Dagens regelverk er uklart

Grensesnittet mellom petroleumsnæringen og maritim aktivitet betyr at fartøyene og aktivitetene beveger seg inn og ut av forskjellige regelverksregimer. På en flyterigg er alle aktiviteter omfattet av arbeidsmiljøloven, uansett aktivitet. På fartøy er det annerledes. For oljearbeideren betyr dette at idet han går om bord på et fartøy, er han ikke lenger omfattet av arbeidsmiljøloven ettersom mange av aktivitetene i seg selv ikke defineres som petroleumsaktivitet. Samtidig er han heller ikke maritimt personell, så han er som utgangspunkt heller ikke omfattet av noe maritimt regelverk og derfor utenfor Sjøfartsdirektoratets ansvarsområde. Det blir uklart hvem som er tilsynsmyndighet og om arbeidsmiljøloven i det hele tatt gjelder. Dette gjelder når fartøyet er norskregistrert.

Forholdene kompliseres ytterligere når mange av fartøyene er registrert i skatteparadis som f.eks. Panama, Bahamas eller Vanuatu. Hullene i regelverket utnyttes når selskaper skal organisere arbeidet sitt. Den norske delen av selskapet prosjekterer arbeidet på vegne av oljeselskapet. Den utenlandske delen ivaretar konsernets rederifunksjoner og ofte operasjonell styring med prosjektet. De ansatte har sin arbeidsgiver i et bemanningskontor i f.eks. Singapore.

Arbeidstakeren er da, som eksempel, bosatt i Norge, Storbritannia eller Polen mv., mobilisert via Storbritannia, i arbeid på norsk sokkel, på et skip registrert i Bahamas. Arbeidskontrakten er da regulert av Singapores myndighet, mens tilsynet med sikkerhetslovgivning ligger i skatteparadiset skipet er registrert i. Regelverket har med andre ord ikke klart å følge denne utviklingen med tanke på de grunnleggende prinsipper i petroleumsloven og arbeidsmiljøloven. Resultatet er at oljearbeidere på disse fartøyene, på oppdrag på norsk sokkel, mister grunnleggende rettigheter og arbeidsmiljølovens beskyttelse. Konsekvensen kan være flere ukers skift, lange vakter og arbeid om natten. De kan arbeide på rene ringevaktkontrakter, uten fast ansettelse og uten de rettigheter som en i dag tar som en selvfølge i norsk arbeidsliv. De våger ikke si fra om kritiske sikkerhetsforhold i frykt for å miste arbeidet eller for ikke å få neste oppdrag. Noe så fundamentalt i norsk arbeidsliv som verneombud er utelukket på mange av fartøyene. Flere beskriver en fryktkultur for rapportering.

Et økende problem som må løses politisk

Oljearbeidere på norsk sokkel går med andre ord inn og ut av lovverk, alt etter om arbeidet deres er på en rigg eller skip. De går også inn og ut av tilsyn. Videre ser man at arbeid som man tidligere trengte en rigg for å utføre, i dag godt kan gjøres fra skip. Arbeid flyttes med andre ord ut av norsk lovverk og tilsyn.

I dag er det mer enn 1 000 undervannsbrønner som står for over 50 prosent av norsk olje- og gassproduksjon. Den industrielle aktiviteten stemmer ikke overens med hensyn til vernelovgivning. Dette er aktivitet som kommer til å være med i hele oljefeltets levetid, inkludert plugging av brønner og demonteringer av installasjoner. Oljearbeiderne om bord i skip er med andre ord en sentral del av arbeidsmarkedet i petroleumsvirksomheten.

Forslagsstillerne mener at regelverket på området pr. i dag ikke er oppdatert i tråd med den utvikling industrien har hatt de siste 25 årene. Petroleumsloven (§ 9-1 om sikkerhet) og arbeidsmiljøloven (§ 1-1 om formål) har dessuten nedfelt en intensjon om at det skal skje en utvikling på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet i takt med den teknologiske (og sosiale) utviklingen i samfunnet for øvrig.

Petroleumstilsynet bør være den sentrale tilsynsmyndigheten i petroleumsvirksomheten med ansvar for helheten. Én sentral tilsynsmyndighet vil medføre tydeligere ansvarsområder, et helhetlig påse-ansvar hos operatørene, et tydelig og omforent kontaktpunkt for arbeidstakerne og ikke minst en helhetlig risikohåndtering av den aktivitet som utføres.

Forslagsstillerne – med henvisning til den teknologiske utvikling som har vært i petroleumsindustrien og forventet aktivitet i fremtiden – ber derfor regjeringen om å endre regelverket ved forskriftsendring. Aktivitet utført fra fartøy, i tilknytning til petroleumsvirksomhet, som ikke har en utpreget maritim karakter, må omfattes og reguleres av norsk arbeidsmiljølov.

Forskriften må ha samme saklige og geografiske virkeområde som arbeidsmiljøloven § 1-2, jf. § 1-3 og petroleumsloven § 1-4 flg. med tilhørende forskrifter, slik at den kommer til anvendelse på vedkommende aktivitet.