Til Stortinget
For forslagsstillerne er barns oppvekst samfunnets aller viktigste
investering. En tidlig og trygg tilknytning til gode omsorgspersoner
utgjør grunnlaget for god helse gjennom hele livsløpet. Derfor er
det et hovedmål for forslagsstillerne å legge til rette for at barn
sikres best mulige oppvekstforhold både når de er hjemme, i barnehage,
på skole og i fritiden. Mennesker vokser og trives når de kan velge
yrker eller roller som er i samsvar med personligheten deres. Derfor
må målet med barnehagen og skolen være å gjøre barn rustet til resten
av livet. Det er viktig å gi barna engasjement for eget liv. Selv
om den store majoriteten har en god oppvekst, er det noen som likevel faller
utenfor. En økende andel unge sliter også med psykiske plager. Ved
å hjelpe og bevisstgjøre foreldre tidlig på hva som er god omsorg,
samt å tilrettelegge for at alle barn får gå i barnehager og på
SFO-ordninger av god kvalitet uavhengig av foreldrenes økonomiske
situasjon, kan en sikre disse barna bedre livskvalitet og sosial
mobilitet langt utover de første leveårene.
Skolefritidsordningen (SFO) ble etablert på slutten av 1980-tallet
og da som erstatning for såkalte fritidshjem, som mange steder var
en løsning for tilsyn av barn på de laveste alderstrinn i skolen
i tidsrommet før og etter normal skoletid, mens foreldre og foresatte
var på jobb. I forbindelse med Reform 97 fattet Stortinget vedtak
om å etablere en nasjonal ordning. Denne er i dag lovfestet i opplæringsloven § 13-7
hvor det framgår at kommunene er pliktige til å ha et tilbud om
en skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.–4. årstrinn
og for barn med spesielle behov opp til 7. årstrinn.
Opplæringsloven slår også fast at ordningen først og fremst skal
gi barn omsorg og tilsyn og dernest legge til rette for lek og kultur-
og fritidsaktiviteter.
Skolefritidsordningen er i all hovedsak finansiert gjennom foreldrebetaling,
og det er de enkelte kommunestyrer som fastsetter prisen i den enkelte
kommune. Svært få kommuner har moderasjonsordninger knyttet til
inntekt, og prisen varierer mye fra kommune til kommune. Et lite
flertall kommuner har en form for søskenmoderasjon, men også dette
er helt frivillig. En kommune som Oslo har f.eks. moderasjon knyttet
til inntekt, men ikke søskenmoderasjon.
Ifølge Statistisk sentralbyrå varierte foreldrebetalingen for
20 timer per uke fra 600 til 3 144 kroner per måned i 2015. Snittpris
for hele landet er 2 335 kroner ifølge Grunnskolens Informasjonssystem.
Det er intet grunnlag for å fastslå at variasjon i pris reflekterer
innhold og kvalitet i SFO-ordningen. Enkelte steder fungerer SFO-ordningen
(AKS i Oslo) utmerket, har ansatte med god faglig kompetanse, gode
lokaliteter, et godt innhold og er integrert i et godt samspill
med skole, foreldre og fritidsaktiviteter som kulturskole, lokalt
idretts-, kultur- og organisasjonsliv. Andre steder framstår SFO-ordningen
mer som ren oppbevaring og hvor det er en klar hovedvekt av ansatte
som er ufaglærte.
Barneombudet har flere ganger uttalt seg svært kritisk til SFO-ordningen:
«Burhøns er bedre beskyttet enn SFO-barn», i en artikkel i VG i
2009, og «SFO er på vei til å bli en oppbevaringsplass for barn»,
i en artikkel i Aftenposten i 2011.
Omtrent tre fjerdedeler av skolebarna under 10 år benytter seg
av skolefritidsordningen. I 2015 var det om lag 160 000 barn som
gikk på SFO. Oppslutningen om tilbudet synker betydelig med alder.
Mens det er rundt 50 000 barn i hvert av de laveste trinnene, synker
deltakelsen til 20 000 barn i fjerde trinn. Det er bare rundt 1 700
barn i 5.–7. trinn som benytter tilbudet om SFO, med de rammer som
er bestemt i opplæringsloven. Grunnen til synkende deltakelse etter alder
har etter forslagsstillernes syn selvfølgelig å gjøre med barns
modenhet og egnethet til å være uten voksnes oppsyn, men også med
at mange barn på 3. og spesielt på 4. trinn, opplever innholdet
i skolefritidsordningen som lite interessant, relevant og stimulerende.
Det er også en kjensgjerning, og etter forslagsstillernes syn
et problem, at svært mange ansatte i skolefritidsordningen er ufaglært.
Ifølge de siste tallene fra Grunnskolens Informasjonssystem var
det 12 000 ansatte i SFO på landsplan uten relevant utdannelse.
Intensjonene og målene med skolefritidsordningen er relativt
omfattende. Samtidig er de konkrete kravene til skolefritidsordningen
få. Det er ikke fastsatt nasjonale kvalitetskrav til skolefritidsordningen, verken
med hensyn til bemanning, kompetanse, innhold eller arealer. Føringene
for SFO slik de kommer til uttrykk i stortingsmeldinger og andre
styringsdokumenter, er av generell karakter og gir kommunene stor
lokal frihet til å utforme virksomheten og innholdet i SFO. Forslagsstillerne
er for stor grad av kommunal frihet, men mener likevel at det må
utarbeides konkrete nasjonale retningslinjer for hva dette tilbudet
skal inneholde.
Det er etter forslagsstillernes syn uomtvistelig slik at pris
på oppholdsbetaling virker ekskluderende på de barn som aller helst
burde være omfattet av tilbudet.
