Til Stortinget
Finansdepartementet ba i brev av 16. februar 2016 Skatteetaten
om å utrede forslag til ny kontorstruktur for etaten. Fra regjeringens
side ble det lagt klare føringer på at forslaget skulle innebære
færre og større kontorenheter.
Rapporten fra Skatteetaten ble oversendt Finansdepartementet
1. juni 2016. I den foreslås det en reduksjon i antall kontor fra
dagens 107 til 53. 564 medarbeidere vil bli direkte berørt ved at
kontoret de arbeider på, blir lagt ned. Det er grunn til å anta
at omtrent halvparten av de berørte medarbeiderne ikke har mulighet
til å dagpendle til en av de nye foreslåtte kontorstedene.
Skatteetaten har siden regjeringsskiftet i 2013 hyppig vært utsatt
for regjeringens nye måte å drive omstilling på. Skatteetaten har
siden 2013 mottatt flere oppdragsbrev fra Finansdepartementet. Regjeringen
har gjennomgående bedt Skattedirektoratet utarbeide forslag til
gjennomføring av regjeringens politikk med korte tidsfrister. Det
er også tilfellet med denne prosessen. Arbeidet ble påbegynt i 2015,
men på grunn av forslaget om statliggjøringen av de kommunale skatteoppkreverne
ble arbeidet stoppet høsten 2015. Arbeidet ble så tatt opp igjen
i februar 2016 da Stortinget for andre gang hadde gjort det klart
at det ikke støttet regjeringens forslag om å statliggjøre de kommunale
skatteoppkreverne.
I oppdragsbrevet legges det til grunn at ny kontorstruktur skal
utarbeides på bakgrunn av følgende kriterier:
Etterlevelseshensyn
Tjenestetilbud og tilgjengelighet for viktige brukergrupper
Størrelsen på fagmiljøene
God regional fordeling av arbeidsplasser
Effektiv ressursbruk
Rettssikkerhet og likebehandling
Disse kriteriene gir i seg selv ingen klar retning når det gjelder
størrelse og antall kontorer, men kan vektlegges til å understøtte
alt fra to større kontorer til to hundre mindre kontorer. Likevel
er kriteriene brukt med en klar målsetting om å legge ned kontorer.
Hensyn som taler for å opprettholde mindre kontorer, er ikke vektlagt.
Dersom Skatteetatens forslag blir gjennomført, vil store deler
av Norge være uten skattekontorer. Dette gjelder spesielt innlandet.
Dette er områder preget av mye sesongarbeid og utenlandsk arbeidskraft.
Rapporten legger opp til ambulerende virksomhet for å ta lovpålagte
ID-kontroller, men det er ikke sagt noe om omfanget, kostnaden eller
hyppigheten av slike tiltak. Det er lite trolig at sesongarbeidere
vil bruke en hel arbeidsdag på å reise 3–4 timer hver vei for å
ta en ID-kontroll når de kun arbeider over en kortere periode. Dermed
kan man forvente dårligere kontroll med utenlandsk arbeidskraft
i deler av landet som følge av forslaget til ny kontorstruktur.
Skatteetaten legger ikke opp til likebehandling for brukere som
av ulike årsaker har behov for å oppsøke et skattekontor. Om lag
750 000 personer oppsøker per i dag skattekontorene personlig. Dette
er særlig utenlandske statsborgere og lavinntektsgrupper. I tillegg
oppsøker mange Skatteetatens publikumsmottak når det skjer endringer
i livet, som anskaffelse av første skattekort, inngåelse av ekteskap,
barn og så videre. Forslagsstillerne mener at disse gruppene fortsatt
bør ha muligheten til å oppsøke et skattekontor i rimelig nærhet
fra der de bor og arbeider.
