
på flere utdanningsinstitusjoner enn i dag og øke andelen av dagens
agronomutdanning som er rettet mot økologisk landbruk.
Forslagsstilleren vil understreke at hele landbrukspolitikken
skal ha samme målsettinger som økologisk produksjon, nemlig lavere
klimagassutslipp, minimering av bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler
og stans i utarming av jord, stans i tap av biologisk mangfold,
økt ressurseffektivitet og bedre dyrevelferd. Andelen heløkologisk
jordbruk er viktig delvis for å være i front av denne utviklingen
og delvis for å utvikle synergieffekter, teknologi, metoder og markeder
som kan legge til rette for at også det konvensjonelle landbruket
hever miljøstandarden.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen legge
frem en egen sak om hvilke tiltak den vil gjennomføre for å innfri Stortingets
vedtak om minst 15 pst. økologisk produksjon og forbruk innen 2020,
og en tidsplan med ansvarfordeling for gjennomføringen.
2. Stortinget ber regjeringen endre innretningen på jordbruksoppgjørene
for å sikre økt omlegging til og produksjon av økologisk mat, herunder
økte produksjonstilskudd for økologisk drift inkludert økt grovfôrtilskudd,
samt en vesentlig økning av utviklingsmidlene til økologisk landbruk.
3. Stortinget ber regjeringen sikre at minst 15 pst. av
matforbruket i offentlig sektor er økologisk i løpet av 2017 og
minst 30 pst. innen 2020.
4. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en flerårig
markedsføringskampanje for å øke kunnskapen om og etterspørselen
etter økologisk mat.
5. Stortinget ber regjeringen fjerne kontrollgebyret for
økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter
fra og med 2017.
6. Stortinget ber regjeringen avvikle merverdiavgiften på
økologiske matvarer.
7. Stortinget ber regjeringen i den varslede landbruksmeldingen
utrede muligheten for omstillingsprogrammer som tar sikte på å etablere
større sammenhengende områder med økologisk produksjon som kan forenkle
distribusjonen og styrke lokale merkevarer.
8. Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å sette
et krav om at avansen som tas i butikken på økologiske varer, ikke
er høyere enn avansen på tilsvarende konvensjonelle varer.
9. Stortinget ber regjeringen gjeninnføre en kompensasjon
for økonomisk tap ved omlegging til økologisk drift som minst tilsvarer
nivået på omleggingstilskuddet, for eksempel ved å gjøre arealtilskuddet
som er etablert for 2. og 3. karensår gjeldende fra og med 1. karensår.
10. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med næringen
vurdere hvordan dyrevelferd og miljøstandard for økologisk jordbruk
kan videreutvikles som spydspiss for landbruket.
11. Stortinget ber regjeringen arbeide for at en økt andel
av midlene som avsettes til forskning over Landbrukets utviklingsfond,
går til forskning knyttet til økologisk jordbruk og øremerkes til dette
formålet.
12. Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis et helhetlig
undervisningstilbud i økologisk landbruk på flere utdanningsinstitusjoner
enn i dag og øke andelen av dagens agronomutdanning som er rettet
mot økologisk landbruk.
14. juni 2016