Pilotprosjekter viser at gratis eller inntektsdifferensierte
SFO-satser resulterer i en stor økning i antall elever som benytter
seg av tilbudet. Proba samfunnsanalyse har evaluert forsøksordningen
med gratis deltidsplass i AKS for elever på 1. til og med 4. trinn
ved Mortensrud skole, som startet opp høsten 2013 og vil vare ut
skoleåret 2016/17. Mortensrud skole har tidligere vært preget av
lav deltakelse i AKS. I skolekretsen er det en høy andel elever
med innvandrerbakgrunn og en stor andel personer med sammensatte
levekårsutfordringer.
Delrapporten fra Proba samfunnsanalyse viser bl.a. følgende funn:
Skoleåret før forsøket deltok 30 pst.
av elevene i 1. til 4. klasse ved Mortensrud i AKS. Høsten 2014
deltok 99 pst., og i april 2015 deltok 92 pst.
95 pst. av foreldrene oppgir at barna trives i AKS. 90 pst.
oppgir at barna får nye venner og 98 pst. svarer at barna får delta
i morsomme aktiviteter. Foreldrene forteller at barna får opplevelser
i AKS som foreldrene ellers ikke ville ha mulighet til å gi dem.
Intervjuer med barna gir inntrykk av at barna finner sammen
på tvers av språk- og landbakgrunn, og at barna i hovedsak snakker
norsk når de leker.
Et spesielt moment med aktivitetene på AKS Mortensrud er at de
tar utgangspunkt i temaene det undervises i på skolen. Om lag 90
pst. av foreldrene oppgir at de tror barna blir bedre på skolen
av å delta i AKS.
Et annet moment er at barn av dårlige betalere stenges ute fra
SFO mange steder. En gjennomgang NRK gjorde i januar 2015 viste
bl.a. at 40 barn i Trondheim det foregående halve året hadde mistet plass
i SFO på grunn av manglende betaling.
Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn dagens SFO bør endres
til Aktiv fritidsordning (AFO) for å rette oppmerksomheten mot aktivitetsinnholdet. Slik
kan det få et tydeligere mandat som aktivitetsarena, hvor alle barneskoleelever
uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn kan få delta i aktiviteter
av blant annet kunstnerisk, kulturell og sportslig art. Etter forslagsstillernes
syn må det også være mulighet for å inkludere leksehjelp i SFO/AFO,
og legge til rette for deltakelse i typiske fritidsaktiviteter med
liten eller ingen kostnad. I tillegg bør deler av tilbudet være
læringsstøttende – altså bidra til å styrke elevenes akademiske
kompetanse, men med en lystbetont innfallsvinkel, rotfestet i lek
og mestring. Et viktig element er at det må utarbeides statlige
rammeplaner som setter krav til innholdet og kompetansen i SFO/AFO,
integrere frivillighet, ernæring og kunst-, kultur- og idrettstilbud
i ordningen, basert på lokale premisser og ressurser, som et supplement
til fritidstilbudene utenfor SFO/AFO.
Forslagsstillerne er videre av den oppfatning at det er helt
nødvendig å styrke kompetansen hos dem som arbeider i SFO/AFO. Det
må være et mål at det alltid skal være pedagogisk personale til
stede, aktivitetsskolepedagogikk-utdanningen må utvides, og på sikt
må det innføres et slikt utdanningskrav for SFO/AFO-ledere. Forslagsstillerne
vil også gi insentiver som fører til at flere velger å ta aktivitetsskolepedagogikk-utdanning
og belønne SFO/AFO som har ansatte med aktivitetsskolepedagogikk-utdanning.
Forslagsstillerne ønsker også å åpne for et større mangfold i
organiseringen av SFO/AFO, bl.a. med prøveordninger om SFO/AFO-lignende
tilbud som en integrert del av skolehverdagen (f.eks. SFO/AFO-midttime)
og ha forsøksordninger med utvidet AFO-tilbud til og med 7. klasse.
Forslagsstillerne ønsker også å gi barn fra lavinntektsfamilier
gratis SFO/AFO etter skoletid, og differensiere priser opp til en
makspris for dem med høyest inntekt. I så måte viser forslagsstillerne
til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2016 vedtok at
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2016 utrede forslag om differensiert oppholdsbetaling i SFO/AKS
etter modell fra barnehagene.»
I forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2016 skriver regjeringen
at
«Regjeringen har ikke nå et tilstrekkelig utredet anslag for
budsjetteffekten av en ordning med inntektsgradert foreldrebetaling
i SFO. Regjeringen vil utrede dette videre og tar sikte på å komme
tilbake til saken i forbindelse med fremleggelsen av budsjettforslaget
for 2017».
Forslagsstillerne imøteser dette og forutsetter at regjeringen
kommer med et forslag til en inntektsgradert foreldrebetaling uavhengig
av dette forslaget til en helhetlig endring av dagens SFO-ordning.
Forslagsstillerne innser at det er et til dels omfattende arbeid
som må gjøres for å endre dagens SFO-ordning til den modell som
forslagsstillerne ønsker. Bl.a. må opplæringsloven – og trolig flere
andre lover – endres, og enkelte elementer vil ha betydelige budsjettmessige
konsekvenser. Forslagsstillerne vil derfor foreslå at regjeringen
i første omgang legger fram en stortingsmelding med en helhetlig
gjennomgang av dagens SFO-ordning med den hensikt å foreslå endringer
i den retning forslagsstillerne peker på.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding med
en helhetlig gjennomgang av dagens SFO-ordning med den hensikt å
endre dagens ordning til en Aktiv fritidsordning (AFO) og styrke
kvaliteten i tilbudet.
17. juni 2016