Bakgrunn
Det er fellesskapets ansvar å
beskytte utsatte barn og sørge for at alle barn får vokse opp i
trygge omgivelser og får hjelp i tråd med sine behov. Utviklingen
av barnevernet må være basert på barnas beste, ikke på økonomiske
motiv. Forslagsstiller mener at man ikke kan overlate omsorgen for
de mest sårbare barna og ungdommene til profittsøkende selskaper.
Kommersialiseringen
av barnevernet fører til fragmentering og konkurranse framfor samarbeid.
Barna med de mest sammensatte behovene risikerer å få dårligst hjelp.
De trenger helhetlig, tverrfaglig og langsiktig hjelp. Anbudskonkurransen,
som gir priskonkurranse, må byttes ut med et system som setter barnas
behov i fokus, og som sikrer vilkårene for dem som gjør jobben for sårbare
barn og unge. Landsforeningen for barnevernsbarn, Ideelt barnevernsforum,
Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og For Velferdsstaten skrev i
Dagsavisen 28. mai 2018:
«Konkurranse har
overtatt for samarbeid, forretningshemmeligheter forhindrer deling
av kompetanse og erfaring og anbudsbyråkratiet vokser i omfang.
Vi erfarer dessuten at økonomiske ofte trumfer faglige hensyn og
barns faktiske behov.»
Og de legger til:
«Barnevernet må sette
barnas behov foran noen enkelteieres ønske om store fortjenester.»
Dette er forslagsstiller
enig i.
Regjeringen i Danmark
varsler nå at de vil stanse profitt fra barnevernstjenester, slik
at penger bevilget til barnevern går til kvalitet. De vil gi de
kommersielle aktørene tilbud om tid til å legge om. Ekstrabladet
i Danmark skriver at regjeringen legger opp til «helt at fjerne muligheden
for, at private kan tjene penge på sociale tilbud til udsatte børn,
unge og voksne, som hører under socialtilsynene». Forslagsstiller
mener også Norge må sette en stopper for at penger som er bevilget
til sårbare barn, tas ut som privat profitt.
Til tross for at
det er et offentlig ansvar å ta seg av utsatte barn, og at de ideelle
aktørene var først ute, drives en større del av den private barnevernssektoren
nå av kommersielle aktører. I 2018 var den kommersielle andelen
av den samlede kapasiteten i barnevernsinstitusjonene 48 prosent.
Per 31. desember 2019 var ifølge Riksrevisjonen (Dokument 3:7 (2019–2020)
Riksrevisjonens undersøking av om statlege barnevernsmyndigheiter
sikrar det beste for barn i barnevernsinstitusjonar) totalt 774
barn plassert i barnevernsinstitusjoner. 498 av barna var plassert
i private barnevernsinstitusjoner, mens 276 barn var plassert i
statlige barnevernsinstitusjoner.
I Oslo Economics’
rapport til regjeringen, Analyse av konkurranseforholdene i markedene
for tiltak og tjenester til statlig og kommunalt barnevern, OE-rapport 2019-43,
beskriver konsulentselskapet at faren for markedssvikt i barnevernet
er stor (s. 50):
«Vurderingen vår
er som følge av ovenstående at faren for markedssvikt ved kjøp av
tiltak og tjenester til kommunalt og statlig barnevern er stor.
Dette innebærer at de identifiserte konkurranseforholdene og leverandørenes
tilpasninger gir opphav til utfordringer med å nå målene om et godt
og effektivt barnevern. Det er stor fare for at måloppnåelsen i
barnevernet i dag er svekket på grunn av markedssvikten, og at det
er fare for ikke effektiv ressursbruk i barnevernet.»
Oslo Economics oppgir
mulige årsaker til dette:
«Når private leverandører
skal hjelpe barnet kan de, avhengig av hvorvidt innkjøperen slipper
dem til, være med på å påvirke valget av tiltak. Ut ifra økonomiske motiv
kan de da være fristet til å promotere de tiltakene som gir leverandørene
best økonomisk resultat.»
