Bakgrunn

Norge har en lang rekke statlige ordninger som bidrar til ulike former for støtte til norsk nærings- og samfunnsliv, som Enova, Nysnø og Innovasjon Norge. Som en følge av koronakrisen har Stortinget i tillegg vedtatt en rekke krisepakker. I både de statlige støtteordningene og krisepakkene er det ofte en uttalt forutsetning om at støtten ikke bare skal komme den direkte mottaker til gode, men også gi ringvirkninger som sikrer arbeidsplasser og aktivitet for norsk næringsliv. Likevel ser man stadig at slik støtte gis uten klare retningslinjer som sikrer disse ringvirkningene. Når midlene så skal brukes til å bestille oppdrag eller tjenester, går disse dermed ofte til utenlandske leverandører, og ringvirkningene uteblir.

Slik var det for eksempel da Stortinget vedtok krisepakker til norsk industri i juni 2020 (jf. Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020)). Under overskriften «Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting – få folk tilbake i jobb» ble det bevilget 110 mill. kroner til et nytt forskningsfartøy for Havforskningsinstituttet. Men tidligere i år ble det klart at oppdraget gikk til et nederlandsk verft, selv om også norske verft leverte kvalifiserte anbud.

Dette er et av svært mange lignende eksempler hvor Stortinget har bevilget penger med en tydelig forutsetning om at det skal skape økt aktivitet og sysselsetting i Norge, men hvor aktiviteten og sysselsettingen likevel havner i et annet land. Da fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen ble konfrontert med havforskningsskipet i et skriftlig spørsmål, svarte han at

«Havforskningsinstituttet opplyser at dei i den grad det er mogleg innafor regelverket for offentlege anskaffingar, har lagt til rette for at kontrakten skulle havne i Noreg.» (jf. Dokument nr. 15:1443 (2020–2021)).

Dette viser at dagens regelverk ikke er godt nok. Forslagsstiller mener derfor det er på tide å utforme et regelverk som sikrer at Stortingets forutsetninger om økt aktivitet og sysselsetting i Norge blir realisert.

Et slikt regelverk vil være særlig viktig når man nå skal skifte ut fergeflåten med nullutslippsfartøy. Her har norske verft tidligere vist at de har kompetansen som er nødvendig, og Fjellstrand verft bygget blant annet verdens første elektriske bilferge MF Ampere i 2014. Denne omleggingen, som er sentral for å nå de norske utslippsmålene, kunne med et annet regelverk ført til mye aktivitet og økt sysselsetting blant norske verft. I stedet ser man at skip som MF Bastø Electric blir bygget i Tyrkia. Når en nå skal gjennomføre en statlig finansiert omlegging av den norske fergeflåten, trenger man et regelverk som sikrer at støtteordninger, subsidier og krisepakker får de effektene som Stortinget har forutsatt, stopper subsidielekkasje og sikrer oppdrag til norske virksomheter.