Bakgrunn

Mat og god nok tilgang til mat er en sentral del av et lands beredskap. Ved Stortingets behandling av jordbruksmeldingen, Meld. St. 11 (2016–2017), ble matsikkerhet og beredskap tatt inn som et overordnet hensyn for jordbrukspolitikken i innstillingen fra næringskomiteen, jf. Innst. 251 S (2016–2017). Urolige tider gir behov for å satse på alle deler av landets beredskap.

I forslag til statsbudsjett for 2014 hadde regjeringen Stoltenberg II lagt inn penger til en startbevilgning for å etablere beredskapslagring av matkorn i Norge. Da regjeringen Solberg tok over i oktober 2013, ble forslaget tatt ut av budsjettet.

Den 6. februar 2018, ved behandling av Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nils T. Bjørke, Heidi Greni, Geir Pollestad og Marit Knutsdatter Strand om styrket beredskap gjennom et sterkere jordvern og beredskapslagring av matkorn (jf. Dokument 8:33 S (2017–2018) og Innst. 112 S (2017–2018)), gjorde Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn.»

Ved behandling av statsbudsjettet for 2020 la Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti bort dette forslaget.

Selv om matforsyningen under den pågående pandemien til nå har gått som normalt, er dette en viktig påminnelse om hvor sårbart landet er. Det har også kommet frem at beredskapslagring av mat knapt finnes i Norge.

Det er blitt gjennomført en rekke utredninger om behovet for beredskapslagring. Hovedutfordringene med disse utredningene er at de legger som premiss at verdenshandelen går sin gang. Det tas ikke hensyn til det forhold at kun en liten andel av maten som produseres i verden, bys ut på verdensmarkedet. Det tas heller ikke hensyn til at i en krisesituasjon vil ethvert land prioritere sine egne innbyggere. Forslagsstillerne mener også det er uetisk å basere nasjonal beredskap på å kjøpe mat fra fattigere land ved en krise.

Matvareberedskap er avgjørende for Norge i en krisesituasjon. Selv om Norge i en normalsituasjon har et velfungerende handelssystem, må man være forberedt på at handelssystemet i kortere eller lengre perioder ikke fungerer optimalt.