De skriver videre:
«I dagens avtaleregime
i og utenfor rammeavtale, der tiltakene utenfor rammeavtalene har
høyere lønnsomhet, kan leverandørene også ha interesse i å påvirke innretning
av tiltak slik at de ikke havner på rammetiltaksplasser.» (s. 43)
Rapporten Riksrevisjonens
undersøking av om statlege barnevernsmyndigheiter sikrar det beste
for barn i barnevernsinstitusjonar viser at behovene til flere barn ikke
blir godt nok kartlagt ved valg av barnevernsinstitusjon, og at
flere barn ikke blir godt nok fulgt opp. Det er heller ikke alltid
ledige plasser som er tilpasset behovene barna har. Rapporten viser
også at de totale kostnadene til barnevernsinstitusjoner har økt
med 31 prosent fra 2016 til 2019, til tross for at antall barn som
blir plassert, har vært stabilt. Det er særlig kostnaden ved enkeltkjøp
i private institusjoner som trekker opp. Denne har økt med hele
130 prosent. Det offentlige barnevernet har over tid blitt bygget
ned, og mer av barnevernets totale kapasitet er lagt ut i anbudsprosesser.
Når et barn trenger en plass som ikke finnes eller dekkes av rammeavtalene,
må det offentlige barnevernet gjøre enkeltkjøp. Forslagsstiller
mener at Riksrevisjonens funn og nedgangen i offentlige plasser
understreker behovet for å bygge opp det offentlige barnevernet
og styrke bemanningen.
Riksrevisjonens rapport
og Oslo Economics’ konkurransegjennomgang viser at barn og ungdom
ikke får det tilbudet de trenger, og som de har krav på. Markedssystemet
fungerer ikke til barnets beste. Barnevernet jobber med barn og
familier i utsatte og sårbare livssituasjoner. Det er stor avstand
mellom kjøper og dem som er brukere av tjenestene i sin hverdag.
Regjeringen skriver i høringsnotatet Rammevilkår for private tjenesteytere
i barnevernet:
«Sammenliknet med
andre tjenesteområder er bruken av private tjenesteytere i barnevernet
lite regulert. Kvalitetssikringen av tjenestene er i stor grad overlatt
til den enkelte barnevernstjeneste og Bufetat i forbindelse med
anskaffelsesprosessene. Samtidig er barnevernet som tjenesteområde
kjennetegnet av særlig sårbare brukere og inngripende tiltak, med
særtrekk som gjør at det kan være krevende å kjøpe riktig selv ved
korrekte innkjøp.»
Barna, ungdommene
og familiene er ikke i en posisjon der de kan styre kvaliteten på
tjenestene de får. De er prisgitt innkjøpsprosesser som samfunnet
får stadig mer dokumentasjon på at ikke fungerer til deres beste.
Det offentlige har
ansvaret for at barn får den hjelpen de har krav på. I mange år
har de kommersielle aktørene vokst gjennom oppkjøp. Det er nå fire
store konsern som dominerer den kommersielle delen av barnevernet
– Aleris (Stendi), Humana, Team Olivia og Aberia. Tre av disse har
eierskap i utlandet med bindinger til internasjonale oppkjøpsfond.
Selskapene er i barnevernet for å tjene penger. Det er dokumentert
at profitten i sektoren er høy. De profittsøkende aktørenes mål
om å tjene penger står i konstant konflikt med mål om at alle penger
bevilget til barnevern skal gå til barnevern. Forslagsstiller mener
dagens organisering av barnevernet som marked ikke kan fortsette.
Systemet for å hjelpe de mest utsatte og sårbare barna i Norge skal
ikke legge til rette for privat berikelse.
Forslagsstiller mener
det er på tide at alle pengene bevilget til barnevern går uavkortet
til barnas beste og ikke til privat profitt.