Forslagsstillerne mener at arbeidet med å forhindre omfanget
av svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet vil få store utfordringer
dersom forslaget til ny kontorstruktur vedtas. Forslagsstillerne
frykter at de store aktørene i sentrale strøk vil være mer prestisjetunge
kontrollobjekter enn mindre aktører i distriktene. Dette vil et
kriminelt arbeidsliv raskt kunne tilpasse seg, noe som vil medføre
at man igjen må gjøre noe med Skatteetatens tilstedeværelse. Dette
vil kunne føre til flere kostbare omorganiseringsprosesser som kan
unngås dersom den nåværende kontorstrukturen bevares.
Det er ikke foretatt en samfunnsøkonomisk analyse i forbindelse
med denne rapporten. Det legges opp til en innsparing på mellom
fem og ti prosent sammenlignet med dagens eiendomsutgifter. Risikoanalysen
er imidlertid mangelfull ettersom den ikke tar tilstrekkelig hensyn
til faren for fall i produksjonen ved omstilling, både fordi god
kompetanse (spesielt innenfor fastsettingsområdet på skatt og avgift)
kan bli presset ut i arbeidsledighet eller tidlig pensjon og fordi
det tar tid å rekruttere og lære opp ny arbeidskraft. Lavere produksjon
vil også bety dårligere kontroll av selvangivelsen, mva-oppgaver,
o.l., noe som også har en samfunnsøkonomisk kostnad.
Forslagsstillerne mener at Skatteetaten som en stor statlig arbeidsgiver
har et ansvar for å opprettholde arbeidsplasser i distriktene. Dagens
kontorstruktur fungerer godt, og regjeringen har etter forslagsstillernes
mening ikke klart å sannsynliggjøre at en hastig bestemt og kostbar
omorganiseringprosess vil gjøre etaten mer effektiv eller tjenestene
bedre. Skattekontorene som er nå foreslått videreført, er i stor
grad lagt til de mest sentrale strøk av landet.
Forslagsstillerne vil i denne forbindelse vise til avtalen inngått
mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og Venstre
i forbindelse med enigheten om nytt inntektssystem for kommunene
våren 2016, der de tre partiene ble enige om en såkalt strategi
for utflytting av statlige arbeidsplasser. Selve innholdet i denne
strategien er ennå ikke fremlagt, men forslagsstillerne mener at
det svekker strategiens troverdighet betydelig at regjeringen fortsetter sin
sentralisering av statlige og andre offentlige arbeidsplasser med
uforminsket styrke i påvente av at strategien skal legges fram.
Skatteetaten har ansvaret for finansieringen av velferdsstaten
Norge. Dette er en viktig oppgave som medfører at det bør være i
samfunnets interesse at lokaliseringen av statlige skattekontorer
blir besluttet etter en bred politisk debatt hvor beslutningen tas
av Stortinget, ikke av Finansdepartementet.
Forslagsstillerne mener videre at det må gjennomføres en samfunnsøkonomisk
analyse som viser ringvirkningene ved å sentralisere 564 offentlige
arbeidsplasser i Distrikts-Norge. I denne analysen må det inngå
en vurdering av risikoen omorganiseringen medfører når det gjelder
Skatteetatens evne til å gjennomføre sitt samfunnsoppdrag. Analysen
bør også belyse hvilke fordeler dagens desentraliserte kontorstruktur
medfører, samt en utredning av hvordan moderne kommunikasjonsteknologi
kan brukes for å veie opp for eventuelle ulemper med flere og mindre kontorsteder.
Beslutningsgrunnlaget fremstår i dag som for svakt, og beslutningen
bør underbygges med mer konkret informasjon om økonomiske innsparinger. Regjeringen
må i tillegg vurdere hvilke regelverksendringer og investeringer
i systemutvikling som vil kreves for at Skatteetaten skal oppnå
målene som rapporten oppstiller.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen legge
frem saken om omorganisering av Skatteetatens kontorstruktur for
Stortinget.
2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en samfunnsøkonomisk analyse som viser de samfunnsøkonomiske
konsekvensene av å sentralisere 564 offentlige arbeidsplasser i
Distrikts-Norge, og med en redegjørelse for hvordan den foreslåtte
omorganiseringen harmonerer med regjeringens bebudede strategi for
utflytting av statlige arbeidsplasser.
17. juni 2016